Bangkok, der 10 millioner biler og motorsykler lager trafikkork på veier som bare er dimensjonert for en drøy million kjøretøyer. Antallet øker med mer enn 1000 nye kjøretøyer hver dag. Foto: Colourbox

– Bare kutt i utslipp monner

Du kan se langt etter andre løsninger på klimaproblemet enn utslippskutt. I hvert fall etter løsninger som utgjør noen merkbar forskjell.

Vi kan ikke stole på at treplanting og alternative teknologiske løsninger utgjør stor nok forskjell. Mindre utslipp av klimagasser må ennå til for å nå Parisavtalens klimamål, slår en internasjonal forskergruppe fast i en ny artikkel i Nature Communications.

Gjennomsnittstemperaturen stiger på jorda. FNs klimapanel anbefaler å begrense denne oppvarmingen til under 2 grader Celsius, og aller helst under 1,5 grader. Dette ble slått fast i Parisavtalen fra 2015, som nær alle land har gått med på.

Flere teknikker kan nok bidra til å begrense klimaendringene. Men de er umodne, usikre og risikofylte løsninger som byr på mange etiske og praktisk gjennomførbare problemer. Foto: Colourbox

Blant de diskuterte løsningene er varianter av såkalt geoengineering. Dette går ut på å gripe direkte inn i Jordas klimasystem for å hindre at temperaturen stiger så mye. Det kan vi gjøre enten ved å redusere nivået av klimagasser i lufta, eller ved å minske effekten av sola.

– Vi kan ikke stole på geoengineering for å oppfylle målene i Parisavtalen, sier forsker Helene Muri ved Program for industriell økologi ved NTNU. Hun er en av hovedforfatterne av artikkelen.

Umodent, usikkert, risikofylt

Kan vi fjerne klimagasser fra atmosfæren ved bruk av teknologiske hjelpemidler, eller kan det hjelpe å plante millioner av trær for å binde opp mer CO2? Kan vi reflektere mer av strålingen fra sola ved tilsette stoffer i atmosfæren?

– Flere teknikker kan nok bidra til å begrense klimaendringene. Men de er umodne, usikre og risikofylte løsninger som byr på mange etiske og praktisk gjennomførbare problemer, konstaterer Muri og kollegene hennes.

Uansett vet vi ganske enkelt ikke nok. Teknologien og innsikten vår er bare ikke god nok.

Snublesteiner

Treplanting har for eksempel store politiske problemer ved seg. Mye av skogen ble opprinnelig hugget ned for å gi plass til dyrking av mat. Derfor er det begrenset hvor stor del av landarealet som igjen kan gjøres til skog. Er det forresten så sikkert at mer skog vil gi lavere temperaturer? Datasimuleringer fra NTNU og Justus-Liebig-Universität Gießen viser tvert imot at temperaturen kan øke, i hvert fall lokalt.

Biokull er en annen foreslått delløsning, trekull som blant annet kan pløyes ned i bakken og bidra til å holde på karbonet som ellers kunne sluppet ut i atmosfæren som CO2. Men er det virkelig tenkelig å gjøre dette i stor nok skala? Neppe.

Hva med å tilføre næringsstoffer til havet for å øke oppblomstringen av planteplankton, som igjen kan holde på karbonet? Noen har faktisk foreslått noe slikt. Men de potensielle sideeffektene kan være enorme, kan forstyrre lokale næringsstoffsykluser og kanskje til og med øke produksjonen av N2O, en annen klimagass.

Vi må fremdeles kutte i utslippene om vi skal nå målene i Parisavtalen. Foto: NTB Scanpix, Shutterstock

Vi vet bare ikke nok. Kanskje vil enkelte potensielle løsninger skade mer enn de gagner. Forfatterne oppfordrer oss til å diskutere mer. Til å lære mer.

NET og luftige planer

Så hva med NET, eller «negativ utslippsteknologi»? Dette er løsninger der vi drar klimagassene ut av atmosfæren. Noen av disse fungerer godt om vi får dem i stor nok skala. Men enkelte av løsningene er dyre og ennå teknologisk umodne.

Det finnes allerede prototyper på direktefangst av karbon fra lufta. Teknologien viser stort potensial, men vil kreve mye energi og stor infrastruktur. Kostnadsestimatene alene varierer fra 20 dollar til over 1000 dollar per tonn CO2 vi kan greie å fiske ut.

Å tilføre partikler til lufta vil kreve stadig påfyll og antakelig dedikerte fly eller droner. Dette kan kanskje virke, men bivirkningene er fortsatt usikre.

Slik fortsetter det, for den ene storslagne løsningen etter den andre. Det blir fort for lite, for sent eller for dyrt.

Ingen av de foreslåtte teknikkene kan realistisk sett bli gjennomført i global skala de kommende tiårene. Med andre ord kan vi ikke stole på at disse teknologiene skal gi noen signifikante bidrag for å oppfylle togradersmålet, for ikke å snakke om 1,5 grader, sier hovedforfatter Mark Lawrence ved IASS – Institute for Advanced Sustainability Studies.

Ikke noe alternativ til kutt

Utslippskutt kan kanskje berge Parisavtalens togradersmål.  En stadig økende befolkning på Jorda, med stadig økende gjennomsnittskrav til komfort og varer, må i så fall slippe ut stadig mindre klimagasser.

Helene Muri. Foto: NTNU

De fleste av scenariene fra FNs klimapanel krever i tillegg geoengineering i stor skala, spesielt om veksten skal stanse ved 1,5 grader før utgangen av århundret.

Forskerne bak studiet advarer mot å stole på andre løsninger enn rene kutt. Det en fare for at teknologiske løsninger kan bli sett på som alternativer til kutt.

Men det er de altså ikke.

Kilde: Evaluating climate geoengineering proposals in the context of the Paris Agreement temperature goals. Mark G. Lawrence, Stefan Schäfer, Helene Muri, Vivian Scott, Andreas Oschlies, Naomi E. Vaughan, Olivier Boucher, Hauke Schmidt, Jim Haywood & Jürgen Scheffran. Nature Communications volume 9, Article number: 3734 (2018)