Flom er dyrt, og kan være farlig. NTNU vil lage et katastrofe-dataspill som viser hvordan flom i de ulike kommuner vil arte seg. Dette kan gjøre det lettere for politikerne å skjønne konsekvensene av en flom i sitt område. – Kanskje blir de motiverte til å sette inn mottiltak, sier professor Oddbjørn Bruland.
Styrtregn og flom rammer oss stadig oftere. Skal vi klare å håndtere slikt, må byggenæringen mobiliseres og ny kunnskap tas i bruk – på alle nivåer i verdikjeden.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Alle sa «dette går ikke». Nå er forskere i ferd med å lage en type betong som vil spare miljøet for store CO2-utslipp.
Byggebransjen gjør sjelden mer enn nødvendig for å gjøre bygg mer energieffektive. Strengere regler må derfor til ved rehabilitering.
I tillegg har forskerne klart å øke effekten av solcellepanelet dramatisk med å gi det et eget kjølesystem.
Planlegging og bygging av veier og hus tar for lang tid. Det utgjør et samfunnsproblem i Norge. Men et nytt forskningsprosjekt har vist at tidsbruken kan halveres.
Selv Norge, som fyrer grønt, kan krympe Europas CO2-utslipp ved å bygge nullutslippsområder. Denne kuren kan også gi lavere vekst i nettleien.
Sementproduksjon står for hele syv prosent av klimautslippene på jorda. En ny hybrid teknologi gjør det enklere og billigere å fange og rense CO2 fra denne industrien. Og teknologien kan monteres på eksisterende anlegg.
Det er forskernes råd til norske borettslag som skal rehabilitere. Ambisiøs energioppgradering av boligblokker gir vesentlig lavere klimafotavtrykk enn enkel oppgradering, selv når utslipp fra materialproduksjonen er medregnet.
Ifølge ny forskning kan tretak bygges både lengre og flatere enn det som er anbefalt i dag. Det er en god klimanyhet.
Ikke bare pilegrimer tiltrekkes Nidarosdomen. Det gjør også forskere, som finner svar på uløste gåter som ligger i de gamle steinene og i arkitekturen.
Karoline Osnes sprenger vinduer. Det gir henne kunnskap om de beste vindusløsninger – i tilfelle en terrorsituasjon oppstår.
I dag regner det 20 prosent mer i Norge enn det gjorde for 100 år siden. Samtidig mangler byggenæringa gode verktøy som kan veilede i kampen mot fukt og råte.
Flytebroen over Bjørnafjorden er unik i internasjonal sammenheng og så avansert rent teknologisk at selv forskerne blir satt på prøve.
Mer nedbør har gitt tak med beplantning status som klimatiltak. Men hvor mye nedbør tar de egentlig opp, og finnes det alternativ? Norske forskere er på saken.
Forsøk viser at betong er mer solid enn antatt. Det åpner for flytende tunneler.
Forskere fra Norge og Singapore samarbeider for å kunne bygge byer på havet og universitet under bakken.
Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring – om EU-prosjekt med norsk deltakelse lykkes.
Redusert energibruk, bedre bomiljø og et arkitektonisk løft gjennom å kombinere nytt og gammelt? Fullt mulig. Forskere har oppskriften.
Digitale hjelpere inntar byggeplassen. Det gir bedre samarbeid og kortere byggetid.
Vi åpner vinduet, justerer termostaten og lar lyset står på. Det hjelper ikke hvor energieffektivt det bygges når brukerne gjør som de vil, ikke som de skal.
Norske byer vokser raskt, og områdene rundt flere av de største byene er snart tomme for naturlig materiale til asfalt og betong. Løsningen på det kan ligge i en lokal fjellknaus.
Lab-forsøk viser at trefiber vil fungere godt som isolasjon i bygninger i vårt klima. Det gir nå grønn industri i Norge.
