Her snuser Michelin-kokkene på fremtidens mat
Hvordan vil et måltid bestående av havsalat, tare, snegler, tanglopper og sjøpølse se ut? Og kan slike råvarer friste Michelin-kokker fra Belgia og Nederland? Det kan se sånn ut.
Hvordan vil et måltid bestående av havsalat, tare, snegler, tanglopper og sjøpølse se ut? Og kan slike råvarer friste Michelin-kokker fra Belgia og Nederland? Det kan se sånn ut.
Det tror i alle fall forskere. I dypet mellom 200 og 1000 meter lever arter som kan være svært verdifulle. Men det er skjær også i dyp sjø: Fangsten forvandles raskt fra gull til gugge.
Det totale verdiskapingsbidraget fra havgående fiskeflåte i Norge var i fjor på på 32,8 milliarder kroner inkludert ringvirkninger.
Intelligent robothåndtering skal øke lønnsomheten og redusere matsvinn i produksjonsleddet. Hils på roboten som både har syn og følsomme hender.
Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Avfall fra landbasert oppdrett kan brukes til å produsere børstemark, næringsrik mat for både oppdrettslaks og reker, viser ny forskning. I tillegg kan biproduktet fra børstemarkproduksjonen bli til nyttige lavkostprodukter som gjødsel eller biogass.
I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.
I 2016 fisket vi 400 000 tonn norsk torsk. En femtedel av dette enorme volumet utgjør torskehoder, som ofte kastes. Denne “søpla” kan bli høykvalitets proteinpulver.
Det blir stadig mer mikroplast i havet. Også mengden maneter i havet øker. Hvorfor ikke bruke det ene problemet til å løse det andre med?
Ja. Dersom torsken håndteres på riktig måte, viser ferske fiskeforsøk.
Forskere jobber med å imøtekomme matbehovet som befolkningsveksten fører med seg. Skal vi slippe å gå sultne i framtida må smitt og smule av råvarer benyttes, i tillegg til at vi for alvor må høste av de muligheten havet gir oss.
Hvert år blir tre millioner verpehøns destruert. Det er ikke bærekraftig nok, mener forskere, som nå vil utnytte hønene til mat, olje og proteiner.
Hvor mye “sunnhet” mister makrellen på veien fra fiskekroken til den flate, gule boksen i butikkhylla?
“Snillere” fangst og avliving under trålfiske vil lønne seg for både fisken, lommeboka og miljøet.
Nye metoder skal hente ut verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer fra lakse-avskjær og rapsrester. Komponentene skal brukes i helsekost og hudprodukter.
Norges havbruksindustri kan seksdobles innen 2050.
Sushi er mer populært enn noen sinne. Men mange av ingrediensene importeres fra Asia. Nå vil norske forskere dyrke et kortreist alternativ til den populære tangsalaten Wakame.
Foredling av hvitfisk sysselsatte tusenvis av mennesker langs norskekysten i […]
SINTEF Fiskeri og havbruk mener det ligger an til en […]
Nordisk ministerråd har gitt støtte til et nytt, nordisk masterprogram […]
Et finstilt robotblikk avslører kvalitetsfeil på rogn og fisk. Raskere enn noe menneskeøye.
Salt er verdens mest brukte tilsetningsstoff og blir brukt i […]
Fisk er sunt for kroppen, men også for klimaet. Det […]