Doser for deg
Enkelte ting vil vi gjerne nyte godt av i gjentatte små porsjoner i stedet for i ett eneste stort jafs.
Enkelte ting vil vi gjerne nyte godt av i gjentatte små porsjoner i stedet for i ett eneste stort jafs.
De jobber med en av ESAs utfordringer: Å få lyset fra seks teleskoper inn på en optisk fiber på bare 1/50 mm. Målet er å finne liv i verdensrommet.
Kvar vinter kjem influensavirus av ulike slag luskande og sett […]
”Gamle, russiske oljetankere kan være en miljøbombe. Ingen vet hva som befinner seg innenfor skroget.”
Kampen mot hybelkaninene er for lengst annonsert. Nå viser det seg at de små inntrengerne kan være ekstra helseskadelige for oss når de utsettes for varme.
Med høye smell, brennende hydrogen og knuste sprettballer prøver professor Herbert W. Roesky å bevise at kjemi ikke er farlig.
Uvørne unge menn søler med batterisyre og silosyre, og skader øynene tre ganger så ofte som sine jevngamle medsøstre. Men også kvinner slurver med sikkerheten.
De formerer seg uten sex – og elsker stoffet musklene dine hater. Det er millioner av dem i hver skive Jarlsberg. Møt småtassene som lager hullene og smaken i den særnorske hvitosten..
Kvikkleire er som et korthus, med vann fanget mellom kortene. Det blir et farlig søl når huset klapper sammen.
Stubbanprisen ved NTNU er den eneste norske matematikkprisen opprettet for […]
Hva har sementgulv, jordskjelv og sprukne kaffekopper til felles? Jo, et magisk tall.
Dei fleste fiskelarver har berre bruskskjelett den første levetida. Finnestråler […]
Hvor mange villrein vil vi ha i Norge? Og skal jegernes eller naturvernernes interesser komme først?
I de siste ukene har stjerna vår spyttet gass og protoner ut over jorda og resten av solsystemet. Årsaken til raseriutbruddet er å finne i solas indre forvirring.
Vidunderplanten rosenrot vokser vilt i Norge. Planten kan bedre vår hukommelse og motstandskraft, og normalisere blodtrykk, blodsukker og kolesterol.
Nobelprisvinner i kjemi og æresdoktor ved NTH, Lars Onsager (1903-1976), […]
SINTEF Kjemi deltar i EU-prosjektet NEBAJEX der målet er å […]
150 primulaarter, både viltvoksende og slike som er kultivert fram […]
Vår slektning slimålen er en følsom type. Det kan komme oss mennesker til gode.
Det ene øyeblikket står bladene rett ut til siden, i neste øyeblikk spretter de til værs. Prøver den indiske telegrafplanten å signalisere noe til sine medplanter?
Har dere mer slim? roper utålmodige, unge forskere fra alle kanter. Men ingrediensene er slutt for lengst, og nye forsyninger kommer først om en time
Dinosaurene, sabeltanntigrene og mammutene bukket under, men den bittelille tusenbeinskrepsen klamret seg fast til livet. Nå svømmer urdyret rundt på Trollheimens topper. Hvordan i all verden kom den seg dit?
Superlette produkter – sterkere enn stål. Kreft som kan oppdages når celledelingen starter. Raskere og mindredatamaskiner. NTNU tar spranget inn i nanoverdenen.
Her er et eksempel på hvor vakkert vitenskap kan framstilles: […]