Høyoppløste bilder avslører tegn på slitasjegikt
I et laboratorium på NTNU i Trondheim har forskere gjort en viktig giktoppdagelse. Det gir håp om enklere diagnostisering i fremtiden.
SLITASJEGIKT: Slitasjegikt (Osteorthritis, også kalt OA) er den vanligste formen for leddgikt, og det anslås at mellom 10 til 15 prosent av befolkningen lider av sykdommen.
Det er en kompleks tilstand med flere overlappende lidelser, kommer ofte snikende på pasienten, og er av ulike årsaker vanskelig å diagnostisere på et tidlig stadium.
Mange føler smerte eller begrenset bevegelighet i måneder og år, og det koster både pasienten og samfunnet store summer. Det er heller ikke uvanlig å bli arbeidsufør.
Ukjent årsak
– Slitasjegikt forekommer oftest hos eldre mennesker, men kan også ramme folk helt ned i 20-årsalderen, som et resultat av skade eller overforbruk av leddene. Det er en av de vanligste årsakene til funksjonsnedsettelse. Til tross for grundige undersøkelser de siste tiårene, er den nøyaktige årsaken til at sykdommen inntreffer fortsatt uklar.
Ordene kommer fra Rajesh Kumar, forsker ved Biofysikk og medisinsk teknologi ved Institutt for fysikk på NTNU.
Han har lang erfaring innenfor optikk og fotonikk, og har viet de siste tre årene til forskning på slitasjesykdommer.
Sammen med sine kolleger Magnus Lilledahl, Catharina Davies og Jon Drogset, har han tatt i bruk en relativt ny og avansert teknikk kalt ikke-lineær optisk mikroskopi.
- Les også: Mikrobilder gir svar om gikt
Oppdager viktige tegn
Teknikken gjør det mulig å få et klart, høyoppløst bilde av leddbrusk som gradvis slites ned når sykdommen utvikler seg. Bildene viser seg å ha et stort potensial når man ser etter tegn på en leddsykdom, inkludert slitasjegikt.
I tillegg gir 3D-bildene forskerne bedre innsikt i hva som faktisk skjer med leddbrusk under utviklingen av slitasjegikt.
– I en frisk og normal tilstand gjør den jevne og glatte overflaten på brusken at leddet beveger seg friksjonsfritt. Slik er det ikke for personer med som er berørt av slitasjegikt. Her er brusken utstyrt med riper, mikrosprekker og andre ujevnheter i leddet.
– Slike biomarkører på mikronnivå viser seg å kun være synlige ved hjelp av ikke-lineær optisk mikroskopi, sier Kumar.
Og nettopp derfor er teknologien viktig – disse tegnene er avgjørende for å kunne stille riktig diagnose.
Bein mot bein
Hos personer med slitasjegikt vil leddbrusk etter hvert slites vekk, og det blir ingen beskyttelse igjen mellom beinene i leddet. Som et resultat av dette vil beinene gnisse mot hverandre under bevegelse, og dette kan forårsake store smerter og føre til nedsatt bevegelighet i leddet.
– Ofte kommer pasienten til legen med smerter, og etter flere runder blir det fastslått at gikten har kommet langt. Da kan tilstanden ha vært under utvikling i lang tid, men det blir vanskelig for legen å si noe om forløpet eller når utviklingen startet på grunn av mangel på kliniske symptomer.
– En langsom gradvis utvikling og mangel på nøyaktige karakteriseringsverktøy er noe av det som forhindrer tidlig diagnostisering. Flere undersøkelser trenger å bli gjort for å forstå de underliggende mekanismene i sykdommen, forklarer Kumar.
For lite informasjon
På grunn av mangel på nøyaktighet, reproduserbarhet og høy oppløsning, er nåværende kliniske verktøy (røntgen, MR, CT og ultralyd) ikke effektive nok.
– Røntgen blir ikke spesifikt eller sensitivt nok til å kunne oppdage bruskskader. Det gir informasjon om avstanden mellom to ledd, men det gir ingen spesifikk informasjon om brusken som ligger i det aktuelle leddet. MR gir litt informasjon om brusk, i hvert fall bedre enn røntgen og CT, men tilbyr ikke høyoppløselige bilder på et mikron-nivå, slik ikke-lineær optisk mikroskopi gjør.
Kumar har mottatt tre millioner kroner fra Helse Midt-Norge. Han vil sammen med sine kolleger fortsette sitt arbeid i minst tre år til, og vil etter hvert utføre studien på en større gruppe mennesker.
Derfor er funnet viktig
Per i dag finnes det ingen behandling eller noen form for kur for sykdommen – kun symptomlindring. Selv om NTNU-forskernes funn ikke endrer på det, kan det likevel være en viktig pusespillbrikke i arbeidet med å forstå sykdommen bedre.
– Vårt arbeid er i en tidlig fase, men dette er et viktig steg mot en bedre forståelse av sykdommen. Det kan muligens lede til tidlig diagnostisering og derfor bedre behandling av slitasjegikt, konkluderer forskeren.
Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Biomedical Optics Express av Optical Society of America.