Dyrene i Serengeti hardt presset
For å mildne konfliktene mellom mennesker og ville dyr er det nødvendig med større buffersoner rundt nasjonalparker. Folk som bor enda lengre bort må få utdanning og støtte.

For å mildne konfliktene mellom mennesker og ville dyr er det nødvendig med større buffersoner rundt nasjonalparker. Folk som bor enda lengre bort må få utdanning og støtte.
Jordas middeltemperatur forandrer seg. Ved NTNU har Tijana Gajic sett på hvordan små krepsdyr kalt dafnier tilpasser seg temperaturendringer.
I reklamene trives kyrne på rene, norske beitemarker. De kan knapt ha noen negative virkninger på miljøet. Men det er ikke helt slik.
Disse tre insektene ser temmelig like ut, men DNA-strekkoder avslører at de tilhører tre adskilte genetiske grupper.
Frå å belaga seg på lokalaviser for ulveobservasjonar til å ta i bruk genteknologi. Forvaltinga og forskinga av ulven i Noreg har vore gjennom store endringar.
– Gode ledere vet at de ikke nødvendigvis er innovative. Gode ledere vet også hvem som er innovative i organisasjonen.
På mikroskopisk nivå er det er mange slående likheter mellom mennesker og insekter − ikke minst når det gjelder luktesansen.
Isbjørn er kjent for å ha alarmerende høy konsentrasjon av PCB og andre miljøgifter. Nå har forskere kartlagt at haiarten håkjerring lagrer enda mer miljøgift enn isbjørn.
Når vi tar en skje tran, har den vært gjennom mange ledd i næringskjeden. Hvorfor ikke gå rett til kilden?
Ein norsk robot har henta opp ukjente organismar frå den 8000 meter djupe Puerto Rico-gropa. Det gjer oss ny kunnskap om livet i dei store havdjupa.
Når algene blir for små til å dele seg, begynner de å ha sex. Gjennom å kontrollere algenes sexliv kan det dyrkes frem ønskede egenskaper for bruk i både mat og medisiner.
Mens dagens bonde kan skue utover sin bugnede åker fra låvebrua, kan framtidens bonde se utover havets åker fra strandkanten. Kanskje dyrker han alger som spiser oljesøl.
Naturen kan være mer motstandsdyktig mot klimaendringer enn enkle modeller sier.
Tanzania vil bygge vei tvers over Serengeti nasjonalpark. Må det ødelegge parken? NTNU-biolog mener nei.
En studie har vist at mårhunden vandrer og sprer seg raskt til nye områder, gjerne over lange områder.
Miljøgifter har gitt tynnere eggeskall hos den sjeldne ismåken. Det kan redusere bestanden dramatisk.
DNA fra gamle beinrester viser at nedgangen i hjortebestanden kan ha startet allerede for 2000 år siden.
På NTNU Vitskapsmuseet har dei ei stor samling fuglar frå […]
Korleis har vi blitt så sikre på at at nokre hunderasar er farlegare enn andre?
Verdens nordligste regnskoger ligger i Midt-Norge. Men de er få […]
Sommeren 2011 ble riktig god for myggen i Finnmark – […]
Denne boka inneholder nye avsløringer om gjøkens hemmeligheter.
Ei treningsøkt kan minske risikoen for ulykker.
DNA fra 150 år gamle egg avslører hvordan gjøken har tilpasset seg – og sitt tvilsomme familieliv – en skiftende verden.