Robotisering av arbeidslivet er slett ikke nytt i Norge. Allerede på 50-tallet brakte Jens Glad Balchen fagfeltet kybernetikk til Norge. Han har hatt enorm betydning for det høyteknologiske industrielle Norge.
NTNU-studenter har utviklet en smarthanske for astronauter som kan brukes under utforskning av andre planeter. NASA-partnere har nylig gjort vellykket testing av hansken på forskningsstasjonen «Haughton Mars Project».
Se for deg at du kan kle på deg ekstra muskler, supersyn og ny kunnskap – og sensorer som merker om du jobber for hardt. Dette er ideen bak prosjektet HuMan, som nå har levert teknologi som kan framstå som reneste science fiction til blant annet flyfabrikken Airbus.
Hva har en vindus-produsent og en bedrift som satser på dyrevelferd til felles? Jo – de kan lære av hva andre gjør, for å bli enda bedre. Med dette som motivasjon har ti industribedrifter på Røros har slått seg sammen i en bedriftsklynge. Det har gitt resultater.
Havvind har på nytt seilt opp som en stor industrimulighet for Norge. Men det er en reell fare for at både økonomiske og politiske aktører låses fast i eksisterende spor og hindrer utviklingen, mener forskere.
Løsningen sparer energi og hindrer kjemikaliebruk når olje og gass skal opp fra dypet ved hjelp av flerfaseteknologi.
Ferjer som lades ved hjelp av sola er lite brukt fordi de er dyre. Men norske forskere har utviklet et rimelig solcelleferge-konsept som snart testes ut i Tunisia. Inspirasjon hentet de blant annet fra IKEA.
Nepal ligger skyhøyt på statistikkene over mødre- og barnedødelighet. En studietur til fjellandet inspirerte NTNU-studenter til å ville forbedre nepalske kvinners situasjon.
Dersom hydrogenprosjektet, som baserer seg på energi fra sol og vind, lykkes, kan det bli modell for flere tusen andre små øysamfunn rundt omkring i verden.
Det kan kanskje kalles verdens enkleste miljøteknologi: Å plante i biokull. Biokull binder nemlig CO2 fra atmosfæren, samtidig som det gjødsler jorda.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
En liten maskineringsbedrift i Trondheim er den første i verden som har digitalisert verktøy for avansert dreiing. Teknologien gjør det mulig å unngå skader på komplekse og dyre deler for fly- og gassindustri.
UBIQ Aerospace har hentet inn penger som skal brukes til å videreutvikle antifrysteknologi for førerløse fly.
En ny rapport fra Statsbygg bekrefter at forskningssenteret kan realiseres på dagens tomt på Tyholt i Trondheim, innenfor tidligere beregnede kostnadsestimater.
Norske forskere har utviklet materialet, som kan lage hydrogen ut fra vanndamp i stedet for flytende vann. Det lønner seg, fordi varme er billigere enn strøm.
Algedyrking er populært, men fremdeles mangler det gode anvendelser av råstoffet. Det skal forskere i Norge gjøre noe med. Målet er en fullstendig utnyttelse.
Artifish ved NTNU gikk til topps i NM for Studentbedrifter – med en løsning for å trene opp rensefisk til å spise lakselus.
Havvindforsker John Olav Tande i SINTEF, er utnevnt til Norges Mission Innovation Champion. Vinnerne ble presentert på det fjerde ministermøtet i Vancouver i Canada, 27. mai.
Den første ladestasjonen av sitt slag er nå installert på havbunnen på 365 meters dyp.
Klimafrustrasjon fikk tre tidligere NTNU-studenter til å slutte i trygge og godt betalte jobber. I stedet ville de utvikle en digital verktøykasse for et grønt skifte. Nå banker verden på døra.
Samarbeidet vil dreie seg om flere forskningstema; fra klimaendringenes påvirkning på havet, til nullutslippsteknologi, digitalisering og datainnhøsting.
Biobaserte kjemikalier er vår tids “arbeidshester”, og råstoffet til disse vokser bokstavelig talt under bena våre. I tillegg kan kjemikaliene framstilles ved hjelp av fornybar elektrisitet.
Det ambisiøse målet til forskerne var å redusere det økologiske fotavtrykket til solcellepanel med 40 prosent. Nå har de overgått sine egne ambisjoner.
Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå marine arter, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra 10-15 minutter til 2-3 sekunder.
