Jusen bremser CO2-rør i Nordsjøen
Siste hinder for storstilt frakt og lagring av CO2 i Nordsjø-området handler om internasjonal jus.
Siste hinder for storstilt frakt og lagring av CO2 i Nordsjø-området handler om internasjonal jus.
DNA-spor fra vann kan avsløre hvilke arter som bor i det. Men hvordan får du best mulig resultat?
Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Disse spørsmålene står sentralt i dokumentarfilmen Trondheimsreisen, som har norgespremiere på filmfestivalen Kosmorama. Filmen bygger på unikt arkivmateriale som er gull for filmforskere.
Kostnadsoverskridelser bunner ofte i dårlig definerte prosjekter som både endres underveis og lider under sviktende oppfølging.
CO2-fri gasskraft fra plattformer kan om noen år gi konkurransedyktig grønn strøm til deler av sokkelen – og kanskje også til fastlandet.
Nye kraftkabler til utlandet vil verken ødelegge norsk natur eller gi oss dyrere strøm, på tross av påstander om det motsatte.
Mennesker kan relativt nylig ha utviklet seg direkte fra isolerte sjimpanser. Det betyr at fossiler etter “manglende mellomledd” simpelthen ikke eksisterer.
For å få god effekt av offentlige penger, er det viktig å identifisere de kommunene som har størst behov for omstillingsmidler.
Å bygge ut områder som gir folk tilgang til naturopplevelser i nærmiljøet, gir lavere transport-energiforbruk. Det gjør også fortetting av etablerte byområder og tettsteder.
Spillteknologi er en ypperlig læremester for industriarbeidere som skal håndtere fremtidens produksjon av aluminium, viser pilotprosjekt.
Avløpsvann har vann, fosfor, kalium, nitrogen og energi i seg. Ville det ikke vært bedre om vi tok vare på disse verdiene istedenfor å sløse bort store mengder hver dag?
Barnevernet bruker i økende grad kartleggingsmaler. Dette kan gi oversikt over risikofaktorer knyttet til barnet, familien og omgivelsene. Kronikkforfatterne påpeker at de malstyrte undersøkelsene innføres uten diskusjon eller motforestillinger.
Norge ser i all sin digitaliseringsiver ut til å ha glemt alvoret i landets ferskeste sårbarhetsutredning. Det bør uroe mange.
Kunstige superøyne og antikrasj-teknologi kan gjøre roboter til hjelpere ved inspeksjon og vedlikehold i farlige omgivelser. Det vil gi HMS-gevinst og kostkutt.
Kvalitet i SSB-forskningen er bra. Men hva slags rolle vil SSB spille? Alternativer bør vurderes, og USA har en god modell – uten fare for politisk overstyring.
Vil alle banker, sykehus og kraftselskap komme raskt på fote om de blir rammet av ekstremhendelser?
Europas småbyer vet at datasystemer kan gi dem grønnere og tryggere trafikk. Men fordi kost-nyttedata mangler, forblir de på gjerdet.
Uoffisielt prosjekt-VM ga et beskjedent snittresultat for norske selskap. Men det ga mye viten om hvordan bygg-Norges produktivitetsvekst kan økes.
Data fra norske helseregistre og biobanker er en het råvare som kan gi Norge ny industri, om den forvaltes like klokt som oljen.
Mange gylne fotballøyeblikk, inklusive Norges mest berømte straffemål, er trolig skapt ved at nettverk av celler har jobbet uforstyrret i spillernes hjerne.
Følsomme robotnever kan om litt gjøre norske matvarer i stand til å slå de utenlandske – både på miljø og pris.
Forlengelse av vaskemaskiners liv er blitt business. “Sirkulær” økonomi er ikke bare materialgjenvinning.
Åtte tekniske nyvinninger på havvind kan skape verdier for 50 milliarder kroner i form av kostkutt og produksjonsøkning. Grønt nyskapingsarbeid lønner seg.
– Å unngå plast er veldig enkelt. Vi kan halvere plastforbruket vårt ved noen enkle forandringer i hverdagen, skriver miljøpsykolog Isabel Richter i denne kronikken. Hun leder et prosjekt som jobber med plastforsøpling i turismebransjen.