Verden på vei mot 2,5 grader – det gjør ett grep i byggenæringen stadig viktigere
Om bygge- og anleggsbedrifter samhandlet litt mer digitalt, ville det alene gitt utslippskutt nok til å redde 2023-målet i Norges klimaavtale med EU.
Om bygge- og anleggsbedrifter samhandlet litt mer digitalt, ville det alene gitt utslippskutt nok til å redde 2023-målet i Norges klimaavtale med EU.
Kan vi bruke vannet i svømmebassenget til å lage strøm i en turbin, og så bruke bare litt av den strømmen til å lede vannet tilbake til bassenget igjen? spør en leser. Forsker svarer.
Modellforsøk av oppdrettsanlegg i basseng har gitt oss ny innsikt: De tekniske kravene til bransjen holder ikke mål. Rømningssikkerheten skal bli bedre med ny teknisk standard.
Digital infrastruktur på og langs veien vil bli stadig viktigere for trafikksikkerhet, effektivitet og miljøhensyn. Her må vi tenke langsiktig. Oppgradering i ettertid er kostbart.
Tre grep kan avverge ufred av “Sørenga-typen” om badeliv versus privatliv – konflikter som lett oppstår når havner forvandles til boligstrøk og attraktive uteområder.
Et plusshus skal produsere mer energi enn det forbruker. Men hva betyr nå egentlig det?
En ny veileder gir råd om hvordan byggematerialer kan brukes om igjen.
CO2-håndtering i sement- og stålverk vil gjøre produksjonen dyrere begge steder – men ville likevel ikke økt prisen på kjent gigantbru med mer enn én prosent.
Hva om et betongbygg kunne varmes opp “helt av seg selv” – mens det bygges? Denne besnærende tanken er forskere i ferd med å gjøre til virkelighet.
Mange bygg med solceller produserer mer strøm enn de forbruker selv. Men lovverket forhindrer at overskuddsstrøm kan selges til forbrukere i nabolaget. Et pilotprosjekt i Trondheim blir først ut i verden med å teste ut et system som gjør dette mulig.
Mange rehabiliterer eldre bygninger uten å gi konstruksjonen bedre vinterklær. Det truer Norges mål for energieffektivisering.
Rettighetene du har som huseier faller mellom alle stoler hvis en utredning skulle vise at huset ditt ligger i faresoner for skred eller flom.
Gjenbruk er fortsatt mye dyrere enn å bygge med nye materialer. Det skal SINTEF og byggenæringen gjøre noe med.
Digitalisering av de mange tusen småbedriftene innenfor bygg og anlegg er et kombinert klima- og distriktstiltak Norge har glemt.
Partene skal sammen finne bærekraftige løsninger for et nullutslippssamfunn.
3D-printing kan gjøre byggenæringen mer miljøvennlig og mer lønnsom, og samtidig gi oss bedre kvalitet på byggene, ifølge SINTEF. De vil ha de største aktørene på banen gjennom en idékonkurranse.
Ny teknologi som kunstig intelligens gjør at vi kan studere laksens atferd og levevilkår i store, kommersielle merder.
Mange av verdens dammer benyttes ikke til vannkraft. En NTNU-studie viser at det kan produseres ny, fornybar energi fra disse dammene. – Dette vil være den aller mest bærekraftige løsningen for ny energiproduksjon i verden, mener professor Tor Haakon Bakken.
Forskere har studert energiforbruket hos 140 hoteller i Norge og Sverige. Med CO2-varmepumper kan hoteller redusere energiforbruket med ca. 60 prosent.
Tegl er et materiale som egner seg godt til gjenbruk, likevel blir det meste liggende som avfall i deponier. Hva skal til for at teglstein fra bygninger som rives, brukes på nytt?
Et kjent, gammelt skred studeres i Trondheim fra alle vinkler. Det skal gjøre oss bedre forberedt på kvikkleireskred i framtida.
Å holde betongen varm på vei fra blandeverk til byggeplass, gir bedre, billigere og mer miljøvennlig betong. En ny type betongbil kan bidra til mindre svinn og bedre kvalitet på det viktige byggematerialet.
Hvor vil regnet som havner på ei tomt ta veien? Og hva er best å gjøre for at det ikke skal flomme over? En ny metode for håndtering av overvann gjør det lettere å planlegge for varmere og våtere vær – tidlig i byggefasen.
En million tonn kvikkleire skled ut og tok med seg liv og verdier på Gjerdrum. For å unngå slike katastrofer i framtida, må vi utdanne flere fagfolk og øke antall geofaglige stillinger i blant annet kommunene.