Den indre strukturen i en ultra-liten bakterie. Cellen er svært tettpakket og har en kompleks cellevegg. Bildet er konstruert ved hjelp av kryo-elektrontomografi og en 3-dimensjonal rekonstruksjon. Linjen som viser skalaen er 100 nanometer lang. Foto: Birgit Luef, UC Berkeley, NTNU

Verdens minste livsformer oppdaget

Forskere kan ha funnet de minste livsformene på Jorda. De er mindre enn mange fagfolk trodde var mulig.

LIV: De siste to tiårene har forskere argumentert frem og tilbake om ultrasmå bakterier virkelig eksisterer. Det har bakgrunn i påstander om funn av fossile mikroorganismer i en meteoritt fra planeten Mars i 1996.

Nå er det ikke bare fastslått at de ultrasmå bakteriene faktisk finnes, i hvert fall på Jorda. De er til og med svært vanlige.

Bilde av en ultra-liten bakteriecelle, tatt ved hjelp av kryo-transmisjonselektronmikroskopi. Linjen som viser skalaen er 100 nanometer lang. Foto: Birgit Luef, UC Berkeley, NTNU

Bilde av en ultra-liten bakteriecelle, tatt ved hjelp av kryo-transmisjonselektronmikroskopi. Linjen som viser skalaen er 100 nanometer lang. Foto: Birgit Luef, UC Berkeley, NTNU

For nå har forskerne ved University of California, Berkeley og Department of Energy’s Lawrence Berkeley National Laboratory tatt detaljerte, kryogeniske elektronmikroskopibilder av ultra-små bakterier.

Førsteforfatter av studien er Birgit Luef, en tidligere Berkeley postdoktor, som nå er forsker ved Institutt for bioteknologi ved NTNU.

– Denne forskningen er et viktig skritt på veien mot å beskrive størrelse, form og intern struktur i ultra-små celler, mener Luef.

Mindre enn antatt mulig

Forskerne undersøkte flere typer bakterier fra tre mikrobielle rekker som til nå har vært lite forstått.

Resultatene overrasket Luef og de andre forskerne ved å være nær grensen for, og i noen tilfeller mindre enn, det mange forskere lenge har sett på som den nedre størrelsesbegrensningen på livet. Det rapporterer de i tidsskriftet Nature Communications.

Disse bakteriene finnes i grunnvann, og forskere antar at de er ganske vanlige.

Cellene hadde et gjennomsnittlig volum på 0,009 ± 0,002 kubikk mikrometer. Det betyr at 150 av bakteriene vil passe inn i en enkelt celle av Escherichia coli.

Må leve med andre

Bakteriene som nå er undersøkt hadde tettpakkete spiraler som sannsynligvis er DNA, et svært lite antall ribosomer og hår-lignende vedheng. De har et nedstrippet stoffskifte som trolig krever at de sameksisterer med andre bakterier for å få dekket de nødvendige livsfunksjonene.

Kryo-transmisjonselektronmikroskopien fanget mange hårlignende vedheng som gikk ut fra overflaten på disse ultra-små bakteriecellene. Forskerne har en hypotese om at disse strukturene gjør cellen i stand til å koble seg på andre mikrober for å få tak i ressurser den trenger for å leve.

Disse ultrasmå bakteriene er et eksempel på en undergruppe av mikrobielt liv på jorda som vi nesten ikke vet noe om, til tross for at de er svært vanlige.

35 nye bakteriegrupper

Nylig identifiserte forskere ved University of California, Berkeley mer enn 35 nye grupper av bakterier. De analyserte rundt 800 genomer fra bakterier i grunnvann. (Se faktaboks.)

Genom

  • Genom, et individs eller en enkelt celles totale DNA-innhold. Genom brukes ofte for å betegne «summen av genene» i en enkelt celle hos et individ.
  • Begrepet brukes også i betydningen av summen av en arts DNA, som f.eks. «det humane genom».

Kilde: snl.no

Disse bakteriene har i stor grad vært ukjente for oss. Dette gir oss ny innsikt i en mystisk gren av livets tre, inkludert de minste livsformene på jorda.

– Denne studien har vakt betydelig oppsikt i det internasjonale fagmiljøet, sier professor Olav Vadstein ved Institutt for bioteknologi ved NTNU.

– For min egen del har dette vært en øyenåpner – både at de finnes og at de finnes i så betydelige antall. Dette er nok en indikasjon på at mikrobiell økologi er en av de biologiske disiplinene som utvikler seg raskest for tiden, og som gjør at det er morsomt å jobbe innen dette området, sier Vadstein.