Kjenner fastlegen deg – som person?
Vet fastlegen din mer enn blodtrykket og kolesterolet ditt? Din livshistorie og bagasje kan ha mye å si for helsa.
Vet fastlegen din mer enn blodtrykket og kolesterolet ditt? Din livshistorie og bagasje kan ha mye å si for helsa.
Gjør du ryggøvelsene riktig? Følger du planen som legen eller fysioterapeuten har satt opp? Ny teknologi hjelper deg med å følge opp rådene og tilpasse tiltakene til dine behov.
Det norske selskapet SpinChip Diagnostics utvikler et apparat som skal endre hvordan sykehus og legekontor analyserer blodprøver.
Eldre som selv får være med å sette opp målene for rehabiliteringen sin, blir mye friskere enn de som får ordinær behandling. Men går vinninga opp i spinninga?
Folk som jevnlig har hodepine har mer enn dobbelt så stor risiko for å utvikle demens.
Speilet inneholder 3D-skannere og kameraer slik at mens du tar tannpussen, får du ett minutt senere svaret på hvordan helsen din er.
I et laboratorium på NTNU i Trondheim har forskere gjort en viktig giktoppdagelse. Det gir håp om enklere diagnostisering i fremtiden.
Armend Gazmeno Håti og Jonas Myren Ribe er fysikere, men forskningen deres kan få betydning for både diagnostisering av kreft og behandling av beinbrudd.
Plages du med migrene eller annen hodepine? Her finner du den seneste forskningen på folkeplagene.
Et høypresisjonsinstrument sprøyter i dag inn gift som lindrer pasientens migreneanfall. Nå skal navigasjonssystem og brukervennlighet spisses ytterligere.
Med pasientens eget hjerte på en dataskjerm, kan hjertespesialister og ingeniører simulere ulike inngrep før operasjonen, forutsi effekter og redde liv.
Norske kolspasienter får utskrevet mer beroligende medisiner enn pasienter i psykiatrien, viser ny forskning. – Problematisk fordi preparatene hemmer lungefunksjonen og er vanedannende, mener forskerne bak studien.
Et nytt alternativ for kreftbehandling er like effektivt, men mindre giftig enn lignende legemidler.
Sykepleiestudenter som bruker hverandre som pasient i rollespill, får bedre forståelse for pasientenes situasjon.
Da tretti av hundre familiemedlemmer hadde kreft, eller var kurert for kreft, begynte forskerne å lete etter et kreftgen i familien. Etter femten år med gentesting fant de det.
På oppdrag fra Oslo Universitetssykehus har forskere evaluert rusakuttmottaket ved sykehuset. Sluttrapporten som legges fram i dag, er gjennomgående positiv.
Noen ganger angriper inntrengerne cellene som egentlig skal beskytte oss.
Etter ti uker med harde treningsøkter på spinningsykkel to ganger i uka fikk kvinnene med leddgikt mindre betennelse i kroppen.
Mer enn 20 prosent av folk med høreapparat bruker utstyret mindre enn én time daglig på grunn av problemer med tilpasning. Nå blir brukeren selv med på å stille inn apparatet.
Det brukes stadig oftere ultralyd. Nå er det utviklet en app som skal lære opp helsepersonell til å tolke ultralydbildene.
I Norge vil hver tredje person få kreft i løpet av livet. I over to tredjedeler av tilfellene vil kjemoterapi være en del av behandlingen. Nå kan cellegiften bli mer treffsikker ved hjelp av nanoteknologi.
For hvert liv spart i død av brystkreft gjennom Mammografiprogrammet, blir fem kvinner overdiagnostisert og må gjennom operasjon for en svulst som ellers ikke ville gitt plager i kvinnens levetid.
Han laget et av Norges første prøverørsbarn. Nå mener professor Arne Sunde at Bioteknologirådets forslag om eggdonasjon i Norge er så lite gjennomtenkt at de heller burde sagt nei.
Riktig og rask behandling på akuttmottaket redder liv. Med hjelp fra norske leger har et sykehus i Nepal begynt å sortere pasientene i kategoriene rødt, gult og grønt. Det gir stor helsegevinst.