Vindmøller overflødig om vi fornyer vannkraften
Opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep.
Opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep.
Kullkraftindustrien brukte bare fem år på å dø i Europa, etter tusenårsskiftet. Like før var den verdt svimlende summer. Det må Norge lære av.
Ved innføring av “én samlet journal”, bør helsevesenet lære av sin fortid. Den viser at digitalisering gir liten gevinst om ansatte ikke involveres nok.
Glem konfliktene rundt vindmøller på land et øyeblikk. Vær klar over at vi akkurat har forlatt startstreken i et kappløp om å bli den nasjonen som erobrer havet med vindmøller på dypt vann.
Alt som er ikke-fossilt er ikke nødvendigvis bra for jordkloden. Hvordan kan vi forsikre oss om at den storstilte omstillingen av energisektoren samtidig tar nødvendig hensyn til natur og miljø?
Et internasjonalt gjennombrudd fra NTNU på en blek alge kan bety noe for hvilken mat vi skal spise i framtida. Men metoden er forbudt her til lands.
Stavanger er oljehovedstaden. Trondheim kan bli hovedstaden for mineralutvinning. Det vil være et viktig bidrag til FNs klimamål.
Det er sagasus over Lade i Trondheim: Jarlesete, hov, Håkon Jarl og alt det andre som Snorre beretter om i Kongesagaene. Ja vel, men hva vet vi egentlig om dette stedets alder, opphav, utseende og virksomhet?
Hjerteinfarkt er en akutt og kritisk situasjon, og kan oppleves dramatisk for både pasient og pårørende. God informasjon betyr mye for hvordan pasienter og pårørende opplever sykdomsforløpet, hvordan de mestrer sykdommen og blir i stand til å forebygge nye hjerteinfarkt. En nylig publisert artikkel i Journal of Advanced Nursing gir kunnskap om pasienters erfaringer ved hjerteinfarkt.
Finnes det rimelige materialer som effektivt kan forvandle overskuddsvarme direkte til strøm? Vi har håp om at maskinlæring kan hjelpe oss å finne dem.
Rørbrudd må for all del unngås når mengder av fanget CO2 skal sendes i rør. Nå kan nytt regneverktøy hjelpe verden med å få til storstilt og effektiv rørtransport av CO2.
Debatten om innføring av “digitalt grenseforsvar” har endt som en skyttergravskrig – fordi spørsmålet som utløste den er feil stilt.
Hvordan kan vi bruke det vi har lært i romforskning slik at oppdrettslaksen får det bedre?
Et nytt betalingsmiddel er en del av løsningen for Eurosonens arbeidsløse.
Vi har startet en forbløffende oppdagelsesreise som vil føre til at lærebøker og etablerte teser må omskrives for å forstå det grunnleggende i marine økosystemer i Polhavet.
Vindkraftutbyggere får snart regnehjelp til å utforme planene slik at de gir mindre motstand lokalt. Kunstig intelligens forutsier naboenes dom.
Når et barn fødes altfor tidlig: Har vi alltid en forpliktelse til å gjøre alt for å redde barnet, eller bør vi noen ganger la være?
Om kunstig intelligens kombineres med datadeling i bærende næringer, kan vi skape verdier av stordata – slik vi klarte med oljen.
Det korte svaret er «alt som gjør byen bedre».
Nå er de på tegnebrettet, lette anlegg for energigjenvinning som fjerner en sjettedel av CO2-utslippet fra kraftverk på oljeplattformer.
Norge kan ikke bli best i all digitalisering, men bør ha høye ambisjoner innen fire sentrale teknologier som er viktige for små og store i norsk økonomi.
De smarte dingsenes inntog er blitt kalt en tikkende bombe for IT-sikkerheten. Men viten som alt finnes, kan avverge smellet.
Norge trenger mer forskning rettet mot samfunnssikkerhet og objektsikring. Forskningsgruppa SIMLab på NTNU ønsker å starte et nytt senter som vil gjøre Norge tryggere.
Teknologi for skanning av egen helse kan gi den avlastningen helsevesenet trenger for å takle eldrebølgen.