Du kan gjøre mye selv for å forebygge eller redusere ryggsmerter. Forskere håper nå at selfBACK kan gjøre det enklere å ta tak i situasjonen. Foto: Thinkstock

Bedre rygg med armbånd og en app

Gjør du ryggøvelsene riktig? Følger du planen som legen eller fysioterapeuten har satt opp? Ny teknologi hjelper deg med å følge opp rådene og tilpasse tiltakene til dine behov.

RYGGPLAGER: – Hvis dette viser seg å fungere, har vi en svært kostnadseffektiv løsning som kan lette hverdagen for mange pasienter med ryggplager, sier Paul Jarle Mork.

selfBACK

  • Prosjekt-koordinator: Paul Jarle Mork, NTNU
  • Varighet: 60 måneder (januar 2016 - desember 2020)
  • Økonomisk ramme: 50 millioner kroner
  • Mål: Utvikle et beslutningsstøttesystem som kombinerer teknologi og kunnskap om ryggsmerter for å kunne gi pasienter en bedre hverdag.

Professoren ved Institutt for samfunnsmedisin på NTNU snakker om selfBACK, et prosjekt som nylig mottok fem millioner euro (47 millioner norske kroner) av EU. Det overordnede målet med selfBACK er å hjelpe ryggpasienter til å håndtere plagene på egen hånd, redusere smertene og bedre funksjonen.

Hvert år oppsøker 1 av 15 voksne i den generelle befolkningen lege eller fysioterapeut på grunn av uspesifiserte smerter i nedre del av ryggen. Slike plager er en vanlig årsak til funksjonsnedsettelse og sykmeldinger.

SelfBack kombinerer dagens kunnskap om slike smerter med nyskapende teknologi. Resultatet skal bli et beslutningsstøttesystem som baseres på data samlet inn via et armbånd og en app til smarttelefonen.

Denne informasjonen brukes i neste omgang til å skreddersy et opplegg for videre håndtering av ryggplagene.

– Armbåndet fanger opp fysisk aktivitet, hjerterytme og antall steg. Basert på data samlet inn via båndet og appen kan vi gi råd til pasienten om blant annet fysisk aktivitet og søvn, to kritiske aspekter relatert til ryggplager, sier Mork, som er hovedkoordinator for prosjektet. 

file

Paul Jarle Mork. Foto: NTNU

Frykt for å være aktiv

Hos legen og fysioterapeuten er det vanlig å få tips og råd om hva man kan gjøre selv for å håndtere ryggplagene.

– Utfordringen er å følge opp disse rådene i hverdagen på en systematisk måte, sier Mork.

Han forteller at det for eksempel er vanlig å oppleve frykt for å være fysisk aktiv når ryggsmerter oppstår.

– Mange tror aktivitet vil forverre smertene. Men i realiteten er det helt motsatt – smertene vil forsvinne raskere hvis man fortsetter å være aktiv.

Ryggtreneren i lomma

Appen og armbåndet kan fungere som en slags personlig rådgiver som folk med ryggplager har med seg gjennom hele dagen. Illustrasjon: Thinkstock

Appen og armbåndet kan fungere som en slags personlig rådgiver som folk med ryggplager har med seg gjennom hele dagen. Illustrasjon: Thinkstock

Det er nettopp her selfBACK kommer inn i bildet. Gjennom feedback og oppfølging, basert på informasjonen om pasienten, kan appen og armbåndet fungere som en slags personlig rådgiver som pasienten har med seg gjennom hele dagen.

Gjør pasienten øvelsene riktig? Gjør de øvelsene lenge nok? Husker de å tøye? Disse spørsmålene kan selfBACK hjelpe pasientene med å få svar på.

Helsepersonell som behandler ryggplager – leger, fysioterapeuter eller kiropraktorer –  kan gjennom selfBACK få tilgang til viktig informasjon som vil gjøre det mulig å følge opp pasienten på en bedre måte enn det gjøres i dag.

Mork koordinerer prosjektet sammen med Kerstin Bach, som er tilsatt som forsker på prosjektet ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap på NTNU. Hun er primus motor på datasiden, der professor Agnar Aamodt er fagansvarlig, og der også flere av instituttets øvrige fagpersoner bidrar.

Kerstin Bach er Postdoktor ved institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap.

Kerstin Bach. Foto: NTNU

Deres arbeid vil gå ut på implementere en form for kunstig intelligens. Denne skal være bygget på åpen kildekode, og sørger for å samle inn kritiske data fra pasienten. Den kontinuerlige registreringen av data legger hele grunnlaget for beslutningsstøttesystemet som skal gi personlige råd til hver enkelt.

– Pasienten skal kunne gå inn i appen og se hvordan og hvorfor de bør følge rådene. Disse rådene er basert på bakgrunnsinformasjonen om pasienten samt all den informasjonen armbåndet og appen samler inn fra pasienten, sier Bach.

Internasjonalt samarbeid

NTNU-forskerne har flere samarbeidspartnere med på laget, totalt syv fordelt på fem ulike land.

I løpet av de neste fem årene skal forskere fra København, Odense, Aberdeen, Glasgow, Paris og Nederland jobbe med selfBACK.

De to siste årene av prosjektet skal det gjennomføres en randomisert kontrollert studie på 300 ryggpasienter. Forventninger er at bruk av selfBACK-systemet fører til forbedret funksjon og redusert smertenivå sammenlignet med en kontrollgruppe som får vanlig oppfølging av lege eller fysioterapeut.

Godt dokumentert

SelfBACK er langt i fra den første appen som tar sikte på å gjøre noe med helsa til folk, men den skiller seg likevel ut fra de fleste andre – den baserer seg nemlig på råd og kunnskap som er vitenskapelig utformet og godt dokumentert av fagfolk.

selfBACK er et komplekst system, men skal oppleves enkelt for brukeren. Illustrasjon: selfBACK Project

selfBACK er et komplekst system, men skal oppleves enkelt for brukeren. Klikk på bildet for å se større versjon. Illustrasjon: selfBACK Project

– Det eksisterer allerede 283 smerterelaterte apper til smarttelefonen, men ingen av dem har dokumentert effekt støttet av vitenskapelige studier, forteller Mork.

Retningslinjene for hvordan man skal håndtere uspesifikke ryggsmerter, ble utviklet av en ekspertgruppe i 2005. Disse retningslinjene har senere blitt revidert og videreutviklet og danner grunnlaget for selfBACK-systemet.

Veien videre

Mork er strålende fornøyd med å få drahjelp av EU.

–  Finansieringen vi har fått fra EU gir oss muligheten til å bygge opp et svært godt prosjekt som forhåpentligvis resulterer i ny og banebrytende kunnskap. Det å være koordinator for et slik prosjektet oppleves som et stort privilegium og jeg ser virkelig frem til komme i gang.

Prosjektstart er 1. januar.

– Kan det være aktuelt å se på muligheten til å bruke teknologien for andre lidelser? 

–  Vi fokuserer på ryggplager i denne omgang, fordi det er en så vanlig årsak til funksjonsnedsettelse, og fordi vi vet at pasientens egeninnsats har stor betydning for det videre forløpet. Det kan være aktuelt å utvide systemet til andre lidelser, men det er i så fall et stykke frem i tid, forteller professoren.