Slik lærer du deg fem av vårfuglene
Noen av våre vanligste fugler er lette å kjenne igjen på sangen.
Biologi
LASTER INNHOLD
Spionerer på sjøøretten
Et forskerteam følger 50 enkeltfisk i syv måneder for å lære mer om dens liv – og død – i norske fjorder.
Torvmoser – den nødvendige pesten
Der torvmosene tar over, kverker de nesten alle naboene. Likevel har vi gode grunner til å ta vare på dem.
Riktig dialekt gir best drag på damene
Trønderdamer foretrekker partner med trønderdialekt. Men trønderne har ikke det samme draget på damene andre steder.
Nasjonalparken Serengeti kan forsvinne
Serengeti nasjonalpark er selve symbolet på Afrikas rike dyreliv. Om noen tiår kan nasjonalparken som vi kjenner den i dag være en saga blott.
Risikerer livet for kona
Granmeishannen kan ofre alt for hunnen sin.
Får ferten av partner på én kilometers avstand
I en liten del av hjernen til nattsvermeren har forskere funnet data som gir ny kunnskap om luktesansen vår.
Hjernens kart vrir på virkeligheten
Moser-gruppen har avslørt et knep hjernen benytter seg av for å skille steder best mulig fra hverandre.
Norsk vinternatt er ikke for pyser
Pattedyr og fugler har ulike taktikker for å overleve Norges lange vinternetter.
Urgamle snøfonner smelter i rekordfart
Klimaendringer er i ferd med å ta knekken på snøfonner som har ligget i den norske fjellheimen i 5000 år.
Sånn overlever småfuglene vinteren
Gamle fugler er flinkere til å overleve vinteren enn unge. De eldre har lært seg flere triks.
Solrike år gir færre barn og barnebarn
En ny studie viser at perioder med høy UV-stråling kan påvirke en befolkning over flere generasjoner.
Nobelforskning også i 3D
Folk ved NTNU vil presentere stedsansen vår i 3D ved hjelp av spillteknologien Oculus Rift. Det er del av satsingen på virtuell teknologi.
Forskerfotografens blinkskudd
Folk fra NTNU drar verden rundt for å forske. Per Harald Olsen har dokumentert mange av disse turene. Han har også noen råd å gi om fotografering.
Når feil kopi kan gjøre deg syk
Feil i produksjonen av ulike stoffer i kroppen kan gi deg alvorlige sykdommer. Pål Sætrom vil finne ut hvordan produksjonen reguleres.
Håper prisen kan inspirere forskere
NOBELPRIS 2014: May-Britt Moser ønsker at nobelprisen får flere kvinner til å ta større plass.
Vitner om enorm hjernekapasitet
NOBELPRIS 2014: Rotter har igjen hjulpet forskere. Denne gangen til å avdekke hvordan stedminner lagres i hjernen.
Møt Tarzan, Gjertrud, Fred og Hjørdis
Dyrevelferd er viktig for nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser. Ikke bare fordi det er som det skal være. Men fordi det gir best resultater.
Fra bomberom til nobelpris
NOBELPRIS 2014: Steve Jobs og Steve Wozniak skal ha utviklet Apple Computer i en garasje. May-Britt og Edvard Moser startet sin forskning i et tilfluktsrom.
Januarregn på Svalbard skapte problemer
Den usedvanlig varme vinteren på Svalbard i 2012 førte til rekordregn, skred og uvanlige isforhold. En ny tverrfaglig rapport tar for seg hvordan ekstremværet virket inn på både dyr og mennesker, miljø og infrastruktur.
Granmeisa og livet i skyggenes dal
For granmeisa er det viktig å finne en plass i vinterflokkene. Det gir større sjanse for å overleve og pare seg. Men hva gjør de som ikke får noen plass?
Fem kilometer mellom liv og død
DNA-profiler fra havørnbestanden på Smøla har gitt nye og nyttige svar på hvordan havørn kan unngå vindmølledøden.
Skal finne miljøgifter i fuglefjør
Fuglefjør kan brukast til å finne ut i kor stor grad rovfuglar er råka av nye miljøgifter. Forskar skal samle fjør og blodprøvar frå verna fugleungar i reiret, tatt før dei er flygedyktige.
Spurvefugler i barskogen trives som før
Spurvefugler kan brukes som tegn på om det går godt eller dårlig med miljøet. Mangfoldet i granskogen er det samme nå som i 1960-årene.