“Øykopier” kan gjøre sokkelen til Europas grønne muskel
Bygger vi plattformbaserte varianter av Danmarks planlagte kunstige “energiøy”, kan Norge få en lederposisjon som leverandør av nullutslippsdrivstoff og havbasert vindkraft.
Kronikker
LASTER INNHOLD
Hvilke arter skal vi bo sammen med i byen?
Overalt i verden flytter folk fra landsbygda, og byene vokser. Hva skjer da med artene i byen? Hvem blir våre nye naboer, hvem må flytte, og hva betyr det for oss mennesker?
Norges havbunn har “gull” som fornybar-Europa vil skrike etter
Undersjøiske mineralforekomster må utnyttes om verden skal elektrifiseres. Trolig har bare Fiji mer av dem enn oss – og olje-Norge er som skapt for utvinningsarbeidet.
Ikke glem fremtidsbilene når 4G-hull langs vegen skal tettes
Nå skal telenettet langs riksveiene styrkes. Da lønner det seg å ta høyde for at bilene blir stadig mer selvkjørende og vil trenge god og stabil teledekning.
Norge mangler en solcellestrategi
Norge har unike forutsetninger for å levere kvalitetsprodukter med lave utslipp til det som spås som verdens fremtidig største energikilde: Solenergi. For å lykkes kreves en strategi som sikrer investeringer. Men det mangler vi.
Silisium kan produseres mer effektivt
Norske bedrifter produserer mye silisium som er viktig for alt fra elektronikk til fornybar energi. Men vi kan produsere mer effektivt enn i dag.
Seks forhold avgjør hva vindkraft til havs vil koste
Store kostnadskutt er innen rekkevidde for både flytende og bunnfaste vindparker. Gjør vi det riktig, kan flytende havvind bli konkurransedyktig vis-à-vis bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030.
3D-printing er industrirevolusjonen som uteble – helt til nå
Sveiseroboter kan sette fart i 3D-printrevolusjonen. De er «søskenbarn» av 3D-printerne og gir håp om at mange maskindeler snart kan lages der de skal brukes, når de trengs.
Bygg med nye tanker og gamle deler
Et gammelt bygg på Tullinløkka i Oslo har satt ny standard for gjenbruk. Det består av deler fra andre bygg – som for eksempel etasjeskiller i betong fra regjeringsbygget. I Norge står bygningsmassen for halvparten av samfunnets samlede miljøbelastning. Ved å tenke nytt, og gjenbruke bygningskomponenter er det mye å hente!
For få norske kvinner blir internasjonale toppforskere – det kan vi ikke være bekjent av
Likestillingshindre i forskning kan fjernes med enkle grep.
Ferske energiprognoser fra IEA: Verden har passert “peak fossil”
Nylig kom rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA. Den vekker stor oppmerksomhet og kan få store konsekvenser for norsk næringsliv. Her er noen råd til hvordan vi kan sørge for at Norge tar de riktige valgene for fremtidige statsbudsjett og klima.
Hjortejakt – og hvorfor sirkulærøkonomi er så vanskelig
Viljen er der. Teknologien også. Hvorfor er da bare 2,4 prosent av den norske økonomien sirkulær?
Vil du overlate til bilen å følge trafikkreglene?
Digitale gjerder, også kalt “geofence”, kan gi helt nye muligheter for å regulere trafikken. Men for å ta ut potensialet må folk akseptere både teknologien og reguleringen fra myndighetene.
Veiprising kan saboteres med “jamming” – og gi mer trøbbel i luften
Veiprising vil samfunnsøkonomisk sett bli bedre enn bompenger. Men mange kan fristes til å undergrave systemet, med metoder som samtidig rammer livskritiske tjenester.
Karantene og økonomisk støtte ved pest fantes allerede på 1600-tallet
Pest har herjet Norge mange ganger. Allerede i 1625 tok staten systematiske grep for å forhindre pest å spre seg. Ideen om isolasjon var da en ny tanke som skulle vise seg å være virksom. Det ble innførte sterke begrensninger på samvær mellom folk, og restriksjoner i antall tilstedeværende ved bryllup og begravelser. Det ble også innført tiltak for å kompensere næringslivet for de økonomiske tap nedstengingene måtte medføre.
Jobblivet blir verken svart eller rosenrødt av at robotene kommer
Sannheten om hva algoritmenes inntog vil bety for arbeidslivet, ligger trolig et eller annet sted imellom ytterpunktene i medienes robotiseringsdebatt.
Blind tro på digitalisering kveler viktig kunnskap
Arbeidstakere opplever en del datasystemer som lite relevante, fordi systemene ikke tar opp i seg den «tause» kunnskapen deres. Ferske SINTEF-studier dokumenterer dette.
Vi kan bruke spillvarme til å lage norske avokadofarmer
Industri-Norge har mye ubrukt restvarme. Nok til å tørke tare i så store mengder at vi kan binde CO2 fra en halv million fossilbiler. Eller dyrke vår egen avokado – miljøvennlig og kortreist.
I Trøndelag gikk veien fra jord til bord over tunet
Mellom åkeren og ditt spisebord ligger i dag en verdi tilsvarende det dobbelte av hva det koster å produsere maten. Kan den verdien kanaliseres inn i lokal by‐ og stedsutvikling?
Snart kommer det store korona-oppgjøret
Når det norske folket er ferdigvaksinert, kommer den nådeløse, kritiske evalueringen. Jakten på syndebukker starter, og mediene står beredt med kvasse kniver.
Hvor mye er 1 GW fra sola verdt?
Når Norwegian Crystals i Glomfjord planlegger å utvide sin produksjon av solcellesilisium til 4 GW, vil energien fra sluttproduktet solceller, tilsvare energien fra hele Johan Sverdrup-feltet.
Vi trenger flere eksperter på skred og flom
En million tonn kvikkleire skled ut og tok med seg liv og verdier på Gjerdrum. For å unngå slike katastrofer i framtida, må vi utdanne flere fagfolk og øke antall geofaglige stillinger i blant annet kommunene.
Tid for pauseprat!
«Skal vi droppe pausen og heller avslutte litt tidlegare?» spør møteleiaren, og får eit par svake nikk til svar. Det ender med at møtet varer enno lenger enn det skulle, og pausen, den vart du snytt for.
Det er store hull i teorien om brannen på Scandinavian Star
Forskning og lærdom fra tidligere skipsbranner river bena vekk under påstander i NRK-sendt dokumentar. Gjentatte ildspåsettelser er ikke eneste mulige årsak til at brannen blusset opp igjen og igjen.