Hydrogendrevne vare- og lastebiler kan kutte norske CO2-utslipp fra godstransport med 20 prosent på ti år. Nå er Asko i Trondheim først ute med en lastebil som går på hydrogen fra solstrøm – takket være en dugnad fra både forskere og andre aktører.
NTNU-studenter har utviklet en smarthanske for astronauter som kan brukes under utforskning av andre planeter. NASA-partnere har nylig gjort vellykket testing av hansken på forskningsstasjonen «Haughton Mars Project».
Se for deg at du kan kle på deg ekstra muskler, supersyn og ny kunnskap – og sensorer som merker om du jobber for hardt. Dette er ideen bak prosjektet HuMan, som nå har levert teknologi som kan framstå som reneste science fiction til blant annet flyfabrikken Airbus.
Nepal ligger skyhøyt på statistikkene over mødre- og barnedødelighet. En studietur til fjellandet inspirerte NTNU-studenter til å ville forbedre nepalske kvinners situasjon.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
En liten maskineringsbedrift i Trondheim er den første i verden som har digitalisert verktøy for avansert dreiing. Teknologien gjør det mulig å unngå skader på komplekse og dyre deler for fly- og gassindustri.
Norske forskere har utviklet materialet, som kan lage hydrogen ut fra vanndamp i stedet for flytende vann. Det lønner seg, fordi varme er billigere enn strøm.
Det ambisiøse målet til forskerne var å redusere det økologiske fotavtrykket til solcellepanel med 40 prosent. Nå har de overgått sine egne ambisjoner.
Båtvingen begynte som en uferdig idé i Eirik Bøckmanns hode. Nå skal den monteres på ei ferje på Færøyene.
Nå vil forskerne utvikle teknologi som kan hjelpe skiløpere med å velge den perfekte teknikk, ut fra terreng og hastighet.
Det er krevende for mennesker å kontrollere skipstanker og lagerrom under vann. En bedrift med utspring fra NTNU lager selvgående droner som kan overta jobben. Og til lavere kostnader.
Ny forskning viser at fisk er mer vár på omgivelsene og teknologier i merdene enn tidligere antatt. Derfor forskes det nå på hvordan roboter med vekterfunksjon kan øke fiskevelferden.
I tillegg har forskerne klart å øke effekten av solcellepanelet dramatisk med å gi det et eget kjølesystem.
Å snakke norsk er viktig i mange norske jobber. En ny app gir nå også opplæring i spesialuttrykk.
I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.
Også elektriske motorer kan lages mer miljøvennlig. En oppstartsbedrift er på saken.
Oftest blir det ikke noe av selskaper som kommersialiserer forskning. Men de få som lykkes kan til gjengjeld bli virkelig store.
En slangerobot skal snart avlaste dykkere og miniubåter i Nordsjøen. Men først skal den testes i Trondheimsfjorden.
For å kunne reise til Mars må astronautene dyrke sin egen mat. NTNU lager blomsterpottene for dyrking i verdensrommet. Nå har det blitt gjennomført forsøk med salat. Snart blir det bønnedyrking.
Den norske båten Vorax knuser oljesøl med høyt trykk og vannstråler, og viste seg nylig fram for miljømyndighetene og fremtidige kunder i California.
Et nytt navigasjonssystem basert på elektromagnetisme gjør operasjoner i hovedpulsåren enklere og raskere. Det kan øke operasjonskapasiteten på denne typen behandling.
Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Først skulle kartet vise veien for studenter i Trondheim. Nå viser MazeMap veien for folk på fem kontinenter.