Norske trær kan drive flyene våre
Fly kan bruke biodrivstoff fra Norges skoger. I 2030 kan 20 prosent komme fra kvist og kvast. Det kan redusere klimagassutslippene fra norsk luftfart med 17 prosent.
Fly kan bruke biodrivstoff fra Norges skoger. I 2030 kan 20 prosent komme fra kvist og kvast. Det kan redusere klimagassutslippene fra norsk luftfart med 17 prosent.
Vi har mye høyere karbonutslipp enn det som egentlig trengs for å være fornøyde med livet, viser en undersøkelse.
Mennesker blir stadig større og vil ha både mer og annen type mat. Det vil kreve mye mer å mette 9 milliarder av oss i 2050 enn tidligere beregnet.
Virkningen avskoging har på klimaet er nok annerledes enn mange tror.
Du kan se langt etter andre løsninger på klimaproblemet enn utslippskutt. I hvert fall etter løsninger som utgjør noen merkbar forskjell.
Gjødsling fra matproduksjon er bare en av årsakene til algeoppblomstring og fiskedød.
Bedrifter som vil produsere miljøvennlig kan streve med å vite hvor de skal begynne. Men nå kan de få hjelp.
En ny database gir oss mulighet for å se hvordan global handel virker inn på miljøet.
Bare ett norsk område er blant de 500 mest forurensende.
Selv grønn energi har konsekvenser for miljøet. Vannkraften endrer arealbruk. Forskere vil tallfeste hvor mye.
I julemåneden handler de fleste ekstra mye. Men hva kan du gjøre for at forbruket ditt skal skade miljøet minst mulig?
Nye kart viser regionale forskjeller i karbonutslipp i EU. Kartene kan hjelpe lokale og regionale krefter som vil redusere klimagassutslippene.
Det sparer ikke miljøet stort om du tar kortere dusjer eller slår av lysene. Det virkelige miljøproblemet er alle tingene du kjøper.
Det er mye bedre å hindre at folk kaster mat enn å gjenvinne matavfallet. Men Norge bruker fortsatt mye penger på biogassanlegg for gjenvinning.
En ny rapport presenterer miljøkostnader og fordeler knyttet til ulike fornybare energikilder. En ting er klart: alt er bedre enn kull.
NTNU-forskning kan hjelpe deg å avgjøre hvilke tiltak som hjelper mest med å kutte CO2-utslippet ditt. Å spare tid i dusjen er ett av dem.
Hva er en rettferdig klimaavtale? Striden om rettferdighet har vært det største problemet i alle internasjonale klimaforhandlinger til nå. Toppmøtet i Paris blir trolig intet unntak.
NTNU fikk bare to inngangsbilletter til FNs klimaforhandlinger i Paris senere denne måneden. Billettene blir delvis brukt av to forskere fra Program for industriell økologi som snakker om karbonregnskap.
Om vi skal unngå farlige klimaendringer, må vi umiddelbart skifte til fornybare energikilder. Det gjelder særlig for bioenergi, som kan gi en midlertidig økning i CO2-nivået før det går ned igjen.
Fosfor er nødvendig for alt liv. Men det er også en begrenset ressurs som vi sløser med.
Det har vært mye snakk, men verdens land blir ikke enige om klimatiltak som monner. Hva slags tiltak har en sjanse til å bli gjennomført?
Siden tusenårsskiftet har vi blitt mer og mer opptatt av klimaendringer. I samme periode har CO2-utslipp fra norske husholdninger økt med 25 prosent.
Når FNs klimapanel IPCC slipper sin nyeste rapport 13. april, har NTNU-professor Edgar Hertwich bidratt med fem sider. Han har vært en av hovedforfatterne bak kapittelet om energisystemer.
Ingen belaster verdens jordbruks- og havareal mer enn Ola Nordmann.