Flere folk og færre fisk gir mangel på omega-3 i verden

Alle vet det å spise fisk er bra for helsa, da fisk inneholder omega-3. Spesielt er det viktig for småbarns utvikling og for å redusere risikoen for kognitiv svikt – problemer med hukommelse og læring.

Nå er det slik at blir mindre fisk i havene, og vi blir stadig flere folk på kloden. Hvordan påvirker dette tilgangen på omega-3? 

Mangler tilgang på omega-3

Forskere har sett nærmere på dette, på produksjonen og forbruket av omega-3-fettsyrene EPA og DHA, hos folk og i havet. Ved hjelp av en modell og en store mengder data fra blant annet FNs Food and Agriculture Organization, har de kommet fram til at 70 prosent av verdens befolkning ikke får det de trenger av omega-3-fettsyrer.

70 prosent av verdens befolkning ikke får det de trenger av omega-3-fettsyrer

Dette går fram av en er nylig publisert artikkel i den akademiske journalen Nature Food. Førsteforfatter bak artikkelen er Helen Hamilton. Hun ble nylig ferdig med et opphold som postdoktor ved NTNUs Program for industriell økologi og arbeider nå som bærekraftspesialist hos Biomar Global.

– Hvordan kan tilgang på disse viktige fettsyrene økes?

– Vi kan i alle fall ikke ta ut mer fisk fra havet, sier Hamilton.

Rundt 63 prosent av alle kommersielt utnyttbare fiskebestander er overfisket og trenger tid på seg for å bygge seg opp. Det gjør det lite sannsynlig at økt fiske kan bidra til å dekke behovet for EPA og DHA.

Slik kan vi få mer 

I fagartikkelen har Hamilton og kollegene sett på årsakene til at markedet ikke kan dekke behovet for disse fettsyrene.

De foreslår hvordan vi kan øke tilgjengeligheten:

• Benytte fiskeavfall/sideprodukter
• Ta i bruk nye primærkilder til omega-3- fettsyrer
• Endre kosthold for å redusere misforholdet mellom tilbud og etterspørsel

Folk spiser sjelden hele fisken. Innvoller og hoder inneholder også omega-3-fettsyrer. Fiskefôr og fiskeoljer kan lages av fiskeavfall. Men utfordringen er å samle sammen og prosessere avfallet.

– I Europa og Nord-Amerika sløyes og prosesseres fisken av fiskeindustrien, noe som gjør det lett å samle og bruke sideproduktene. Men spesielt i Kina er det kultur for å filetere og sløye fisken hjemme, noe som gjør det svært vanskelig å bruke avfallet til noe nyttig, sier Hamilton.

Fiskemarkedet i Langfang i Kina. Illustrasjonsfoto: Giulia Marchi/The New York Times VIS MER

I Asia er det veldig mye å hente på å samle inn fiskeavfall til gjenbruk. Derfor er det å bruke dette biproduktet også en kulturell utfordring i tillegg til at det må bygges opp en ny industri.

Forskerne mener også at bedre fiskeriforvaltning kan gi oss mer fisk i havet, ved å begrense fangsten og få fiskeredskaper som minimerer andelen av uønsket sidefangst.

Å begrense fangsten for å la fiskebestandene bygge seg opp igjen, er en løsning for framtida. Men det vil midlertidig gi mindre tilgang til råstoffene.

Krill som kilde til omega-3?

En annen kilde til fettsyrene EPA og DHA er det lille krepsdyret krill, som i dag stort sett fanges i antarktiske farvann.

– Å øke fangsten av krill kan øke tilgangen på EPA og DHA betraktelig, sier Hamilton. Årlig fangst på verdensbasis er på rundt 300.000 tonn, og det er langt under den anbefalte maksgrensen på 5,6 millioner tonn krill i året.

Et av forskernes forslag for å øke tilgangen på omega-3 er å ta i bruk nye primærkilder til omega-3- fettsyrer, som å fiske krill. Bildet viser krillfiske ved Half Moon Bay i Antarktis. Illustrasjonsfoto: Reuters/NTB Scanpix VIS MER

Men å fange mer krill er ikke nødvendigvis en enkel løsning. Å fange krill i Antarktis er både dyrt og utfordrende på grunn av den lange veien fra farvannene til markedene.

Endret kosthold kan hjelpe

– Både fisk og folk trenger å få i seg EPA og DHA gjennom kostholdet. Dette gjelder spesielt for fisk i havet, der marine alger er hovedprodusenten av de essensielle fettsyrene, sier seniorforfatter og professor Daniel Beat Müller ved NTNU.

Mennesker kan … spise mindre laks og heller mer skjell, ferskvannskarpe og alger

Ferskvannsfisk og fisk som står lengre nede i næringskjedene, er generelt mer effektive kilder til EPA og DHA. Menneskene kan hjelpe til med å redusere gapet mellom tilgang og etterspørsel ved å spise mindre laks og heller mer skjell, ferskvannskarpe og alger, sier han.

Fiskeoppdrett kan gi netto fordeler

Fiskeoppdrett kan hjelpe, men mange oppdrettsarter, inkludert laks, trenger fiskefôr som inneholder både fiskemel og fiskeoljer.

Den sterke etterspørselen etter fiskeolje og fiskemel har ført til at akvakulturindustrien har utviklet fôr basert på planteprodukter som soya. Men for lite EPA og DHA i fiskefôret kan gi oppdrettsfisken helseproblemer og redusere mengden omega-3 i den.

Oppdrettslaks trenger omega-3-fettsyrer i kosten. Bilder viser oppdrettsanlegg ved Haverøy i Norge. Photo: Sergey Ponomarev/The New York Times VIS MER

Hamilton og kollegaene foreslår at akvakulturindustrien bruker fiskeolje i fôret strategisk, ved å gi den til oppdrettsfisk i bestemte livsfaser, spesielt rett før fisken slaktes.

Forskernes analyse viste i tillegg at selv om akvakulturindustrien forbruker mye EPA og DHA, produserer den også store mengder fisk som ikke er avhengige av fiskeoljer i dietten. Deriblant skjell og karpefisk. Ferskvannsfisk som karpe kan også lage EPA og DHA.

Genmodifisering mulig

Forskerne ser at EPA og DHA kan produseres både av naturlige og genetisk modifiserte mikroalger, så vel som av mikrobakterier og planter. Men det vil kreve både mer produksjon og forskjeller i kultur, spesielt i Europa, der det er begrensninger i bruken av genetisk modifiserte organismer.

– Det finnes ingen enkeltløsning for å lukke gapet mellom tilbud og etterspørsel. Ingen av løsningsforslagene våre er lette. Men vi må finne en måte å balansere et sunt kosthold på, for en økende befolkning samtidig som vi beskytter miljøet, sier Hamilton.

– For å greie dette må vi kombinere flere strategier overfor flere deler av forsyningskjeden. Men før vi går videre, er det helt nødvendig at vi forstår de potensielle sidene for og imot, som blant annet konsekvensene som kan følge med bruk av genmodifiserte organismer.

Metoden

For å komme fram til resultatene har forskerne hentet inn rådata fra blant annet FNs Food and Agriculture Organization og International Marine Ingredients Organization. Dataene ble matet inn i en modell som kalles multi-layer material flow analysis framework. Slik kunne forskerne få ut kunnskap om mengde omega-3 i verden, forbruk av disse næringsstoffene og hvem og hvor de benyttes.

Referanse: 
Hamilton, H.A., Newton, R., Auchterlonie, N.A. et al. Systems approach to quantify the global omega-3 fatty acid cycle. Nat Food 1, 59–62 (2020). https://doi.org/10.1038/s43016-019-0006-0