I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.
Også elektriske motorer kan lages mer miljøvennlig. En oppstartsbedrift er på saken.
En ny “sensorfisk” måler de fysiske påvirkningene oppdrettsfisken utsettes for under mekanisk avlusning. Resultatene skal gi laksen et bedre liv i oppdrettsmerden.
Selv Norge, som fyrer grønt, kan krympe Europas CO2-utslipp ved å bygge nullutslippsområder. Denne kuren kan også gi lavere vekst i nettleien.
Et krav i TEK, byggebransjens teknologiske forskrift, gjør at de aller fleste nybygg må ha radonmembran. SINTEF har sett på hvordan det best løses.
En slangerobot skal snart avlaste dykkere og miniubåter i Nordsjøen. Men først skal den testes i Trondheimsfjorden.
Det går an å produsere kunstsnø i dag, men det krever mye energi. I prosjektet “Snow for the future” skal kunstsnø produseres mer klimavennlig og rimeligere. Håpet er at teknologien også kan bli en eksportvare – og sikre at skisporten overlever i framtida.
SINTEF deltar i nyetablert prosjekt som får ti millioner kroner til å videreutvikle arbeidet med å gjøre produksjon av silisium og ferrosilisumlegeringer CO2-nøytralt.
Et kullkraftverk i Rotterdam havn skal bygges om til å bli et anlegg som produserer energi fra fornybare trepellets. Prosjektet finansieres med 180 millioner forskningskroner fra EU, og norske forskere og norsk industri er med.
Regjeringen vil jobbe videre med å realisere Ocean Space Centre i Trondheim. Målet er å sikre samfunnet verdiskaping gjennom å gi norske havnæringer ny kunnskap.
I nettportalen “Bærekraft i havbruk” er fakta om næringas påvirkninger på hav, kyst og samfunn gjort lett tilgjengelig for alle.
Sementproduksjon står for hele syv prosent av klimautslippene på jorda. En ny hybrid teknologi gjør det enklere og billigere å fange og rense CO2 fra denne industrien. Og teknologien kan monteres på eksisterende anlegg.
Elleve av totalt 25 foredragsholdere er i boks. Det blir tre kvelder med konserter. Fredag 7. desember legges festivalpassene ut for salg.
Og hvordan påvirker det egentlig havbunnen og livet i området med utslipp?
Den norske båten Vorax knuser oljesøl med høyt trykk og vannstråler, og viste seg nylig fram for miljømyndighetene og fremtidige kunder i California.
Vi mennesker legger til rette for at maskiner skal bli selvlærende. Maskiner med kunstig intelligens utvikler «atferd» basert på tolkning av data. Men hvordan de lærer opp seg selv, vet vi mindre om. Professor Harald Martens står bak oppstartsselskapet Idletechs. Firmaet skal utvikle en teknologi som skal gjøre kunstig intelligens mer forståelig for oss mennesker.
Avfall som inneholder sjeldne og verdifulle metaller, som elektronikk og slagg fra smelteverk skal gjenvinnes med ny teknologi. Det er både lønnsomt og kan redusere miljøskadelig gruvedrift. Metoden er nominert i konkurransen om en europeisk forskningspris.
Et enzym som cellene våre bruker til å reparere skader på eget DNA, kan være nøkkelen til en ny type behandling mot betennelser. Funnet ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.
Et nytt navigasjonssystem basert på elektromagnetisme gjør operasjoner i hovedpulsåren enklere og raskere. Det kan øke operasjonskapasiteten på denne typen behandling.
Hvilken metode er best for arkeologene når et område skal kartlegges? En skånsom og rask georadar var nok da et vikingskip nylig ble oppdaget i Halden.
Studentenes robothale kan brukes av cosplayere. Den vant nylig den store studentkonkurransen Venture Cup.
SFI CASA har fått sin første kommersielle knoppskyting: Enodo. Bedriften skal selge materialdata med bakgrunn i kunnskap om å modellere materialer.
Det er forskernes råd til norske borettslag som skal rehabilitere. Ambisiøs energioppgradering av boligblokker gir vesentlig lavere klimafotavtrykk enn enkel oppgradering, selv når utslipp fra materialproduksjonen er medregnet.
Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.
