– Verdens forskere samles i Trondheim for å dele kunnskap om CO2-fangst og lagring
Temaene under den tiende utgaven av Trondheim CCS Conference er teknologi som er helt nødvendig for å bekjempe klimaendringene: CO2-fangst, transport og lagring.

Temaene under den tiende utgaven av Trondheim CCS Conference er teknologi som er helt nødvendig for å bekjempe klimaendringene: CO2-fangst, transport og lagring.
Hva kan en langrenns-utøver på elitenivå og en MS-syk ha felles nytte av? Svaret ligger i hånda til forsker Trine M. Seeberg.
I tillegg har forskerne klart å øke effekten av solcellepanelet dramatisk med å gi det et eget kjølesystem.
Å snakke norsk er viktig i mange norske jobber. En ny app gir nå også opplæring i spesialuttrykk.
Planlegging og bygging av veier og hus tar for lang tid. Det utgjør et samfunnsproblem i Norge. Men et nytt forskningsprosjekt har vist at tidsbruken kan halveres.
I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.
Også elektriske motorer kan lages mer miljøvennlig. En oppstartsbedrift er på saken.
Oftest blir det ikke noe av selskaper som kommersialiserer forskning. Men de få som lykkes kan til gjengjeld bli virkelig store.
En slangerobot skal snart avlaste dykkere og miniubåter i Nordsjøen. Men først skal den testes i Trondheimsfjorden.
Det går an å produsere kunstsnø i dag, men det krever mye energi. I prosjektet “Snow for the future” skal kunstsnø produseres mer klimavennlig og rimeligere. Håpet er at teknologien også kan bli en eksportvare – og sikre at skisporten overlever i framtida.
Et kullkraftverk i Rotterdam havn skal bygges om til å bli et anlegg som produserer energi fra fornybare trepellets. Prosjektet finansieres med 180 millioner forskningskroner fra EU, og norske forskere og norsk industri er med.
Regjeringen vil jobbe videre med å realisere Ocean Space Centre i Trondheim. Målet er å sikre samfunnet verdiskaping gjennom å gi norske havnæringer ny kunnskap.
For å kunne reise til Mars må astronautene dyrke sin egen mat. NTNU lager blomsterpottene for dyrking i verdensrommet. Nå har det blitt gjennomført forsøk med salat. Snart blir det bønnedyrking.
Elleve av totalt 25 foredragsholdere er i boks. Det blir tre kvelder med konserter. Fredag 7. desember legges festivalpassene ut for salg.
Og hvordan påvirker det egentlig havbunnen og livet i området med utslipp?
Den norske båten Vorax knuser oljesøl med høyt trykk og vannstråler, og viste seg nylig fram for miljømyndighetene og fremtidige kunder i California.
Et enzym som cellene våre bruker til å reparere skader på eget DNA, kan være nøkkelen til en ny type behandling mot betennelser. Funnet ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.
Mange av Norges mest kjente gründere har gått på NTNU. Det gjelder hele 15 av 50 i en ny undersøkelse.
Et nytt navigasjonssystem basert på elektromagnetisme gjør operasjoner i hovedpulsåren enklere og raskere. Det kan øke operasjonskapasiteten på denne typen behandling.
Studentenes robothale kan brukes av cosplayere. Den vant nylig den store studentkonkurransen Venture Cup.
SFI CASA har fått sin første kommersielle knoppskyting: Enodo. Bedriften skal selge materialdata med bakgrunn i kunnskap om å modellere materialer.
Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Teamet bak et nytt medisinsk navigasjonssystem som gjør det lettere å ta prøver i lungene, fikk nylig en internasjonal innovasjonspris under Innovation Expo 2018 i Rotterdam.