Gründere vil ghostfishing til livs med ny teknologi
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.

En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Blue Impact startet som et miljøprosjekt i SINTEF. Nå blir det egen bedrift.
Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan først bli å finne på de nye skipene som nå blir testet i Trondheim.
Nylig fikk et internasjonalt forskerteam flere førerløse båter og undervannsfartøy fra ulike leverandører til å kommunisere og samarbeide i en og samme marine operasjon.
Ved NTNU bygges det små satellitter til havovervåkning. Sammen med droner, og fartøy på og under vann, vil informasjon kunne samles inn på en måte som aldri har blitt gjort før.
I framtida kan intelligente, trådløse bolter i vindmøller eller i romfart, gi beskjed når noe er galt. Dette vil kunne redusere menneskelig skader. I tillegg skal de smarte boltene være rimelige.
En helt ny type oppdrettsanlegg som likner mer på en langstrakt offshore-plattform enn et tradisjonelt oppdrettsanlegg, kan snart møte norske bølger.
Lukkede merder kan løse flere av utfordringene havbruksbransjen sliter med i dag. Men slike konstruksjoner må tåle kraftige bølger – både inni og utenfor. Nå testes teknologien i Skipsmodelltanken ved SINTEF i Trondheim.
Is som legger seg på vindturbiner og solceller er et problem. Men forskere og ingeniører er på sporet av en ny løsning.
Industri og forskere slår seg sammen for å finne ut hvordan de skal bygge offshore vindturbiner på opp mot 200 meters høyde.
Modelltestene av verdens første selvkjørende og elektriske containerskip foregår akkurat nå i Skipsmodelltanken. Om halvannet år skal skipet være klart til sjøsetting.
Norge satser på å være først ute med å ta i bruk ubemannede skip. Det vil gjøre skipstransporten grønnere, billigere og mer fleksibel.
Roboten ligner mest av alt en kjempeslange som snor seg gjennom vannet. Men denne slangen skal hjelpe til på store havdyp.
Fiskerne har landets farligste yrke. Nå skal de, i likhet med flyverne, få mulighet til å trene i en simulator.
Bedrifter som satser på forskning greier seg langt bedre i krisetider. De selger rett og slett mye mer.
Forskere fra Norge og Singapore samarbeider for å kunne bygge byer på havet og universitet under bakken.
400 elever deltok på Ocean Space Race i Havlaboratoriet i Trondheim. Flere av ungdommene blir så inspirert av konkurransen at de vil komme tilbake som studenter på teknologistudier.
Målet er å finne ut hvordan isen påvirker konstruksjoner, og omvendt, under de til tider svært tøffe forholdene i Arktis.
Hvordan kan fartøyer som ferdes i Arktis holde seg i ro når havisen presser dem i ulike retninger?
Samarbeid på tvers av bransjer må til for å utvikle ny teknologi.
Belønnet med førstepremie fra FN på 8,4 millioner kroner, får SINTEF lede pionerprosjekt som skal bringe solrike Nord-Afrika og Midtøsten et skritt nærmere soldrevne kystfartøyer.
Ved hjelp av innovative simuleringsverktøy kan alle delene av et skip testes samtidig og under ulike værforhold. Dette er starten på en ny æra innen skipsbygging, mener industrien.
Dynamisk posisjonering sørger for at et skip ligger i ro over et gitt punkt – selv i kraftig vind på røff sjø. 55 år etter at verdens første skip med dynamisk posisjonering ble sjøsatt, har forskere fått et eget fartøy med et DP-system der forskningen deres kan testes ut.
Trondheimsfjorden blir verdens første teknologiske tumleplass for førerløse fartøy som ferdes under, på og over vannoverflata.