SINTEF til klimatoppmøtet i Glasgow
SINTEF øker sitt engasjement på FNs klimatoppmøte. Målet er å sette tre viktige innsatspunkt på agendaen for internasjonalt klimasamarbeid.
Klima
LASTER INNHOLD
Bør vi blokkere sola for klimaets skyld?
Det høres ut som en dårlig science fiction-film: Å blokkere lyset fra sola for å bremse den globale oppvarmingen. Men forskere undersøker muligheten, sånn at vi er klare om vi trenger den.
Skal provosere fram klimaengasjement
Når du går i byen kan naturen «poppe opp» på uventede steder. Som et «lungetre» – et tre som puster. Forskningsprosjektet Nature in Your Face skal ta i bruk kunst for å vekke engasjement.
Nytt verktøy beregner miljøpåvirkningen til nye nabolag
Hvor og hvordan vi bygger boliger har stor betydning for klimaavtrykket vårt. SINTEF har utviklet et verktøy som beregner utslipp for ulike utbyggingsalternativer.
Norge kan levere hydrogen til Europa
FNs klimapanel vil vi skal slutte med fossile brennstoff. Hydrogen er et alternativ. Men ennå er det noen skjær i sjøen.
“Øykopier” kan gjøre sokkelen til Europas grønne muskel
Bygger vi plattformbaserte varianter av Danmarks planlagte kunstige “energiøy”, kan Norge få en lederposisjon som leverandør av nullutslippsdrivstoff og havbasert vindkraft.
Sju veier til grønnere aluminium
Vektbesparelsene som lettmetallet aluminium gir, vil hjelpe verden å nå 2050-målet om null nettoutslipp av klimagasser – og etterspørselen øker. Men utslippene fra produksjonen må krympes drastisk. Her er syv veier mot grønnere produksjon av det viktige materialet.
Dette kjente kjemikaliet kan gjøre langdistanse skipsfart helgrønn
Framtidas lasteskip kan med relativt enkle grep bli helgrønne. Løsningen ligger i kjemikaliet ammoniakk, en solid dose tungregning og en motormodifikasjon eller to.
Ny metode resirkulerer metall uten omsmelting
Hvorfor smelte når man kan presse? En ny metode for gjenbruk av metallspon halverer kostnadene og reduserer energiforbruket med 90 prosent.
Sporhunden som lukter mikroalger
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
Ferske energiprognoser fra IEA: Verden har passert “peak fossil”
Nylig kom rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA. Den vekker stor oppmerksomhet og kan få store konsekvenser for norsk næringsliv. Her er noen råd til hvordan vi kan sørge for at Norge tar de riktige valgene for fremtidige statsbudsjett og klima.
Har du en kreativ idé til bruk av overskuddsvarme?
Visste du at Norge har over 20 TWh overskuddsvarme, også kjent som spillvarme, fra norsk industri? Det tilsvarer omtrent 10 prosent av hele energiforbruket i Norge. Men energien kan brukes til mye smart.
Dette gjør elsparkesykler med byene våre
Hva gjør tusen nye elsparkesykler med trafikken, gatebildet og klimaet? Og hvor mange ulykker vil de føre til?
Nå vil forskere sjøsette solkraftverk
Sola skinner like mye på havet som på landjorda. Her fins store arealer, og havet bidrar til viktig nedkjøling for teknologien. De første flytende solkraftverkene ser snart dagens lys utaskjærs.
Ammoniakk på skipstanken kan gi stor gevinst – også for miljøet
Verden snuser på muligheten for å gjøre skipsfarten utslippsfri ved hjelp av gjødselråstoffet ammoniakk. Den nye teknologien skal nå testes ut. Lykkes forskerne, vil bonusen bli økt lønnsomhet og mer plass på båten.
I Trøndelag gikk veien fra jord til bord over tunet
Mellom åkeren og ditt spisebord ligger i dag en verdi tilsvarende det dobbelte av hva det koster å produsere maten. Kan den verdien kanaliseres inn i lokal by‐ og stedsutvikling?
Denne løsningen gjør industriell CO2-fangst 12,5 prosent billigere
Å fjerne CO2 fra avgasser i industrien er energikrevende. Men SINTEF-forskere har redusert behovet for energi med å bruke teknologi fra varme- og vakuumpumper. Dette har gjort løsningen billigere enn alle andre eksisterende metoder for CO2-fangst.
Hindrer flom med kunnskap fra olje- og gassbransjen
Hvor vil regnet som havner på ei tomt ta veien? Og hva er best å gjøre for at det ikke skal flomme over? En ny metode for håndtering av overvann gjør det lettere å planlegge for varmere og våtere vær – tidlig i byggefasen.
Rett valg av malm kan gi lavere utslipp
Metallproduksjon gir store utslipp av klimagasser. Men malmen som brukes i produksjonen kan gjøre en stor forskjell.
Nå kommer gigabatteriene
Glem smått og lett. Batterier er på sitt aller mest effektive når de kan bli store som en container – og stå i ro. Nå bygger forskere batterier så store som hus, med helt nye materialer. Det vil gjøre utnyttelsen av fornybar kraft enklere og bedre.
Slik kan oljen snart gjøre oss fattigere
Norge står ved et vendepunkt i den økonomiske historien. Oljen har vært avgjørende for at Norge har blitt et av verdens rikeste land. Nå kan den tiden snart være over.
Derfor gjør du ting du vet er feil
Da koronaen kom aksepterte de aller fleste strenge restriksjoner. Nærmest ved et uhell gikk også klimautslippene ned. Det er tvilsomt om like mange ville akseptert de samme restriksjonene hvis målet var kutt i klimautslipp. Det henger blant annet sammen med hvordan hjernen vår er laget.
Derfor bør ikke norsk hyttebygging fortsette som før
Utslippene fra nær en halv million norske hytter er store. En stor del av utslippene kommer fra å holde hytta varm når man ikke er der. Hyttene legger også beslag på mer natur enn nordmenn flest liker å tenke på.
Oppvarming av kloden går raskere enn evolusjonen
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.