KRONIKK
Kjennetegn ved barnet selv har også noe å si for utvikling av spisevaner. Foto: Shutterstock, NTB scanpix

Temperamentet påvirker barns spisevaner

Temperamentsfulle barn har større risiko for å utvikle uheldige spisevaner.

Foreldre med temperamentsfulle barn må være spesielt oppmerksomme på å gi barna gode spisevaner. De kan nemlig lettere utvikle et uheldig forhold til mat.

Vi likestiller ofte temperament med sinne, men temperament favner mye mer. Temperament er barnets grunleggende måter å forholde seg til omgivelsene og seg selv på. Vi kan se på det som en forløper til det vi hos voksne kaller personlighet.

Det handler om hvordan barnet tenker, handler og oppfører seg, på tvers av situasjoner og over lengre tid. Blir for eksempel barnet lett frustrert og har det vanskelig for å regulere følelsene sine, eller evner det å holde igjen impulser, gjøre ferdig en oppgave selv når det har gått lei? Er barnet utadvendt, nysgjerrig og utforskende eller derimot litt engstelig i nye situasjoner og med nye mennesker?

Ikke bare foreldrene som har betydning

Selvsagt er foreldrene viktige for å utvikle gode spisevaner. Foto: Shutterstock, NTB scanpix

Selvsagt er foreldrene viktige for å utvikle gode spisevaner. Foreldrene handler inn og tilbereder maten og har ansvar for måltidene. De er også barnas rollemodeller og påvirker spisevanene til de små gjennom måten de selv forholder seg til mat og måltider på, og gjennom måten de forholder seg til barnets spising på. (Eksempel: «Du må spise opp middagen før du får dessert») Dette har vi vist i flere tidligere studier. (Se linker under).

Men i en ny undersøkelse har vi vist at kjennetegn ved barnet selv også har noe å si for utvikling av spisevaner. Som en del av prosjektet Tidlig trygg i Trondheim har vi undersøkt hvordan barns temperament påvirker utvikling av spisevaner.

Da de ca 800 barna var 4, 6, 8, og 10 år gamle spurte vi foreldrene om barnas spisevaner og temperament og undersøkte om temperament kunne forutsi hvordan spisevanene utviklet seg.

Funnene våre viser at barn som er det vi ofte tenker på som temperamentsfulle (eks. blir raskt frustrerte, har et mer svingende humør enn andre), er særlig sårbare for å utvikle spisevaner som kan føre til en uheldig vektutvikling og vansker med mat og spising. De trøstespiser mer over tid, er mer tilbøyelige til å spise fordi mat er tilgjengelig selv om de kanskje er mett, og de blir mer kresne over tid. De med dette temperamentstrekket viste også mer emosjonell underspising senere, det vil si at de også er mer tilbøyelige til å spise mindre når de er triste, urolige, redde eller sinte.

Viktig å etablere gode spisevaner tidlig

Det er viktig å etablere gode spisevaner i barneårene fordi vi ofte drar med oss disse vanene inn i ungdoms- og voksenlivet. Gode spisevaner er viktig for å få et godt forhold til mat og spising, og for å unngå overvekt.

Spisevaner handler ikke bare om hva vi spiser, men også om hvordan vi forholder oss til mat og spising.

Spisevaner handler ikke bare om hva vi spiser, men også om hvordan vi forholder oss til mat og spising. Foto: Shutterstock, NTB scanpix

Er du kresen eller veldig glad i mat? Spiser du sakte eller fort? Spiser du til fatet er tomt selv om du egentlig er mett? Bruker du mat som trøst?

Dette er kjennetegn ved spisevanene våre som påvirker hva og hvor mye vi spiser, og dermed også vekten vår.

Hva betyr funnene våre?

Gitt at temperamentsfulle barn er ekstra sårbare for å utvikle uhensiktsmessige spisevaner, er det desto viktigere at foreldrene til disse barna er særlig oppmerksomme på å fremme gode spisevaner.

Samtidig kan dette være ekstra utfordrende for foreldre til barn som svinger litt mer i humøret enn andre. Foreldre som har temperamentsfulle barn må oftere håndtere negative emosjoner hos barnet enn foreldre til barn som ikke så lett blir frustrerte eller sinte. Det er derfor ikke så rart at foreldre som har temperamentsfulle barn oftere tyr til strategier som kanskje ikke er så hensiktsmessige.

Vi har i en tidligere studie vist at hvis barnet lett blir emosjonelt aktivert er foreldre mer tilbøyelige til å bruke mat for å trøste barnet. Dermed lærer barnet at mat hjelper når man opplever sinne, tristhet eller andre vanskelige følelser—og vil dermed trøstespise mer over tid .

Selv om vi foreldre ikke er, ei heller trenger å være, perfekte kan det være lurt å være litt bevisst på hvordan man kan bidra til å fremme gode spisevaner hos barn og hvordan vi best kan møte barns følelser.

Denne saken ble først publisert i Aftenposten Viten 140420.

Kilde: Silje Steinsbekk, Oda Bjørklund, Clare Llewellyn, LarsWichstrøm. Temperament as a predictor of eating behavior in middle childhood – A fixed effects approach. Science Direct. https://doi.org/10.1016/j.appet.2020.104640

Her finner du noen tips:

Flere TtiT-artikler her:

Steinsbekk S., Wichstrøm L. Cohort Profile: The Trondheim Early Secure Study (TESS)-a study of mental health, psychosocial development and health behaviour from preschool to adolescence. International Journal of Epidemiology. DOI: 10.1093/ije/dyy190

Steinsbekk, Barker, E., Llewellyn, Cl, Fildes, A., Wichstrøm, L. (2018). Emotional Feeding and Emotional Eating: Reciprocal Processes and the Influence of Negative Affectivity. Child Development, 89, 4, 1234-1246. DOI: 10.1111/cdev.12756

Bjorklund, O., Belsky, J., Wichstrom, L, Steinsbekk, S. (2018). Predictors of eating behavior in middle childhood: A hybrid fixed effects model. Developmental Psychology, 54, 6, 1099-1110. doi: 10.1037/dev0000504.

Bjørklund, O., Wichstrøm, L. Llewellyn, C., & Steinsbekk, S. (2018). Emotional Over‐ and Undereating in Children: A Longitudinal Analysis of Child and Contextual Predictors. Child Development, 29. doi:10.1111/cdev.13110