Som nybakte mødre flest er også elgkyrne følsomme for forstyrrelser i denne perioden. Kalvingsplassene er tradisjonsbestemt og kan ligge ganske nær stier der folk og andre dyr ferdes. Illfoto: Thinkstock

Skogens dronning sikrer slektens gang

  • Publisert 07.06.05

I disse dager har elgkyrne det travelt med å sette årets avkom til verden. Skal det gå bra, må vi tobeinte ferdes med varsomhet i skogen.

Skogen kan være full av elg, men den er ikke alltid så lett å oppdage. Dyret til høyre i bildet er nesten usynlig. (Foto: Stig Sund)

Skogen kan være full av elg, men den er ikke alltid så lett å oppdage. Dyret til høyre i bildet er nesten usynlig. (Foto: Stig Sund)

Rundt om i skoger og treklynger er elgkyrne i månedsskiftet mai/juni i den mest hektiske perioden med å sette årets kalver til verden.

Gjennom 1 000 års evolusjon har elgen utviklet det akkurat riktige kalvingstidspunktet. Nå er maten rikelig, saftig og næringsrik, og kalvene har tid på seg til å bli robuste nok til å møte en tøff vinter.

Professor Bernt-Erik Sæther ved Institutt for biologi ved NTNU, har forsket på elgens kalving. Han sier at et spesielt forhold hos elgen er at morsmelka har relativt liten betydning for veksten til kalvene.

De små er derfor avhengige av tilgang på store urteplanter som er i vekstfasen og som ennå har lite ligning, eller det vi kaller «trestoff», i seg.

Ingen morløse kalver

Som nybakte mødre flest er også elgkyrne følsomme for forstyrrelser i denne perioden. Kalvingsplassene er tradisjonsbestemt og kan ligge ganske nær stier der folk og andre dyr ferdes.

Disse store dyra har en fantastisk evne til å gå i ett med trærne rundt seg, og blir som oftest ikke lagt merke til av de som er på en rolig skogstur.

Det kan likevel skje at noen kommer over nyfødte elgkalver uten mor. Men kua er like i nærheten og holder øye med det som foregår rundt kalven.

– Hvis du da trekker deg rolig tilbake og ikke forstyrrer, så er ingen skade skjedd, sier Sæther.

– Men du må ikke falle for fristelsen og komme tilbake for å kontrollere om mor virkelig er der. For mye uro kan føre til at kua rett og slett forlater kalven for godt.

Farlig å komme brått på

Elgen har erfaring med hvor folk vanligvis ferdes i skogen, og bryr seg normalt lite om tobeinte skogsvandrere. Elgkyr flest vil trekke seg tilbake når de aner forstyrelser, men noen kan bli grinete og angripe forstyrrerne for å forsvare kalven.

Slik aggressiv reaksjon vil helst skje hvis du kommer så fort på elgkua at hun ikke har kontroll på situasjonen og kan trekke seg unna – eller hvis hun føler at noen bevisst er på vei mot henne.

Spesielt orienteringsløpere, og andre som kommer fort gjennom skogen på kryss og tvers der elgen ikke er vant med å møte folk, kan komme i skade for å støkke en uforberedt elgmor.

Dette kan bli tragisk, både for personen og for elgen. Elgen erklæres gjerne mannevond og avlives for noe som er en naturlig reaksjon på menneskers uforstand.

Etter noen dager klarer kalvene å følge mora, og da vil de være mye mindre følsomme for forstyrrelser. Nå på forsommeren er det likevel en god regel å holde seg til stiene og stedene der viltet er vant med at det ferdes mennesker.

Et par ukers kalvingsperiode

Det har tidligere vært antatt at innenfor et gitt område kalvet nesten alle drektige elgkyr i løpet av ett eneste døgn. Årsaken skulle være at fødselen startet akkurat idet mattilgangen var optimal – selv om kyrne ble bedekket på ulike tidspunkt høsten i forveien.

Sæthers forskning viser at kalvinga foregår over en vesentlig lengre periode. Den fordeler seg over to-tre uker, fra siste uka i mai og utover i juni.

– Enkelte kan være ute så tidlig som helt i begynnelsen av mai og noen så som sent som langt ut i juli. Det er ungdyra, og helst de førstegangsfødende, som føder senest i perioden, sier Sæther.

Av Stig Sund