Den har fått mye negativt oppmerksomhet, men sjansen er svært liten for at viruset som forårsaker covid-19 har blitt overført fra flaggermus til menneske. Verden trenger flaggermusa. I økosystemer, til pollinering og frøspredning. Og til å ta seg av skadelige insekter rundt husene våre, i jordbruket og i byene.
Sju år, studier av et utall billepeniser, og mange timer på kne i strandkanten. Dette er fortellingen om all forskning som må til før en ny art kan få sitt navn.
Med litt øvelse er noen av våre vanligste fugler lette å kjenne igjen på sangen.
Manipulerte «instruksjonsbøker» for cellene våre vil knekke mange sykdommer, trolig også koronautbruddet. Men i verste fall blir nyvinningen kun for de rike.
100 år etter Svalbardtraktaten er øygruppen attraktiv for mange. Noen er på jakt etter rikdommer. Andre vil ha klimasvar og naturopplevelser.
Bestanden av sjøørret har gått kraftig ned. Ved hjelp av ID-merking og lyttestasjoner har forskere studert sjøørretens hverdag. Nå vet de mer om hva som trengs for å verne sjøørretbestanden.
Folk som bor i nærheten av nasjonalparker må bli med på laget om vi skal få et bærekraftig samspill mellom dem og naturen. Kanskje kan et spill hjelpe til.
Flere studier har påstått at havforsuring får korallrevfisk til å oppføre seg så annerledes at det kan true overlevelsen deres. Det viser seg å ikke stemme.
I Australia er branner i bushen en nødvendig del av naturens syklus. Men ikke i dette omfanget.
– Den særnorske gjæren kveik kutter gjæringstiden drastisk. Det er en kjempefordel, sier stipendiat Christian Schulz ved NTNU.
Reinen på Svalbard var nesten utryddet ved begynnelsen av 1900-tallet. Den ble ikke fredet før det nesten var for seint. Men nå er den tilbake for fullt.
Når skogområdene krymper og deles opp, får mange arter av trær problemer. De er ofte avhengige av dyr som ikke lenger kan spre frøene deres effektivt.
Elgen foretrekker å beite på løvtrærne. Da overtar bartrærne. Det påvirker artsmangfoldet i skogen. Forsker mener forvaltningen ikke er god nok.
Klimaendringer påvirker mange arktiske arter. For hvitkinngåsa på Svalbard kan endringene være både gode og dårlige nyheter.
Planter flest har nok av fiender, fra insekter og andre beitende vesener til sykdommer, tørke og mange andre påkjenninger. Hvordan kan planter skille mellom ulike typer angrep og forsvare seg mot dem?
Tre av fire plastprodukter inneholder skadelige stoffer. Også bioplasten har giftige kjemikalier.
Hva skjer under epileptiske anfall? En ny studie tyder på at anfall følger et sammenbrudd i bestemte forsvarsceller i hjernen.
Avfall fra landbasert oppdrett kan brukes til å produsere børstemark, næringsrik mat for både oppdrettslaks og reker, viser ny forskning. I tillegg kan biproduktet fra børstemarkproduksjonen bli til nyttige lavkostprodukter som gjødsel eller biogass.
Daniel H. Janzen og Winnie Hallwachs har studert artene i en skog i Costa Rica i et halvt århundre.
Algedyrking er populært, men fremdeles mangler det gode anvendelser av råstoffet. Det skal forskere i Norge gjøre noe med. Målet er en fullstendig utnyttelse.
Klimaendringene rammer Svalbard hardt. Disse forandringene tvinger villrein til å spise tang. Det gir dem større sjanse for å overleve.
Utslipp av legemidler er et stort problem i verden, men en ny studie av ferskvannsfisken lake viser at det er håp.
Mange insektarter sliter. Men vi kan alle hjelpe dem, uansett om vi bor i en leilighet eller i et hus med hage.
Flere fiskearter kan endre kjønn etter behov. Dyrs og planters evne til å endre seg kan av og til gi tilsynelatende ekstreme utslag.
