Dette gjør elsparkesykler med byene våre
Hva gjør tusen nye elsparkesykler med trafikken, gatebildet og klimaet? Og hvor mange ulykker vil de føre til?
Vil du la fremmede låse seg inn til deg for å levere varer?
Med en digital lås kan du gi andre adgang til å låse opp inngangsdør eller vareboks ved døra, uten å være hjemme selv. Men hvordan kan varelevering gjøres trygt og sikkert – slik at du og jeg kan stole på systemet?
Gjenbruk av murstein gir stor miljøgevinst
Tegl er et materiale som egner seg godt til gjenbruk, likevel blir det meste liggende som avfall i deponier. Hva skal til for at teglstein fra bygninger som rives, brukes på nytt?
Mye å vinne på å holde betongen varm under transport
Å holde betongen varm på vei fra blandeverk til byggeplass, gir bedre, billigere og mer miljøvennlig betong. En ny type betongbil kan bidra til mindre svinn og bedre kvalitet på det viktige byggematerialet.
Mer regn og bedre regelverk gir nye typer byggskader
Skjerpede krav til lufttetthet gir færre skader fra luftlekkasjer og kondensering. Men andelen nedbørsskader øker, spesielt for kompakte flate tak og terrasser. Det viser en gjennomgang av skader på norske bygg de siste fire årene.
Fosfor fra avløpsvann blir god gjødsel
Gjenvinning av fosfor og nitrogen kan gjøre vannsektoren mer lønnsom, og samtidig redusere prisen på gjødsel.
Det er mye å spare på å spre strømbruken utover døgnet
Mest er det å spare på lading av elbil, ventilasjon og oppvarming, viser en ny forskningsrapport. Men foreløpig er ikke byggene våre smarte nok til å utnytte potensialet.
Slik kan boligkjøpere lokkes til nullutslippsområder
Framtidas nullutslippsnabolag skal være sosiale, trygge, inkluderende og miljøvennlige. Men ofte blir søkelyset rettet mot begrensningene istedenfor de gode bokvalitetene.
Sol- og vindkraft skal forsyne veier i hele Europa med ladestrøm
Men før det kan skje, skal forskere i SINTEF utvikle et verktøy som finner den beste plasseringen av fornybar kraftproduksjon, energilagring og lading av elbiler langs veiene.
Algoritmer lærte overraskende kjapt å kjenne igjen kvikkleire
Disse forskningsresultatene kan være gode nyheter for norsk byggenæring. De fleste kvikkleireskred utløses nemlig av menneskelig påvirkning.
Kunstig intelligens skal gi oss sikrere vinterveier
Kolonnekjøring og stengte veier koster samfunnet og transportbedriftene enorme summer hver vinter, og fjellovergangene i nord er mest utsatt. Nå utvikler forskere et dataverktøy som bruker kunstig intelligens (AI) til å forutse dårlige kjøreforhold
Her valser den alene på anleggsplassen
Nå er vi ett skritt nærmere en selvkjørende anleggsmaskin. I sommer ble denne valsen for første gang testet uten noen i førerhuset.
Planleggerne må bli bedre til å snakke med innbyggerne om byutvikling
Byplanleggere må lære av forretningsutviklere, mener forskere ved SINTEF og NTNU. Kunnskap om innbyggernes ønsker, behov og forventninger er helt nødvendig når man skal utvikle et bærekraftig byområde.
Forskere jakter på den tettbygde bokvaliteten
Det bygges blokkleiligheter som aldri før i Norge, med en fortetting som kan gjøre det utfordrende å skape gode rom, inne og ute. Hva må til for å sikre bokvaliteten?
– Vi bør endre måten vi tetter tunneler på
Å hindre at vann trenger inn i tunneler er en stor kostnadspost. Men det er mye penger å spare på tettingen, både for lommebok og miljø, dersom man er villig til å endre på dagens metoder.
Sementfabrikker kan stagge verdens plastforsøpling
Norske forskere tror plastsøppel kan brukes som brensel i sementfabrikker i Asia. Hvis det fungerer, kan det være løsningen på to av klodens største miljøproblemer: plast i havet og høyt forbruk av kull.
Bekjemper uværsskader med kunstig intelligens og forsikringsdata
Skader etter overvann er et stort økonomisk problem for samfunnet. Hyppigere og mer intens nedbør, fortetting i byene, mindre grøntarealer og et stort etterslep på vedlikehold, utfordrer vann- og avløpsnettene våre. Men problemet kan løses med nok data – og kunstig intelligens, mener forskere.
Kjører du mer forsiktig om det lønner seg for lommeboka?
Det mener forskere å ha belegg for. Det er godt nytt, fordi forsiktig kjøring også gir miljøgevinst.
Nå kommer “jordskraperne”
Se for deg at du hver morgen tar heisen femti etasjer ned i bakken for å gå på kontoret. Det blir hverdagen for tusenvis av mennesker i Singapore om få år. Men hva skal til for at det skal oppleves som både trygt og trivelig? Norske forskere har sett på saken.
Bygge i hagen?
Du kan gjøre mye ut av uterommet ditt med enkle byggeprosjekter. Ny bok viser hvordan.
Denne teknologien kan gjøre veibommer overflødige – og utslippene lavere
Kan informasjon om avgifter direkte til bilen påvirke oss til å kjøre mer miljøvennlig? Det tror forskere. Nå vil de ha din hjelp for å bli sikre.
Nå må nesten alle nybygg ha radonsperre
Et krav i TEK, byggebransjens teknologiske forskrift, gjør at de aller fleste nybygg må ha radonmembran. SINTEF har sett på hvordan det best løses.
– Sett høye mål når blokka skal oppgraderes
Det er forskernes råd til norske borettslag som skal rehabilitere. Ambisiøs energioppgradering av boligblokker gir vesentlig lavere klimafotavtrykk enn enkel oppgradering, selv når utslipp fra materialproduksjonen er medregnet.
Tryggere antibiotikabruk med ny allergitest
Mange får bredspektret antibiotika fordi de tror de er allergiske mot penicillin. Norske forskere utvikler nå en allergitest som avslører hvem som er allergiske, og graden av allergi. Det vil gi bedre behandling mot infeksjoner- og motvirke resistens.
Kommunene må tenke nytt om demensomsorg
Norske kommuner må bygge flere omsorgsplasser for personer med demens. Men hva er gode boformer? En ny SINTEF-rapport drøfter ulike modeller for bo- og tjenestetilbud for denne gruppen.