Finske krigsbarn på vei til Sverige med navnelapp rundt halsen, Helsingfors 1943.
Arkivfoto fra Svenska litteratursällskapets i Finland

80 000 finske krigsbarn glemt historie i Norge

Hjerteskjærende bilder av barn i flyktningeleirer i Hellas og i Syria minner oss om hvordan krig driver barn på flukt. Mindreårige sendes av gårde til fremmede land. Men dette har skjedd også i vårt naboland, Finland, under den andre verdenskrig.

Det er nå 80 år siden Vinterkrigen i Finland tok slutt. For de fleste nordmenn er det ukjent at det foregikk en dramatisk evakuering av krigsbarn til andre nordiske land.

Finland opplevde tre kriger i årene 1939-1945: Vinterkrigen, Fortsettelseskrigen og Lapplandskrigen, og under disse årene ble 80 000 barn revet opp fra sine røtter og sendt til utlandet. Det største mottakerlandet var Sverige, men også Danmark og Norge tok imot barn.

Til Norge kom det 100 barn. Forfatteren Sigrid Undset åpnet døren for tre finske søsken. Masseevakueringen av barn, som reiste med en lapp rundt halsen, skjedde med tog over Haparanda eller med båt fra Åbo til Stockholm. Mens de fleste barna kom til å bo hos svenske fosterforeldre, bodde en del på barnehjem.

Det var Sosialministeriet i Finland som hadde ansvar for transportene, og evakueringen skjedde i regi av Mannerheims barnskyddsförbund. På den svenske siden spilte den Centrala Finlandshjälpen en viktig rolle. Organisasjonen besto av bl.a. av Röda Korset, Rädda Barnen, Frälsningsarmén og en rekke mindre organisasjoner. Hvem var disse barna?

Masseevakueringen av barn, som reiste med en lapp rundt halsen, skjedde med tog over Haparanda eller med båt fra Åbo til Stockholm.

De var først og fremst barn fra familier der far eller mor hadde blitt drept eller invalidisert i krigen. Det ble også prioritert barnerike familier som hadde mistet hjemmet i bombingen, der mor var enslig eller syk eller morens innsats var nødvendig i krigsindustrien eller i gjenoppbyggingen.

Størsteparten av barna kom fra Karelen, området som Sovjetunionen hadde erobret, og fra hovedstadsområdet.

Evakueringen hadde også en sosial profil siden 60 prosent av barna kom fra arbeiderklassen. De fleste var under ti år, og den største aldersgruppen var de mellom fem og åtte år. Barn helt ned til ti måneders alder ble sendt alene til Sverige.

Etter krigen ble 15 000 finske barn igjen i Sverige. Nærmere 4000 ble fosterbarn i svenske hjem, og over 400 ble adoptert av svenske foreldre. Barn som fikk bli igjen var enten foreldreløse, hjemløse eller det var sykdom i familien. Familiens vanskelige økonomi, store barnekull eller belastende hjemmeforhold kunne også være årsaker.

Lenge var spørsmålet for sensitivt for nærmere granskning i Finland.

De tette byttene av miljø og språk har ifølge undersøkelser ledet til store mentale problemer for noen av disse barna. Noen barn ble returnert fra Finland siden de ikke klarte å tilpasse seg i hjemlandet. De hadde glemt språket, og de hadde integrert seg godt i sin vertsfamilie.

Ikke bare barn, men også mange av deres svenske fosterforeldre var bedrøvet under atskillelsen og hjemsendelsen. Hva skjedde med disse barna?

Lenge var spørsmålet for sensitivt for nærmere granskning i Finland. Det ble stilltiende akseptert at utsendelsen av barna var den beste løsningen i en vanskelig krigssituasjon. Den moderne barnepsykologien var ikke det første man tenkte på under krigen da overlevelsen som nasjon var det primære målet. Problemet ble tiet i hjel helt inntil Sovjetunionens oppløsning i 1989.

Da hadde det også gått 50 år fra Vinterkrigens begynnelse, og flere krigsbarn fortalte om sine opplevelser i mediene. De kunne fortelle hjerteskjærende historier om hvordan barn fra fattige kår ble sendt til velfødde svenske fosterfamilier. De fikk både god mat og husly, og de lærte det svenske språket.

Alle negative omtaler om evakuering av barna ble forbudt i 1942.

I årenes løp glemte barna sitt morsmål, finsk. Etter krigens slutt ble de sendt tilbake til fattige kår i et utarmet Finland. De kunne ikke lengre snakke med sine foreldre, og de følte seg fremmed i sitt eget hjem.

Myndighetene i Finland drev under krigen propaganda for å få barna sendt bort fra Finland. De appellerte til mødrene som skulle delta i gjenoppbyggingen siden mennene var i krigen. De fortalte hvilket privilegium det var for barna å vokse opp i Sverige, der de kunne spise seg mette og slippe krigens farer.

Da aviser kom med kritikk mot barneforflyttingen, sensurerte finske myndigheter innleggene. Alle negative omtaler om evakuering av barna ble forbudt i 1942. Likevel dreier dette seg om nærmere 80 000 ulike fortellinger. Noen trivdes bedre, noen dårligere. Enkelte barn hadde en luksustilværelse, andre bodde mer beskjedent. Noen forble enebarn, andre igjen hadde søsken i fosterfamilien.

Mange av krigsbarna har i ettertid fått mentale problemer, alkoholisme, følelse av rotløshet og svikt. Men ikke alle, mange av krigsbarna har klart seg bra. En av dem er Finlands første kvinnelige president, Tarja Halonen.