Dette er verdens første ubemannede oljervernfartøy

Den norske båten Vorax knuser oljesøl med høyt trykk og vannstråler, og viste seg nylig fram for miljømyndighetene og fremtidige kunder i California.

Den seks meter lange båten ser ut som en racerbåt, men er noe helt annet: Den er verdens første ubemannede oljevernfartøy – bevæpnet med kjemikaliefri skyts i form av sjøvann.

Teknologien er utviklet i SINTEF og kommersialisert gjennom spinoff-bedriften Blue Impact AS.

Kjemikaliefri løsning

Katamaranen kjører frem og tilbake over oljesølet og pulveriserer oljen til små nedbrytbare partikler, ved hjelp av vannstråler med høyt trykk.

– På den måten vil oljepartiklene gå i oppløsning og bli en del av naturens kretsløp, sier tidligere SINTEF-forsker og nå gründer av Blue Impact AS, Stein Erik Sørstrøm. Blue Impact har verdensomspennende patent på denne teknologien.

Miljøvernmyndighetene i California (California Department of Fish and Wildlife) har testet selskapets metode for å fjerne olje som lekker ut fra havbunnen utenfor Santa Barbara.

Langs Californias kyst siver petroleum nemlig naturlig opp, og hvert år skaper dette oljesøl som tilsvarer utslipp fra en stor oljetanker. I dette området er det ikke tillatt å bruke kjemikalier for å fjerne oljesøl.

Første store test

– Hvis California noen gang får et oljeutslipp, håper jeg vi kan bruke denne teknologien, sa Judd Muskat, som jobber for miljøvernmyndighetene i California, i et videoklipp som er laget av Blue Impact.

– Dette var vår første store test på om mekanisk dispergering vil fungere ikke bare i teorien, men også i praksis, sier Karl Nevland, medgründer i Blue Impact og operasjonsleder for feltdemonstrasjonen i California. US Coast Guard, nasjonale miljømyndigheter og private oljeoppryddingsorganisasjoner var også tilstede under testen.

SINTEF spiller fremdeles en viktig rolle i arbeidet med å ta den miljøvennlige teknologien ut i verden: Investeringsfondet SINTEF Venture eier Blue Impact AS, og i tillegg stiller forskningsstiftelsen med kunnskap og støtte. NOFO, Kystverket, Forskningsrådet og Innovasjon Norge har også bidratt med finansiering.

Trondheims-bedriften Maritime Robotics har utviklet instrumenteringen på den ubemannede båten.

Som droner i havet

De fleste oljeutslipp er små, og behovet er størst i kystnære farvann – ikke ute på åpent hav. Det er dessuten meningen at flere båter skal operere sammen. De skal da kunne brukes som en koordinert enhet, nærmest som droner.

Utstyret kan lett fraktes med biltilhenger eller under et helikopter, og settes inn der det har vært oljeutslipp. Fordelen med at skipene er ubemannet er først og fremst at personell skal slippe å bli utsatt for avgasser fra oljesøl.

– En annen fordel er at ubemannede fartøy kan benyttes i risiko-områder i større grad en bemannede fartøy, og kan i teorien være i drift 24 timer i døgnet, ifølge gründer og tidligere forsker i SINTEF,  Stein Erik Sørstrøm.