28 prosent av norske kommuner har innført hverdagsrehabilitering i løpet av tre og et halvt år. (Illustrasjonsfoto: Kristin Skrede/Britt Aaslie-Fjell)

Bedre for eldre som får bestemme selv

Eldre som selv får være med å sette opp målene for rehabiliteringen sin, blir mye friskere enn de som får ordinær behandling. Men går vinninga opp i spinninga?

Dersom en eldre person har vært utsatt for et lårhalsbrudd eller noe annet som medfører funksjonsfall, ønsker selvfølgelig alle en så god og så rask rehabilitering som mulig.

Effekten av det som kalles hverdagsrehabilitering har vært omdiskutert og flere har hevdet at vinninga går opp i spinninga fordi det kreves mer ressurser.

– 28 prosent av norske kommuner har innført hverdagsrehabilitering i løpet av tre og et halvt år, uten at man har hatt gode bevis for at denne rehabiliteringsformen har effekt, forteller Hanne Tuntland ved Senter for omsorgsforskning.

Det som først og fremst skiller hverdagsrehabilitering fra ordinær behandling, er at den eldre selv setter opp målene for rehabiliteringen og at det tverrfaglige hjelpeapparatet jobber sammen for å nå målene.

Der man før hjalp fru Hansen med å handle, kle på seg, eller lage frokost, hjelper man nå fru Hansen med å trene mot å klare dette selv.

Yrkesgruppene er de samme, gjerne hjemmehjelp, helsefagarbeider, hjemmesykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut, men nå jobber disse sammen, og hjemmehjelpens viktigste mål er ikke at gulvet til fru Hansen blir rent, men at fru Hansen skal klare å vaske det.

60 personer

Tuntland og hennes medforskere har gjennomført en av de første studiene av effekten av hverdagsrehabilitering i Norge.

 – Vi har studert 60 personer. Den ene halvparten fikk ordinær behandling, mens den andre halvparten fikk hverdagsrehabilitering.

– Studien var randomisert og kontrollert. Det vil si at én gruppe får hverdagsrehabilitering, mens en annen gruppe får ordinær behandling, og at det er tilfeldig hvem som havner i hvilken gruppe, forklarer Tuntland

Hanne Tuntland. (Foto: Høgskolen i Bergen)

Hanne Tuntland. (Foto: Høgskolen i Bergen)

Betydelig forskjell

Funnene viser en betydelig forskjell der gruppen som fikk hverdagsrehabilitering skårer langt bedre enn gruppen som fikk ordinær behandling når det gjelder utførelse av daglige aktiviteter og tilfredshet med egen utførelse.

– Eldre mestrer sine hverdagslige aktiviteter langt bedre når de får hverdagsrehabilitering enn når de får ordinær behandling. I tillegg ser vi at gevinsten vedvarer. Resultatene var tilnærmet de samme etter ni måneder som etter tre. Det er altså ikke bare en kortvarig effekt, forteller Tuntland.

Like mange timer

Et argument mot hverdagsrehabilitering har vært at man ikke har ressurser til det, men også her har Tuntland en gladnyhet.

– Dette overrasket oss litt, men det viser seg at man ikke bruker mer ressurser på hverdagsrehabilitering enn på ordinær behandling.

– Antallet timer er det samme. Forskjellen består i at hverdagsrehabiliteringsteamet samarbeider tettere og har en mer helhetlig og brukersentrert tilnærming, sier Tuntland som er doktorgradskandidat ved Universitetet i Bergen.

De som fikk hverdagsrehabilitering, fikk hjelp av teamet sitt to timer i uken i en tiukers periode. Tuntland tror de eldre kunne hatt like god bedring dersom behandlingen var fortettet til tre eller fire timer i uken over en kortere periode.

Referanse:

Tuntland mfl: Reablement in community-dwelling older adults: a randomised controlled trial. BMC Geriatrics, november 2015, doi: 10.1186/s12877-015-0142-9.

(Artikkelen ble skrevet før Høgskolen i Gjøvik fusjonerte med NTNU)