MazeMap kartlegger verden
Først skulle kartet vise veien for studenter i Trondheim. Nå viser MazeMap veien for folk på fem kontinenter.
MazeMap er en detaljert digital karttjeneste som viser veien til rommet du er på jakt etter i bygget du ikke visste hvor lå.
– Målet er nå at vi dobler salget hvert år i årene fremover, sier Thomas Jelle, administrerende direktør i MazeMap. I dag er 27 personer ansatt i firmaet.
Men sånn i det stille begynte det med en masteroppgave ved NTNU for 10 år siden.
Egentlig skulle karttjenesten bare vise veien for studentene på Gløshaugen i Trondheim.
– Studenten gjorde det veldig bra. Han fikk «A», husker professor John Krogstie, som den gang var veileder. Krogstie er i dag leder for Institutt for datateknologi og informatikk.
Men ingen ante da hva ideen om en enkel karttjeneste for bygninger kunne utvikle seg til, og nesten alt er endret siden den gang.
– Vi har vel egentlig bare beholdt grunnideen, mener Jelle, og det betyr i praksis en veiviser for bygninger.
- Les også: Sånn skal de spare miljø og lommebok
Campusguiden
I første omgang het tjenesten Campusguiden, og skulle bare vise veien for studenter på campus ved Gløshaugen i Trondheim. Her ligger byggene spredt over et større område og antallet rom forvirrer selv folk som har vært her i årevis.
Den digitale karttjenesten gjør det enkelt å finne frem. Du slår bare opp romnummeret på MazeMap, enten på mobilen eller på pc-en.
– Noe av hemmeligheten er enkelheten, tror Krogstie.
Hva vil du? Jo, du vil finne et rom. Hva får du svar på når du søker på et romnummer? Hvor dette rommet ligger. Og fint lite annet. Heldigvis.
Andre syntes dette hørtes praktisk og enkelt ut også.
- Les også: Hvordan lage den beste norske skinka
Fra Trondheim og ut
Etter hvert ble tjenesten utvidet til andre deler av NTNU, og til St. Olavs hospital. Deretter ut av byen.
– MazeMap finnes nå ved alle de norske universitetene unntatt ett, sier Jeanine Lilleng, teknisk direktør og leveranseansvarlig. Hun skal holde styr på alle detaljene i et raskt voksende selskap.
Karttjenesten er også innført ved universiteter i Sverige, Danmark, England, Nederland, USA, Sør-Afrika, Singapore, Belgia, Luxembourg, Tyskland, Australia og New Zealand.
– Vi selger oss først og fremst inn til universiteter, sykehus og private firma, sier Jelle.
Dette er gjerne store aktører som trenger en karttjeneste til å stole på, og som kanskje ser at de kan tjene på det. Jelle har et godt eksempel.
– Ved St. Olavs hospital misset 2,9 prosent av pasientene timene sine. Etter at sykehuset tok i bruk MazeMap er dette sunket til 2 prosent.
Dette gjør at sykehuset sparer omtrent 14 millioner kroner i året. Nedgangen kan så klart ha flere årsaker, men pasientene får nå en kartlenke i SMS-påminneren i forkant av en time.
Bemanningen ved MazeMap er økt med 30 prosent bare i løpet av det siste året. Lilleng mener en del av grunnen til at de endelig kan satse skikkelig er nettopp det at Jelle har vært tålmodig og latt MazeMap modnes over flere år.
Saken fortsetter under illustrasjonen.
MazeMap har kunder i fem verdensdeler. Trykk på kartet for større utgave.
Trådløse Trondheim
Opprinnelig var karttjenesten en liten bit av arbeidet med Trådløse Trondheim, en plan der NTNU samarbeidet med lokale myndigheter og næringsliv. Byen fikk 120 trådløse oppkoblingspunkter som dekket store deler av Midtbyen. Rundt 5000 mennesker kunne koble seg på gratis trådløst nettverk samtidig.
Innbyggerne fikk et hendig trådløst nett. Men dette ble samtidig et laboratorium for å teste ut nye apper og mobiltjenester. En sånn tjeneste var det som skulle bli MazeMap.
I 2013 ble karttjenesten et eget selskap. MazeMap har fortsatt hovedkontor i Trondheim, men har også ansatte i Palo Alto i California, i London og Melbourne.
- Les også: Bedre norsk med skreddersydd språk-app
Samarbeider ennå
MazeMap demonstrerer hvordan flere felter kan fungere sammen. Illustrasjon: John Krogstie, NTNU
MazeMap og NTNU samarbeider ennå tett. Det ferskeste eksempelet er et forskningsrådsprosjekt der Mazemap sammen med NTNU har sett på hvordan bygg kan gjøres tilgjengelig for alle, og hvordan AI-teknikker kan brukes for å holde kartene bedre oppdatert.
For MazeMap er avhengig av at kartet stemmer med terrenget. Bygninger bygges om hele tida, og det er viktig å få endringer med seg.
– Mellom 5 og 10 prosent av bygningsmassen endrer seg hvert år, sier Jelle.
Så det blir en del vedlikehold. Det er dumt å vise vei til et rom som ikke finnes, eller har fått et annet navn eller kanskje ligger et rom med det gamle navnet nå i en annen del av bygget. Sånt må sjekkes hele veien. En automatisering av større deler av arbeidet er derfor nyttig.
Historien om MazeMap demonstrerer i grunnen hvordan forskere, utdanningsinstitusjoner og forretningsfolk kan fungere sammen.
– Dette er en mobil tjeneste som ble grunnlag for nyskaping, sier en fornøyd Krogstie, som nylig presenterte MazeMap for forskningsministeren og ledere ved NTNU som et eksempel på hvor godt det kan gå når du bare samarbeider skikkelig.
– NTNU er gode på å få til overgangen fra forskning til kommersialisering, men ulike folk er gode til ulike ting. Det er ikke nødvendigvis sånn at gode forskere er de beste til å kommersialisere resultater av forskning. Derfor er det viktig å få til samarbeid med personer og miljøer som tenker mer kommersielt, konstaterer Lilleng.
Sånn presenterer MazeMap seg selv:
