Hvordan vi finner ut at røde tråder hverken er røde eller tråder

Kronikk publisert 09.07.20

Språket kan være både morsomt og fargerikt, men uvanlige fraser som ikke er ment bokstavelig kan være vanskelige å tolke for enkelte. Å vite mer om hvordan vi dekoder disse frasene er derfor viktig når vi skal lære enkelte grupper å forstå dem.

Hvis du sier at det går en rød tråd gjennom boka, er det få som vil se etter om det faktisk ligger en rød tråd i boka. De vil skjønne at den røde tråden er et gjennomgangstema i den.

Denne formen for ikke-bokstavelig språk er veldig vanlig å bruke. En undersøkelse viste at 94 prosent av emailene skrevet av unge folk inneholder minst ett uttrykk som ikke er bokstavelig ment. Noen har beregnet at ikke-bokstavelig språk er brukt i et sted mellom en tredel og halvparten av all tale.

Men hvorfor er disse merkelige uttrykkene så vanlige? De er helt ulike bokstavelig tale, som kan forstås ved å kombinere meningen av ord i et uttrykk.

Bokstavelig er en rød tråd simpelthen en tråd som er rød, men i ikke-bokstavelig, figurativt språk er det ikke sånn. Da er en rød tråd et gjennomgangstema.

Siden det kan være litt vanskelig å tolke ikke-bokstavelig språk, er det rimelig å spørre om disse uttrykkene faktisk hjelper oss til å kommunisere tydelig. Om de hjelper oss, hvordan tolker mottakerne dem?

Studerte strategier som folk faktisk bruker

Vi bestemte oss for å svare på disse spørsmålene ved å studere strategiene som folk bruker når de fortolker ikke-bokstavelig språk. Vi var også interessert i å finne ut om disse strategiene var ulike for typiske folk og folk som befinner seg i autismespekteret. Folk i autismespekteret kan ha vanskelig for å tolke ikke-bokstavelig språk.

Vi så på bevegelsene til hender og øyne når deltakerne i studien hørte på og leste ikke-bokstavelige uttrykk. De skulle velge mellom ulike alternativer på en skjerm for å svare på hva disse uttrykkene betydde.

Dekk meg! Vel. Kanskje ikke akkurat sånn. Illustrasjon: Privat

Det mest påfallende vi fant var at folk med autisme stolte på andre strategier enn andre folk for å komme med rett respons på et ikke-bokstavelig uttrykk.

Vi fant også ulike prosesseringsmønster mellom barn og voksne med autisme og andre folk når de fortolket ikke-bokstavelig språk, selv når de kom med rett svar. Både barn med og uten autisme, og voksne med autisme, var mer usikre og tvilte mellom alternativene når de svarte. Ofte sammenlignet de den bokstavelige fortolkningen av uttrykket med den ikke-bokstavelige meningen.

Dette så vi tydeligst i håndbevegelsene de brukte før de bestemte seg for hva meningen med uttrykket kunne være. Av og til kunne selv gjennomsiktige uttrykk være vanskelige å forstå, spesielt for barn både med og uten autisme, og for voksne med autisme.

Blikk og håndbevegelser

Vår studie er den første som ser på både blikket og håndbevegelsene samtidig når folk skal tolke ikke-bokstavelig språk. Den er også den første som sammenligner to aldersgrupper fra to populasjonsgrupper.

Vanlig fremgangsmåte for deltakerne var at de først inspiserte flere valg med øynene før de valgte alternativ med musa, uavhengig av gruppe. Selv når uttrykket kunne virke gjennomsiktig, var ikke det alltid en fordel når deltakerne skulle forstå det ikke-bokstavelige uttrykket.

Barna og de voksne med autisme fant det spesielt utfordrende når det var mulig å forstå et uttrykk bokstavelig. Det så vi på hastigheten de bevegde musa med når de svarte på uttrykkene som er mer gjennomsiktige.

Vi ble overrasket over at de mest gjennomsiktige uttrykkene kunne være så utfordrende. Men det ser ut til at dette er sånn fordi den ikke-bokstavelige og den bokstavelige meningen av disse uttrykkene står svært nær hverandre, og den bokstavelige meningen derfor også virker sannsynlig.

Uttrykksfulle og interessante, men potensielt forvirrende

Om du sier til et barn at det må stå på egne bein, kan det kanskje bety at de må reise seg og stå, men det betyr som regel at de må klare seg selv. Deltakerne våre måtte bestemme seg for å tolke noe bokstavelig eller ikke-bokstavelig.

Selv om ikke-bokstavelige fraser kan være uttrykksfulle og krydre samtalen, er de ikke alltid enkle å forstå, spesielt ikke når det er mulig å tolke dem bokstavelig.

Som vi har vist gjennom tidligere forskning, må barn få den tiden de trenger for å få de nødvendige ferdighetene som trengs for å tolke ikke-bokstavelige uttrykk. Slike uttrykk er også spesielt utfordrende for barn og voksne med autisme.

Studien vår gir derfor et grunnlag for mulige måter vi kan bruke interaktive spill når vi vil lære barn med autisme å tolke ikke-bokstavelige uttrykk.

Kilder:

Mila Vulchanova, Sobh Chahboun, Beatriz Galindo-Prieto & Valentin Vulchanov (2019) Gaze and Motor Traces of Language Processing: Evidence from Autism Spectrum Disorders in Comparison to Typical Controls, Cognitive Neuropsychology, 36:7-8, 383-409, DOI: 10.1080/02643294.2019.1652155

Vulchanova, M., Milburn, E., Vulchanov, V. et al. Boon or Burden? The Role of Compositional Meaning in Figurative Language Processing and Acquisition. J of Log Lang and Inf 28, 359–387 (2019). https://doi.org/10.1007/s10849-019-09282-7