Forsøksdyr hjelper oss til å forstå Alzheimers
Forsøk med dyr kan gi gode resultater når vi vil forstå Alzheimers og lære hvordan vi eventuelt kan bekjempe sykdommen, viser nye funn.
I Norge lever over 100.000 mennesker med Alzheimers sykdom. Alzheimers skader sentralnervesystemet. Når sykdommen kommer langt, er den svært ødeleggende, og vil som regel gjøre de rammede ute av stand til å klare selv. Både hukommelse, orienteringsevne og atferd endrer seg. Derfor er det så viktig for oss å forstå mer.
– Vi har vist at forsøk med dyr kan gi overførbare resultater til mennesker, sier Christiana Bjørkli.
Hun er doktorgradskandidat ved Sandvig-gruppen ved NTNU. Denne gruppen studerer hjernens evne til å tilpasse seg skader, og hvordan ulike metoder og modeller kan brukes i klinisk arbeid. Gruppen ledes av førsteamanuensis Ioanna og professor Axel Sandvig ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap.
Prekliniske studier gjøres i forkant av studier på mennesker. Som regel brukes ulike forsøksdyr. Mest vanlig er mus og rotter. Foto: Christiana Bjørkli, NTNU
Studier på dyr før mennesker
Nylig publiserte Bjørkli og kolleger en artikkel i Journal of Alzheimer’s Disease. Den tar for seg såkalte prekliniske studier av Alzheimers.
Dette er studier som gjøres i forkant av studier på mennesker. Som regel brukes ulike forsøksdyr. Mest vanlig er mus og rotter, fordi området i hjernene deres kalt medial temporallapper likner på menneskenes.
– Prekliniske studier brukes i dag i mindre grad i forskningen på medikamenter som kan brukes mot Alzheimers. Muligheten for å overføre resultater fra prekliniske forsøk til mennesker har vært begrenset. Teknikkene har heller ikke utviklet seg stort de siste årene, forklarer Bjørkli.
Men dette kan være i ferd med å forandre seg. Hun og kollegene har fått gode, overførbare resultater ved hjelp av en ny metode. Den viser at funn fra dyreforsøk kan gi verdifulle bidrag når vi skal forstå sykdommen og eventuelt finne nye behandlingsformer.
Genmodifiserte mus
Bjørkli og kollegene hennes har brukt genmodifiserte mus i forsøkene sine. Disse musene er avlet frem med Alzheimers.
Resultatene fra forsøkene på musene kan vi bruke når vi skal forstå sykdomsforløpet hos mennesker også. Foto: Christiana Bjørkli
– Vi har brukt en metode der vi ser at dyremodeller faktisk viser en lik sykdomsprosess som den vi ser hos mennesker, forklarer Bjørkli.
Resultatene fra forsøkene på musene kan vi altså bruke når vi skal forstå sykdomsforløpet hos mennesker også.
– Forsøksdyr kan altså gi oss gode svar på viktige spørsmål innenfor dette feltet, sier hun.
- Les også: Åtte myter om hjernen
Analyserer biomarkører
I den nye artikkelen beskriver Bjørkli og hennes kolleger en ny metode hvor de kan ta spinalvæskeprøver fra ventrikler i hjernen hos de genmodifiserte musene.
De så etter stoffer eller molekyler i disse væskeprøvene som er vanlige tegn på Alzheimers. Disse kalles biomarkører. Eksempler på disse er amyloid-β (Aβ) og tau.
Oppsett av utstyr under dyreforsøkene. Foto: Christiana Bjørkli, NTNU
– Vi måler biomarkører på samme måte som når pasienter med Alzheimers sykdom får diagnosen, forklarer Bjørkli.
De fant at biomarkørene i musemodellen de brukte viste likheter av forløpet til biomarkører funnet i menneskelige pasienter.
– Dermed har vi vist at denne modellen er et godt utgangspunkt før vi forsker videre på mennesker også, sier Bjørkli.
Metoden kan også brukes til å måle langtidsforandringer i andre sykdommer som leder til endrede proteinnivåer i spinalvæsken. Dette gjelder ulike sykdommer som bryter ned nervecellene i hjernen eller andre deler av nervesystemet.
Denne videoen viser mer om metoden og forsøkene. Den ble laget i samråd med Hjernerådet for forskningsdagene 2021.
Forskningen er finansiert av Samarbeidsorganet – Helse Midt-Norge RHF og Felles forskningsutvalg for St. Olavs hospital og Fakultet for medisin og helsevitenskap.
Referanse: Bjorkli C, Louet C, Flo TH, Hemler M, Sandvig A, Sandvig I. In Vivo Microdialysis in Mice Captures Changes in Alzheimer’s Disease Cerebrospinal Fluid Biomarkers Consistent with Developing Pathology. J Alzheimers Dis. 2021 Oct 29. doi: 10.3233/JAD-210715. Epub ahead of print. PMID: 34719495.
