Syklet seg til mindre leddgikt
Etter ti uker med harde treningsøkter på spinningsykkel to ganger i uka fikk kvinnene med leddgikt mindre betennelse i kroppen.
LEDDGIKT: Sykdommen kommer snikende. Fingre og tær blir sakte men sikkert stive og smertefulle. Det er ikke lenger en god strekk om morgenen som skal til for å få kroppen ut av dvale. Leddgikt er livslang sykdom som setter seg som en klo i kroppen, og fører til betennelse i en rekke av kroppens ledd.
Leddgikt kan etter hvert føre til ødeleggelse av ledd som igjen fører til kraftsvekkelse og dårlig bevegelighet. Pasienter med leddgikt har også ofte redusert kondisjon, samt en økt risiko for hjerte- og karsykdom.
Rammer tre ganger så mange kvinner som menn
Leddgikt rammer cirka en prosent av befolkningen, og tre ganger så mange kvinner som menn. Flest voksne blir rammet, men også barn kan bli syke. Behandlingen er lindrende, men sykdommen er kronisk.
– Alt dette medfører at det er ekstra viktig at disse pasientene driver med fysisk aktivitet og trening som virker bra på kondisjonen, sier Anja Bye, forsker ved K.G. Jebsen Senter for hjertetrening (CERG) ved NTNU.
Inntil nylig fantes det lite dokumentasjon på hvordan trening påvirker leddene.
Best med harde treningsøkter
– Det var kun dokumentasjon på at trening med moderat intensitet førte til forbedret kondisjon, uten at smerter, sykdomsaktivitet eller leddødeleggelse økte, sier Bye.
Hun forteller at tallrike studier viser at intervalltrening med høy intensitet er mer effektivt på kondisjonen enn trening ved moderat intensitet.
– Det gjelder for stort sett alle enten man er frisk eller syk, gammel eller ung. Vi ønsket å undersøke om pasienter med leddgikt tålte og opplevde den samme effekten, sier Bye.
Gikk ned i vekt i samme slengen
Etter 10 ukers med harde treningsøkter på spinningsykkel to ganger i uken fant hun ingen forverring av smerter eller sykdomsaktivitet hos kvinner med leddgikt.
– Vi så snarere en tendens mot mindre betennelse i kroppen ved måling av betennelsesmarkøren CRP. Ellers opplevede deltakerne en solid økning i maksimalt oksygenopptak, noe som betyr at de reduserer sin risiko for hjerte- og karsykdom, sier Bye.
Deltakerne opplevde også en liten reduksjon i BMI, fettprosent og midjemål, samt en økning i muskelmasse som følge av treningsperioden.
Treningen foregikk ved CERG sine treningslokaler hos St. Olavs Hospital. Deltakerne varmet opp i ti minutter med en puls som var cirka 70 prosent av makspuls. Deretter gjennomførte de fire runder med høy intensitet som vil si 85-95 prosent av makspuls i fire minutter. Pausen var på tre minutter mellom hver runde, hvor intensiteten var cirka 70 prosent av makspuls. Treningsøkta tok totalt 35 minutter.
Flere fortsetter med treningen
– Damene som deltok i studien syntes også dette var en veldig fin, tidsbesparende og effektiv treningsform, og de ble stort sett veldig motivert til å fortsette med trening på grunn av den gode fremgangen, sier Bye.
Studien var en pilotstudie som kun inkluderte kvinner. Det var 18 deltakere i alderen 20-49 år. En pilot vil si at det er en liten studie som i hovedsak brukes for å se om det er noe det kan være verdt å forsker mer på. Det er derfor for tidlig å konkludere med at anbefalingen for fysisk aktivitet for denne pasientgruppen bør endres, men studien gir en pekepinn. Revmatologisk avdeling ved St. Olavs hospital er sammen med CERG ved NTNU i gang med å teste ut treningsøkter med høy intensitet for flere ulike pasientgrupper.