Troen på at veiprosjekter gir vekst og verdiskaping, er sterk. En ny studie viser at det oftest skjer i befolkningssterke områder i vekst. I spredtbygde strøk er det få tegn til at bedre veier kan snu tilbakegangen.
Skjerpede krav til lufttetthet gir færre skader fra luftlekkasjer og kondensering. Men andelen nedbørsskader øker, spesielt for kompakte flate tak og terrasser. Det viser en gjennomgang av skader på norske bygg de siste fire årene.
NTNU og SINTEF blir partnere i forskningssenteret NorthWind som skal utvikle konkurransedyktige havvindparker innen ti år.
Produksjon av materialer står for en stor andel av klimagassene. Om vi skal nå klimamålene, må vi lære oss å bruke materialene bedre.
Det bygges blokkleiligheter som aldri før i Norge, med en fortetting som kan gjøre det utfordrende å skape gode rom, inne og ute. Hva må til for å sikre bokvaliteten?
Å hindre at vann trenger inn i tunneler er en stor kostnadspost. Men det er mye penger å spare på tettingen, både for lommebok og miljø, dersom man er villig til å endre på dagens metoder.
Storflommen i Finnmark er en påminnelse om at vi må få forebygging av oversvømmelsesskader til å lønne seg for bygg- og infrastruktureiere.
Ifølge fagre løfter skulle bygging i offentlig regi fremskyndes under krisen for å redde fastlands-Norges hovedmotor, byggenæringen. Men trykket på gassen har uteblitt.
Store deler av vann- og avløpsnettet vårt er i dårlig forfatning. Det krever at vi setter fart på arbeidet med å skifte det ut. Derfor utarbeider SINTEF et brukervennlig verktøy for planlegging av denne jobben, tilpasset behovet til norske kommuner.
Noen tror staten sløser med både penger og tid når den investerer i noe stort. Men staten er faktisk slett ikke verst.
Se for deg at du hver morgen tar heisen femti etasjer ned i bakken for å gå på kontoret. Det blir hverdagen for tusenvis av mennesker i Singapore om få år. Men hva skal til for at det skal oppleves som både trygt og trivelig? Norske forskere har sett på saken.
Flom er dyrt, og kan være farlig. NTNU vil lage et katastrofe-dataspill som viser hvordan flom i de ulike kommuner vil arte seg. Dette kan gjøre det lettere for politikerne å skjønne konsekvensene av en flom i sitt område. – Kanskje blir de motiverte til å sette inn mottiltak, sier professor Oddbjørn Bruland.
Styrtregn og flom rammer oss stadig oftere. Skal vi klare å håndtere slikt, må byggenæringen mobiliseres og ny kunnskap tas i bruk – på alle nivåer i verdikjeden.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Alle sa «dette går ikke». Nå er forskere i ferd med å lage en type betong som vil spare miljøet for store CO2-utslipp.
Byggebransjen gjør sjelden mer enn nødvendig for å gjøre bygg mer energieffektive. Strengere regler må derfor til ved rehabilitering.
I tillegg har forskerne klart å øke effekten av solcellepanelet dramatisk med å gi det et eget kjølesystem.
Planlegging og bygging av veier og hus tar for lang tid. Det utgjør et samfunnsproblem i Norge. Men et nytt forskningsprosjekt har vist at tidsbruken kan halveres.
Selv Norge, som fyrer grønt, kan krympe Europas CO2-utslipp ved å bygge nullutslippsområder. Denne kuren kan også gi lavere vekst i nettleien.
Sementproduksjon står for hele syv prosent av klimautslippene på jorda. En ny hybrid teknologi gjør det enklere og billigere å fange og rense CO2 fra denne industrien. Og teknologien kan monteres på eksisterende anlegg.
Det er forskernes råd til norske borettslag som skal rehabilitere. Ambisiøs energioppgradering av boligblokker gir vesentlig lavere klimafotavtrykk enn enkel oppgradering, selv når utslipp fra materialproduksjonen er medregnet.
Ifølge ny forskning kan tretak bygges både lengre og flatere enn det som er anbefalt i dag. Det er en god klimanyhet.
Ikke bare pilegrimer tiltrekkes Nidarosdomen. Det gjør også forskere, som finner svar på uløste gåter som ligger i de gamle steinene og i arkitekturen.
Karoline Osnes sprenger vinduer. Det gir henne kunnskap om de beste vindusløsninger – i tilfelle en terrorsituasjon oppstår.
