I Norge vil hver tredje person få kreft i løpet av livet. I over to tredjedeler av tilfellene vil kjemoterapi være en del av behandlingen. Nå kan cellegiften bli mer treffsikker ved hjelp av nanoteknologi.
De utallige forgreiningene i bronkiene gjør jakten på svulster i lungene til et sjansespill. Men nå får lungelegene sitt eget «GPS-system».
Et norsk 3D-kamera kan bli det første i verden som kan filme i alle retninger.
I 2015 står byggsektoren fortsatt for omkring 40 prosent av verdens klimautslipp. Det kan vi gjøre noe med.
Skal man støpe få enheter eller drive prøvestøping, kan 3D-printede støpeformer i plast være tingen.
Marginene er ørsmå når syklistene jakter på hundredelene. Hva slags stoff sykkeldrakten er laget av og hvor sømmene er plassert, kan avgjøre om det blir pallplass eller ikke.
Vanlige spiker kan forsterke borehull på sokkelen. Rimeligere og raskere kan det ikke gjøres.
Blank og glatt. Jevn og uten store porer. Det er idealet. For en betongvegg.
Norsk mote skal bli mer synlig. Både i trafikken og på dansegulvet.
Allerede blitt komfortabel med piggsko på vinteren? Da er du kanskje klar til å ta enda et steg for å takle den evige by-hålka på vinterstid.
Forskere har laget et helt nytt programmeringsspråk som gjør at programmeringer og simuleringer kan gå raskere.
NTH-professor Leif Tronstad var viktig både ved oppbyggingen av tungtvannsanlegget på Vemork – og ved sabotasjeaksjonen mot anlegget. I NRKs nye serie «Kampen om tungtvannet» følger vi Tronstad og andre sentrale aktører.
Studenter ved NTNU er ikke bare opptatt av teori. Av og til får de også prøvd ut sine ferdigheter i praksis. Som under konkurransen om å bygge den beste vindmøllen.
Kan en industrirobot klare å fjerne brystfilet fra en kylling, og samtidig få mer ut av råstoffet? Det er et av spørsmålene forskerne i prosjektet CYCLE nå har svaret på.
Regjeringa ønsker at vi skal fyre mer med ved. Samtidig skal nye hus helst være passivhus, med minst mulig behov for oppvarming. Da trenger vi nye typer ovner.
Framtidas roboter skal kunne tilpasse seg vekslende omgivelser. Noen av dem skal også omgås mennesker. Da må de i det minste kunne se skikkelig. Tredimensjonalt, slik som oss.
Om forskere får det som de vil, kan vi snart måle akselerasjonen til bestemor. Dersom hun faller, vel å merke.
Det er et sjansespill å dosere lusemiddel i lukkede laksemerder. En av grunnene er at det er vanskelig å anslå vannmengden i merdene. Nye beregningsmetoder og rutiner vil gjøre behandlingen mer effektiv – og mer miljøvennlig.
Både unge og gamle synes det er spennende å høre fortellinger knyttet til kulturminner fra byen sin. Og at de ligger på en app er ekstra kult.
Migrenepasienter kan legge bort migrenedagbøkene og ta fram smarttelefonen for å holde oversikt over anfallene. For legen blir appen et viktig verktøy for å stille inn riktig medisin.
Vi mennesker har evne til å orientere oss i et rom eller et landskap. En robot har ingen anelse.
De skader vår evne til reproduksjon, og forurenser naturen. Hormonhermere som finnes i rekke forbruksvarer dukker til slutt opp i vannet vårt. Men de lar seg fange.
Fire terrorister stiger ombord ved Risavika havn i Stavanger. Noen minutter senere er krisen et faktum. Men i kulissene spiller forskere hvedrollen.
En app gir gravide muligheten til selv å registrere veksten til fosteret.
