Røros Dører og Vinduer har spesialisert seg på skreddersøm av vinduer og ytterdører i vakuumimpregnert tre. Foto: Tom Gustavsen/RDV

Disse bedriftene deler kompetanse – for å bli best i hver sin nisje

Hva har en vindus-produsent og en bedrift som satser på dyrevelferd til felles? Jo – de kan lære av hva andre gjør, for å bli enda bedre. Med dette som motivasjon har ti industribedrifter på Røros har slått seg sammen i en bedriftsklynge. Det har gitt resultater.

På Røros har ti små- og mellomstore bedrifter åpnet dørene på vidt gap for hverandre og etablert arbeidsgrupper på tvers av fag. Her har de trolig etablert Europas største bedriftsklynge for masseprodusert skreddersøm. 

Dette er masseprodusert skreddersøm:

Masseprodusert skreddersøm er en forretningsstrategi som går ut på å gi kundene valgmulighet slik at de kan kjøpe individualiserte produkter. Produksjonen, flyten og logistikken er tilrettelagt på en effektiv måte slik at bedriftene kan masseprodusere til tross for at det ofte lages kun ett produkt om gangen.

I samarbeid med Rørosregionen Næringshage har SINTEF vært med å støtte opp under klyngesamarbeidet.

OS ID leverer visuelle og elektroniske øremerker for husdyr som skreddersys til husdyreier med individnummer. Foto: OS ID

Det startet som et innovasjonsprosjekt støttet av Forskningsrådet hvor fire bedrifter jobbet sammen om masseprodusert skreddersøm fra 2012 til 2015. Stor suksess førte til at flere bedrifter ønsket å bli med, og i 2018 ble klyngen etablert med ti bedrifter under navnet Norwegian Mass Customization Cluster (NMCC).

– Dette er den største klyngen jeg vet om i Europa som har gått sammen for å jobbe spesifikt med masseprodusert skreddersøm, sier SINTEF-forsker Ottar Bakås.

Har utviklet bedriften

Røros Dører og Vinduer har vært med siden starten i 2012, og mener klyngesamarbeidet har bidratt til å utvikle bedriften og oppdage nye muligheter.

– I tillegg har vi blitt bedre kjent med de øvrige bedriftene i nettverket og ser i dag på dem som kolleger. Det gir oss en følelse av å være med i et større felleskap, sier daglig leder Tor Lømo-Hansen.

Daglig leder i Røros Dører og Vinduer, Tor Lømo-Hansen. Foto: Tom Gustavsen/RDV

Dette har blant annet medført at selskapene «fremsnakker» hverandre, og når det passer viser de også frem produkter fra klyngebedriftene i for eksempel markedsmateriell eller på messer.

– Ikke minst har bedriftene i klyngen lært mye av hverandre, og oppdaget at det er mange utfordringer vi ikke er alene om, sier Lømo-Hansen.

Disse Røros-bedriftene er med i klyngesamarbeidet Norwegian Mass Customization Cluster:

Nettside for klyngen: www.nomcc.no

 

Ser gevinst i å jobbe i klynge

Ett av selskapene som sluttet seg til klyngen i 2018 er OS ID, som spesialiserer seg på identifikasjon og aktivitetsmåling av husdyr.

– Vår hovedmotivasjon for å være med i klyngesamarbeidet er å få tilgang til den kompetansen som finnes i produksjons- og industribedriftene i Røros. Å dele på kompetanse, informasjon og kunnskap gjør oss mer konkurransedyktig, og dessuten attraktiv for potensielt nye ansatte som ønsker arbeid innen automasjon, robotisering og masseprodusert skreddersøm, sier administrerende direktør Torgeir Svae.

Torgeir Svae og styreleder Wenche-Wikan-Ligaard Foto Morten Haugseggen

Gir sterkere merkevare

NMCC har et eget styre, hvor SINTEF-forskere er med som observatør og rådgiver mens næringshagen er tilrettelegger og koordinator for alle klyngens møter og aktiviteter.

Klyngesamarbeidet har gitt god avkastning. Ifølge SINTEF-forskerne drar alle nytte av at hvert enkelt selskap satser på høykvalitetsprodukter med fokus på å bygge sterke merkevarer.  Bedriftene nyttiggjør seg av kommersielle relasjoner og felles ressurser, og de lærer av hverandres løsninger.

Også for SINTEF er kunnskapen om masseprodusert skreddersøm og de gode bedriftseksemplene i NMCC viktig, forteller SINTEF-forsker Lars Skjelstad.

– Det er anerkjente bedrifter som deltar, og sammen har vi nå muligheten til å skape nye retningslinjer, metoder og teorier innen fagfeltet, sier han.

Arbeidsgrupper har vært en suksessfaktor

Felles for alle bedriftene i klyngen er at de er for små til å ha mange fagpersoner på alle områder.

– Men alle jobber med LEAN, automatisering og robotisering. Sammen kan de løfte problemstillinger og snakke om dette, forteller Skjelstad, som sammen med Bakås ser på læringspunkter mellom bedriftene.

For å få mest mulig konkret utbytte av klyngesamarbeidet, engasjeres et stort antall fagpersoner fra deltagerbedriftene. Disse deltar i tematiske arbeidsgrupper, som har blitt etablert der det har vært behov for samarbeid.

Forsker Ottar Bakås i SINTEF Digital. Foto: SINTEF

– Arbeidsgruppene er en viktig årsak til at klyngesamarbeidet fungerer. De sikrer bred forankring i bedriftene, fordi flere enn ledelsen involveres, og med sitt sterke fokus på de enkeltes aktuelle problemstillinger sikrer gruppene aktivitet der det trengs, sier Bakås.

For tiden har NMCC aktive arbeidsgrupper innen følgende områder:

  • LEAN og robuste prosesser
  • Automatisering og robotisering
  • Digitalt salg og markedsføring
  • HR
  • Logistikk

Verdiskaping i arbeidsgruppene

– Det er i arbeidsgruppene verdiskapingen skjer, sier Svae i OS ID. Lømo-Hansen i Røros Dører og Vinduer er enig.

– Arbeidsgruppene hvor våre ansatte jobber sammen om felles problemstillinger har vært det viktigste ved klyngesamarbeidet. Sammen har vi hatt mange fine seire allerede, forteller Lømo-Hansen.

– Nøkkelen for å få et slikt samarbeid til å fungere, har vært å dele informasjon. Uten det klarer man ikke å utnytte kompetansen og ressursene i gruppa, sier Svae.

Og siden bedriftene i klyngen ikke er konkurrenter i samme bransje, tør de å dele.

– Vi har løst mange problemer sammen. Selv om vi har kjent hverandre lenge, og dørene for så vidt har vært åpne, så har vi ikke akkurat rent hverandre ned. Før nå. I dag er veien blitt veldig kort inn til hverandre, sier Lømo-Hansen.