Søvnproblemer, stress og bekymring under pandemien
Enkelte yrker fikk det mye travlere på grunn av Covid-19. Det gikk ut over søvnen for flere arbeidstakere i samfunnskritiske yrker.
Enkelte yrker fikk det mye travlere på grunn av Covid-19. Det gikk ut over søvnen for flere arbeidstakere i samfunnskritiske yrker.
RS-virus fører oftere til sykehusinnleggelser hos barn, enn kun koronaviruset. Får barnet ditt både rhinovirus og korona, ser det ut til at klart færre får et alvorlig forløp enn barn som bare har korona, viser ny forskning.
For første gang har nesespray mot heroinoverdose blitt testet på over 200 reelle akuttpasienter.
Forskere ved NTNU har klart å gjenopprette muskelfunksjonen hos eldre mus med muskelsvinn. Metoden er avansert genterapi. Håpet er at denne metoden på sikt kan benyttes på mennesker for å hindre alvorlig tap av muskelmasse.
Antibiotikaresistens er en av verdens store utfordringer, men legemiddelindustrien er likevel lite interessert i å utvikle nye antibiotika. Nå skal to land prøve Netflix-modellen.
Den underliggende årsaken til mange hjerte- og karsykdommer er betennelse i åreveggene. Nå har NTNU-forskere funnet at et bestemt signalstoff i immuncellene står sentralt når kolesterol hoper seg opp i blodårene våre.
Fargestoffer er ofte giftige. Med nanoteknologi og naturens egen metode kan forskere finne effektive måter å lage ugiftige, resirkulerbare og bærekraftige farger på isteden.
Plast kan ha tilsetningsstoffer som påvirker utvikling av overvekt og fedme. Disse stoffene kan vi få i oss, for eksempel gjennom emballasje.
Jakten på algoritmene i hjernen kan blant annet gi oss datamaskiner som forstår mennesket bedre, og hjelpe oss å forstå psykiatriske sykdommer. Nobelprisvinner Edvard Moser kaller det en liten revolusjon.
Det er både mulig og attraktivt for mange utviklingshemmede å kjøpe bolig på det ordinære boligmarkedet, hvis det legges til rette for det.
Innholdet fra den levende cellen lekker ut, og der kan forskerne finne enzymer som kan være nyttige for mennesker.
70–80-åringer som trener seg til bedre kondisjon, løser kognitive oppgaver bedre og har lavere sannsynlighet for kognitive svekkelser.
Forsøk med dyr kan gi gode resultater når vi vil forstå Alzheimers og lære hvordan vi eventuelt kan bekjempe sykdommen, viser nye funn.
Over halvparten av de som rammes av hjerneslag, sliter etterpå med å konsentrere seg og å løse oppgaver. Kognitiv svikt etter hjerneslag går ikke over. Problemet har vært oversett, går det fram av et større forskningsprosjekt.
Er du kreftoverlevende vil tilbudet du mottar være avhengig av hvor du bor. Nå skal forskere se på hvordan de kan sikre alle like godt tilbud ved hjelp av digitale løsninger.
Synes du argumentene mot å ta Covid-vaksine høres gode ut? Her går forskerne gjennom 20 påstander om vaksine og koronavirus og forteller hva vitenskapen sier.
Pasienter med sykelig overvekt opplevde bedring i livskvaliteten og klart færre episoder med overspising etter ti uker med en ny behandlingsmetode utviklet ved NTNU.
En forskningsgruppe fra NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim mottar store penger fra Forskningsrådet for å opprette Norsk senter for hodepineforskning.
Forskere ved NTNU har kartlagt hvordan mors immunsystem forandrer seg under hele svangerskapet. Kunnskapen kan bidra til å oppdage sykdom og komplikasjoner, og gi fosteret en bedre start på livet.
Du tror kanskje at øyebevegelsene dine er tilfeldige? Sånn er det ikke. Måten du bruker øynene dine på, kan fortelle mye om hva du har i tankene og hvordan du forholder deg til verden. Det kan til og med avsløre om du har en hjernesykdom.
«Jeg er altfor gammel til å trene! Det er for seint å begynne nå.» Tro om igjen!
I konkurranser ligger langrennsløpere tett oppunder maks av hva de kan yte. Likevel foregår det aller meste av treningen med lav intensitet. Hvorfor det?
Nå får tre forskningsrområder drahjelp og status som Gemini-senter. I senterne skal de samarbeide om forskning på utslippsfri luftfart, helseutfordringer i en ny klimahverdag og framtidas veitransport.
Det er i ferd med å skje en kulturendring i norsk helsevesen: Eldre med flere diagnoser får i dag oftere medvirke i sitt eget behandlingsopplegg. Det gir bedre behandling og mennesket blir mer verdsatt, viser forskning.