Koronakrisen: Om å gjøre det rette, også når det er tvil

Alle retter i disse dager blikket mot forskere, virologer, epidemiologer og andre helseeksperter, mens vaksinemotstanderne er tause.

Ekspertenes klare anbefaling lyder: Unngå en for bratt topp i smittekurven. Hvis ikke kan det bli mangel på intensivsenger til de mest alvorlige koronatilfellene.  Men, hvor mange alvorlige smittetilfeller kan forhindres ved å stenge skoler? Hjelper det med innreiseforbud, «søringkarantene» og hytteforbud?

Ettertiden vil vise

Egentlig vet ingen svaret på det. Siden vi ennå vet for lite om motstanderen, dvs. covid-19, så må våre politikere ta valg under tvil. Ettertiden vil vise om dette også var tvilsomme valg.

Statistiske modeller, som fageksperter bruker til å estimere spredning av virus, har svakheter. Det kan ha sammenheng med at datagrunnlaget ikke er tilstrekkelig, eller at kvaliteten på dataene ikke er av god nok kvalitet. Slike modeller indikerer også sannsynligheter for feil.

Statistiske modeller, som fageksperter bruker til å estimere spredning av virus, har svakheter.

Forskere er vant til å ta forbehold for eventuell feil i dataene, og kan i ettertid si at modellen hadde svakheter. Slike forbehold kan ikke politikere ta, siden et «worst case»-scenario betinger at våre politikere i disse tider fremstår trygge, proaktive og handlekraftige.

Kan ikke vite sikkert om hytteforbudet var rett

Kunnskapsgrunnlaget bak mange av tiltakene og beslutningene er usikre. For eksempel kan man ikke være sikker på at det kommunale helsetilbudet i hyttekommunene kommer til å kollapse hvis man slipper til hyttefolket, men hvilken politiker vil ta sjansen på det i disse tider?

Det at ulike land har valgt andre løsninger for å takle koronapandemien, og vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige, viser med all tydelighet at det ikke finnes bare èn strategi for å håndtere situasjonen.

Den norske koronapolitikken har så langt konsentrert seg om å være føre var med mange inngripende tiltak, for å unngå en for bratt topp i smittekurven. Skrekken er å havne i samme situasjon som Italia. Det å holde folk fra hverande, fra hyttene sine, fra skolene, fra arbeidsplassen, fra å reise, betyr sannsynligvis at man holder antall smittede nede. Når tiltakene etterhvert mykes opp, kan man anta at antall smittede vil ta seg opp igjen.

Antagelig lenger koronasituasjon i Norge enn Sverige

Sverige vil antakelig ha et annet smittescenario enn Norge, siden man her i større grad har valgt en strategi som man antar bygger opp flokkimunitet i befolkningen, ved å holde mange av skolene og bedriftene åpne. Koronasituasjonen i Norge vil derfor antakelig vare lenger enn i Sverige, såfremt man holder fast ved den strenge isoleringspolitikken.

Ifølge Spiegel, foreslår Ferguson bl.a. en politikk som sekvensielt veksler mellom harde og myke tiltak.

I siste nummer av Der Spiegel (utgave nr. 14) pekes det mot et annet alternativ for å få kontroll over pandemien, det vil si før man har på plass en effektiv vaksine, som kan ta år å utvikle. Blant annet viser man til forskningsmiljøet rundt epidemiolog Neil Ferguson, som er en kjent forsker ved Imperial College i London.

Ifølge Spiegel, foreslår Ferguson bl.a. en politikk som sekvensielt veksler mellom harde og myke tiltak, for å unngå en total nedstengning av samfunnet. Man får slik sett ingen bratt topp i smittekurven, men en smittekurve som beveger seg sekvensielt i bølger, og som holder seg under den kritiske maksgrensen for helsevesenet sin kapasitet.

En slik politikk vil antakelig være mer krevende å styre etter, og skape nye utfordringer overfor næringslivet. Eller kan du se for deg at kun frisører i Molde eller kun restauranter i Trondheim har lov å holde åpent, mens frisører og restauranter sør for Dovre må holde stengt i samme periode?

Kronikken er også publisert i Sunnmørsposten