Klimaendringer på Grønland kan skape trøbbel for sjørøya
På Grønland smelter breene og sjøvannet blir varmere. Hvordan takler sjørøye klimaendringene? Forskere er i gang med å finne det ut.
På Grønland smelter breene og sjøvannet blir varmere. Hvordan takler sjørøye klimaendringene? Forskere er i gang med å finne det ut.
Fisken i havet spiser arter lenger ned i næringskjeden. Kan de samme artene danne grunnlag for en ny fôrindustri for fiskeoppdrett?
Flere hvalarter forsvant fra Europa lenge før hvalfangst ble storindustri. To av de aller vanligste finnes ikke lenger her, og én av dem er nesten helt utryddet.
Vi bør utnytte hele laksen og ta vare på mer av den hjemme i Norge. Da skåner vi miljøet samtidig som laksen trives, mener forskere.
Lakselus skaper trøbbel både for villaks, oppdrettslaks og for havbruksnæringa. Vi tester om lys kan bidra til å løse luseproblemet.
For første gang har forskere klart å dyrke fram det franskmenn ser på som en delikatesse i laboratoriet. Nå håper forskere at strandsneglen kan blir en del av den nye, norske oppdrettsnæringa.
Bakterier som kommer ut i havet via avløpsvann og kloakk trives i biofilm på plastsøppel. Det kan føre til et litt uventet problem: Nemlig antibiotikaresistens.
Han viser verden hvordan de som bygger ut vannkraft, kan ta hensyn til fisken i elva. SINTEF-forsker Marcell Szabo-Meszaros står bak det internasjonale veikartet for fisk og vannkraft.
Er det bare oppdrettsfisken som er synderen for spredning av luselarvene? Eller kan det også være at villfisken sprer luselarver som smitter oppdrettslaksen? Det skal forskere finne ut.
For første gang har forskere greid å følge finnhvaler i nær sanntid ved hjelp av fiberoptiske kabler.
Rundt 47.000 ulike arter er identifisert i Norge. Men antakelig finnes mange flere. Et nytt verktøy kan hjelpe oss med å få bedre oversikt.
Det meste av planeten vår står under vann – og stadig mer vil gjøre det i årene fremover. Hva vet vi egentlig om verden under vann?
Professor Bernt-Erik Sæther er tildelt et ERC Advanced Grant på 2,5 millioner euro. Han skal undersøke hvordan arter kan overleve endringer i miljøet.
Bakteriefrie fiskeyngel setter forskere på sporet av hvordan vi gjør fisken mer motstandsdyktig mot sykdommer.
En omfattende analyse av 870 kraftverk verden over viser at kjernekraft er en soleklar vinner i å beskytte økosystemer. Bioenergi er en sikker taper.
Det er ikke daglig kost å oppdage et tresifret antall nye insekter og edderkoppdyr. Flest nye oppdagelser var det av typen sviknott.
Fiskeri og havbrukssektoren er storforbrukere av plast. Et nytt forskningsprosjekt finne ut hvordan plasten kan bli til nye produkter.
Selv tilsynelatende små endringer i klimaet kan forandre antallet dyr og planter i et område, og hvordan arter oppfører seg, viser ny forskning. Naturhistoriske samlinger gir oss verdifull innsikt.
Flommer har igjen herjet deler av landet. Hvordan kan vi flomsikre vassdrag uten å skade miljøet? Vi har flere forslag til løsninger.
Båten er spekket med ny teknologi som kan bli starten på et helt nytt bunnfiske. Nå setter Arctic Pearl, som er verdens første og eneste i sitt slag, kursen mot Barentshavet for å plukke delikatessen haneskjell.
Førsteamanuensis Lena van Giesen mottar støtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) på 18 millioner kroner for å forske på korallen Lophelia pertusa.
Børsnoterte selskaper verden over må fortelle aksjeeierne om finansielle risikofaktorer. Nå kan risikoen tilknyttet klimaendringer bli en del av dette. Et viktig steg for klimaet, mener forskere.
Mange arter vet vi svært lite om. Dessverre er det ofte ikke noe godt tegn.
Det har forskere nå lykkes å bevise. Den nye kunnskapen vil gi oss bedre dyrevelferd under fangst, samtidig som kvaliteten på makrellen heves.