Enzymer fra bakterier og sopp bryter ned plast
Plast er nyttig, men er også et miljøproblem. Forskere bruker nå enzymer fra bakterier og sopp for å bryte ned plast.
Biologi
LASTER INNHOLD
NTNU-professor får 28 millioner kroner fra EU for å berge arter
Professor Bernt-Erik Sæther er tildelt et ERC Advanced Grant på 2,5 millioner euro. Han skal undersøke hvordan arter kan overleve endringer i miljøet.
Bakterier kan gjøre laks friskere
Bakteriefrie fiskeyngel setter forskere på sporet av hvordan vi gjør fisken mer motstandsdyktig mot sykdommer.
Elgen bidrar til å endre klima og artsmangfold
Klimaforskere har lenge visst at store dyr som elgen kan spille en rolle i klimaendringene. Spørsmålet er bare i hvilken grad. Ny forskning viser at de kan bety mye.
Over hundre nye arter oppdaget i Norge
Det er ikke daglig kost å oppdage et tresifret antall nye insekter og edderkoppdyr. Flest nye oppdagelser var det av typen sviknott.
Tjuvlytter på jordkloden med fiberoptiske kabler
Fiberoptiske kabler går på kryss og tvers i verdenshavene. Disse kablene kan bli et billig redskap for å overvåke mye av aktiviteten under vannflaten.
Tang og tare kan bidra til reduserte klimagassutslipp
Vi kan bruke tang og tare for å lage stoffer som er helt nødvendige for framtidas teknologi. Nå har vi gjort store fremskritt.
Her er forskernes kalde fakta om kropp og kulde
Er det bra å bade om vinteren? Stemmer det at det meste av varmetapet skjer via hodet, og blir vi syke av å fryse på beina? Her er forskernes svar.
Selv én grad kan endre en art
Selv tilsynelatende små endringer i klimaet kan forandre antallet dyr og planter i et område, og hvordan arter oppfører seg, viser ny forskning. Naturhistoriske samlinger gir oss verdifull innsikt.
Disse tiltakene kan redusere flommer
Flommer har igjen herjet deler av landet. Hvordan kan vi flomsikre vassdrag uten å skade miljøet? Vi har flere forslag til løsninger.
Får millioner for å forske på koraller
Førsteamanuensis Lena van Giesen mottar støtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) på 18 millioner kroner for å forske på korallen Lophelia pertusa.
Halvparten av artene vi vet lite om kan være utrydningstruet
Mange arter vet vi svært lite om. Dessverre er det ofte ikke noe godt tegn.
Snart kan vi undersøke havbunnen billigere og enklere
Australia har et overvåkningsprogram av havbunnen hvor de kan følge nøye med på miljøforandringer. Nå har NTNU tiltrukket seg en av nøkkelforskerne herfra.
15.000 arter i Europa til DNA-bibliotek
DNA fra europeiske arter samles i et åpent oppslagsverk. I Norge er vi godt i gang.
Hva skjer oppe i hodet når det blir for varmt?
Hvilke organismer vil overleve og hvilke vil bukke under når klimaet endrer seg? En liten fiskelarve har gitt overraskende innsyn i hvordan hjernen reagerer når temperaturen stiger.
Planten forlenger pollensesongen til nærmere jul
Beiskambrosia kan forlenge pollensesongen til november om den sprer seg til Norge. Foreløpig har den stanset i Danmark.
Nakensnegle ble oppkalt etter amatørdykker
I 25 år har forskere og amatører kartlagt nakensnegler i Norge. Nå er alle de kartlagte artene samlet i én oversikt.
Liten NTNU-robot gjør det enklere å samle mikroplast fra havet
Biologer og kybernetikere ved NTNU har bygget en smart robot. Den er kjapp og rimelig i drift, og kan blant annet ta prøver av mikroplast og måle tettheten av lakselus.
Darwins gigantiske tusenfryd begeistrer forskerne
Hvordan dyr og planter tilpasser seg omgivelsene er ofte spesielt tydelig på øyer. Darwins gigantiske tusenfryd hjelper oss med å forstå enda litt mer om hvordan de greier det.
Tester lusefanger i Hardanger
Forskere ved NINA og NTNU har utviklet en ny metode for å overvåke lakseluslarver langs kysten. Nå testes en lusefanger i Hardangerfjorden.
Blindpassasjerer i parasitter kan også gjøre fisken syk
Når laksen får i seg parasitter, er det kanskje ikke parasitten alene som avgjør om fisken blir syk. For parasitten har også blindpassasjerer.
Tvillingmødre er ikke mer fruktbare – bare heldigere
Forskere har trodd at tvillingmødre er en slags supermødre som er mer fruktbare enn andre. Men en ny studie viser at det ikke stemmer.
Det late livet på laben koster fisken dyrt
Dyrenes evne til å tilpasse seg er nøkkelen til å overleve. Men denne evnen kan ha en pris, viser forsøk med sebrafisk i laboratoriet.
Forskere undersøkte alt, overalt, på samme tid
Et banebrytende forsøk fant sted i slutten av mai. På samme tid og sted undersøkte forskere livet i havet i Kongsfjorden på Svalbard ved hjelp av flere typer fartøy og sensorer.