FORSKNINGSNYHETER FRA NTNU OG SINTEF JUBILEUMSUTGAVE 2024 Fant stedsansen – nå filmer de direkte i hjernen • 10 KLODEPINEN Teknologiene som kan hjelpe oss • 20 NY KREFTKUR Nanomedisin gir håp • 7 DØDELIG AI? Strümke vil ha regler • 16 Mosers metode Ti år siden nobelprisen FLERE NYHETER PÅ GEMINI.NO
Gemini formidler kunnskap, forskning, teknologi og nye ideer med basis i forskning utført ved NTNU og SINTEF. Dette er en spesialutgave i forbindelse med nobeljubileet. Til daglig finner du oss på www.gemini.no. Denne utgaven har et opplag på 60 000. Redaktør SINTEF: Christina Benjaminsen E-post: [email protected] Tlf.: 404 50 452 Redaktør NTNU: Nina Tveter E-post: [email protected] Tlf.: 918 97 323 Redaksjonen: Nancy Bazilchuck, Christina Benjaminsen, Steinar Brandslet, Idun Haugan, Anne S. Midling, Sølvi W. Normannsen og Svein Tønseth. Frilansere: Øystein Lie og Georg Mathisen Ansvarlig redaktør SINTEF: Strategi- og kommunikasjonsdirektør Vincent Wego Fleischer Ansvarlig redaktør NTNU: Kommunikasjonsdirektør Sigrun Berge Engen SINTEF er et av Europas største forskningsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. SINTEF er en uavhengig stiftelse som har skapt innovasjon gjennom utviklings- og forskningsoppdrag for næringsliv og offentlig sektor i inn- og utland siden 1950. NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – har over 43 000 studenter og ca 9000 ansatte. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur og kunstfag. Trykk: Fagtrykk Design/produksjon: Kolbjørn Skarpnes og Marianne Gilbu, NTNU Kommunikasjonsavdelingen Forsidebilde: Geir Mogen Nobelmedaljen: The Nobel Foundation 2024 Med viten og vilje I år er det ti år siden det gikk et sus gjennom forsknings-Norge da Edvard og May-Britt Moser ved Kavli-instituttet på NTNU fikk nobelprisen. Det markerer vi i denne spesialutgaven av Gemini, som er SINTEF og NTNUs forskningsmagasin. Prisen ble tildelt for en grensesprengende oppdagelse i hjernens tinnings- lapp. Funnene ga ny forståelse av hvordan mennesker og dyr navigerer i rom. Dette endret forskningsagendaen internasjonalt og la grunnlaget for mange nye oppdagelser. Deriblant hvordan vi organiserer og henter fram informasjon om rom og tid. Tildelingen økte forskningens omdømme her hjemme. Men forskerteamet hviler ikke på nobelprisen: I dag måler forskerne ved Kavli-instituttet hjerneaktiviteten med en bildeoppløsning som var utenkelig for fem til ti år siden. Grunnforskning handler om å forstå, og i mindre grad om bruksmulighetene. Men gang på gang gir grunnforskningen opphav til innovasjoner. All forskning når sitt største potensial når kunnskapen blir tatt i bruk til samfunnets beste. I en verden med et enormt behov for omstilling, med polarisering, klimakrise og naturkrise, skaper forskning nye løsninger. Og den skjer ofte i tett samspill med næringsliv og forskningspartnere i inn- og utland. Dette gjør det spennende å lese om SINTEF-forskerne som er fedrene til ideen om fangst og lagring av CO2 fra store punktutslipp – en avgjørende teknologi om vi skal temme klimaendringene. Her kan du også lese om hva som har trigget nysgjerrigheten til forskere ved NTNU og SINTEF i all sin bredde; som klimaløsninger, sensorteknologi og nye behandlingsmetoder mot kreft, for å nevne noe. Det gir håp. God lesing! Tor Grande Rektor ved NTNU Alexandra Bech-Gjørv Administrerende direktør i forskningsstiftelsen SINTEF Foto: Terje Trobe Foto: Thor Nielsen gemini • 2024 2
BØR SKRIVE FOR HÅND • 8 REFLEKSJONER FRA LIV • 71 Viktig for barns hjerneutvikling. Her er teknologiene som kan lette på knipa. Ullmann deler tanker om forskning. NYHETER 6 • Heller stemmestyring enn skjerm i bil 7 • Jobber med ny kur mot lungekreft 8 • Bør skrive for hånd før paden tar dem 9 • Kreftmedisin kan drepe resistente bakterier REPORTASJER 10 • Moserekspedisjonen 16 • AI, OK? 20 • En kur mot for høy temperatur 32 • Bittesmå hjerner, hjerter og lunger kan bidra til å kurere sykdom 38 • Hytteturen som endret Norges klimapolitikk 42 • Hvordan skape fred? 46 • Historien om miljøbetongen 52 • Koden for kloden 56 • Norsk sensorteknologi sikter mot Mars 60 • Ny viten fra vikingvev 62 • Månelanding Mjøsa SMÅSTOFF 4 • Kortnytt 30 • Pusterommet 66 • Kortnytt 68 • Notiser 71 • Det siste ordet INNHOLD KLODEPINEN • 20 3 gemini • 2024
Bulkskip kan bli grønne Forskere fra 16 land går sammen om å gjøre et bulkskip klimanøytralt ved hjelp av en ny type drivlinje. SINTEF er med som norsk partner. Prosjektet skal bygge om et bulkskip slik at det kan seile på klima- nøytralt drivstoff. En sentral oppgave blir å installere et nytt drivstoffsystem skal konvertere ammoniakk og grønn metanol til hydrogen. Drivstoffet blir så til elektrisitet gjennom brenselcelleteknologi. I tillegg skal en del av energien som trengs for å produsere hydrogenet, lages med solenergi. SINTEFs bidrag blir å utvikle en hybrid drivlinje som skal bestå av biodrivstoff og brenselceller kombinert med batterier. Prosjektet ledes av det islandske ingeniørselskapet Verkís. Fant mineral som knekker miljøproblem På Røros gjorde forskere nylig et overraskende funn i jakten på såkalte absorbenter - mine- raler som kan tiltrekke seg giftige stoffer i vann. Mineralet dypingitt viste seg å gjøre jobben på en svært miljøvennlig måte. Både kadmium, bly, krom, kobber, nikkel og sink er helseskadelige for mennesker og finnes i vann som er forurenset av gruvedrift, industrielle avløp og avrenning fra byer, kloakkutslipp og kunstgjødsel. Funnet ble gjort av et forskerteam fra UiO, SINTEF og NIVA. Jo lengre utdanning, dess lengre lever folk Hvert år med ekstra utdanning minker risikoen for å dø med nesten to prosent. Dette gjelder i hele verden, viser ny metastudie fra CHAIN, Centre for Global Health Inequalities Research ved NTNU. – Høyere utdanning hjelper oss til å ta vare på helsa. Utdanningen gir oss tilgang til bedre jobber, høyere inntekt og bedre helsestell, sier postdoktor Mirza Balaj. Effekten av 18 års utdanning er noenlunde lik effekten av å spise nok grønnsaker mot ikke å spise grønnsaker i det hele tatt. Den ligner også på risikoen for at en som røyker fem pakker om dagen får lungekreft, sammenlignet med en ikke-røyker. Effekten tilsvarer dessuten risikoen ved å drikke mye mot det å bare drikke av og til. Ga 4000 år gammel mann ansiktet tilbake NTNU Vitenskapsmuseet har gjenskapt en mann som levde for 4000 år siden. Hitramannen var rundt 25 år gammel, ca 169 cm høy, lyslugget og blåøyd. Knoklene hans ble funnet under veiarbeid i 1916. – Vi tror han har druknet. Da han døde, stod sjøen 12,5 meter høyere og funnstedet lå på 4 meters dybde, sier arkeolog Birgitte Skar. Menneskefiguren på museet er laget av Thomas Foldberg. Gutter synes skolen er urettferdig SINTEF har deltatt i en studie som så på hvordan barn på 4.–7. trinn opplever skolemiljøet i Norge, Spania og Polen. Elevene ble spurt om sitt forhold til lærerne og medelevene, om de likte skolen og om de opplevde skolen som rettferdig. De største forskjellene fant forskerne mellom kjønn. Og spesielt mellom norske jenter og gutter. Mens norske jenter trives i stor grad, har guttene markant dårligere opplevelse av skolemiljøet. Aller størst er forskjellen når det spørres om skolen er rettferdig. Det er nesten dobbelt så stor sannsynlighet for at en gutt svarer at han ikke synes skolen er rettferdig, som en jente. Også gutter i Spania og Polen synes skolen er urettferdig, men ikke så mye som de norske. Spanske gutter liker også skolen mindre enn jentene, mens det ikke er kjønnsforskjeller i den polske skolen. KORTNYTT Foto: Åge Hojem / NTNU Vitenskapsmuseet Illustrasjonsfoto: AlbertPego/iStock Foto: SINTEF Illustrasjonsfoto: iStock gemini • 2024 4
Foto: SINTEF Ettertraktet rødfarge Mens sjøpølse er en delikatesse i Kina, er den ikke ofte å se på norske middagstallerkener. Sjøpølsene i Asia er brune, mens her i Norge har vi rød sjøpølse som gjør den lekker i fargen og dermed ettertraktet på det asiatiske markedet. Nå jobber forskere ved SINTEF for å lykkes med oppdrett av arten. Dette er viktig fordi 70 prosent av alle sjøpølsebestander i verden enten er utryddet eller overfisket. I Asia serveres den svært eksklusive sjøpølsa både som restaurantmat og som tørket sjøpølse som kan tilsettes ulike retter. Men ifølge forskerne er det aller viktigste med disse organismene at de inneholder en rekke bioaktive komponenter som kan ha stor betydning for helsa vår. Klart for drivhus på månen? Er det mulig å bygge drivhus på månen uten å ta med seg noe særlig med materiale fra jorda? Ja, mener forskere ved NTNU Samfunnsforskning og SINTEF. De bistår romfartsorganisasjonen ESA. I drivhusprosjektet er tanken at astronautene skal bruke regolitt (månestøv) som det finnes mye av på månens overflate. Ideen er å lage blokker som kan stables oppå hverandre for å danne en slags kuppelformet struktur, ikke ulikt hvordan vi stabler mursteiner her på jorda. I tillegg forsker NTNU og SINTEF på hvordan dyrking av grønnsaker kan skje i verdensromet – i et materiale som kan erstatte jord og med svært lite vann. 16.000 kjemikalier i plast Plastforurensning er en internasjonal miljøkrise, og forskerne bak en ny rapport blir mer og mer bekymret for helsekonsekvensene av denne plasten. Forskere har funnet over 16.000 ulike kjemikalier i plast. Rundt en fjerdedel av disse kjemikaliene kan være skadelige for helsa og miljøet. – Vi vet at det er mange problematiske kjemikalier i plast. Disse utgjør en trussel mot både vår egen helse og miljøet. Derfor må vi gjøre plasten trygg og bærekraftig, sier NTNU-professor Martin Wagner, hovedforfatter av PlastChem Report. 400 tonn tauverk går årlig tapt i havet Tau på avveie er et økende problem. Fiskeri- nasjonen Norge, med sin lange kystlinje og fiskerike farvann, er særlig sårbar for marint søppel. En ny studie fra NTNU viser at bare en tredel av alt tauverk som produseres og selges i Norge, kan resirkuleres på en bærekraftig måte. Resten brennes, graves ned, sendes ut av landet – eller hoper seg opp og bidrar til spøkelsesfiske i havet. – Nærmere 400 tonn teiner, liner, garn og ruser fra norsk fiskerisektor ender i havet hvert år, forteller førsteamanuensis Paritosh Deshpande. Dette blir liggende i havet og fortsetter å fange fisk og andre sjødyr i år etter år. Nettverk holder kvinner unna toppen Viktige hindringer må ryddes av veien før flere kvinner blir ledere innenfor internasjonal idrett. Dette kommer frem av en ny forskningsrapport. – Nettverksbygging er en nøkkelfaktor som leder menn inn i overordnede roller. Disse nettverkene er også viktige for å avgjøre hvem som har påvirkningskraft og en stemme i en seniorposisjon, sier postdoktor Lucy Piggott ved NTNU. 55 britiske ledere innenfor internasjonal idrett deltok i spørreundersøkelsen. KORTNYTT Foto: AP Photo/Hassan Ammar/NTB Foto: Henriette Krogness Foto: Shutterstock, NTB Foto: Jana Pavlova 5 gemini • 2024
Sjåføren kjører bil gjennom gatene i småbyen. Plutselig får han en beskjed: – Tast inn en adresse på skjermen foran deg slik at du får hjelp til å finne fram. Egentlig skulle han fulgt med på veien, men nå stikker skjermen av med oppmerksomheten. Øynene flytter seg raskt mellom skjermen og trafikken. Brillene som sjåføren har på seg, følger med på hvor han fester blikket, såkalt eye- tracking. Mens sjåfåren legger inn adressen på det digitale kartet, bruker han halve tiden på å se på skjermen og fingrene sine. Forsøket er en del av en større SINTEFstudie av trafikksikkerhet. NAVIGASJON ER VERST • – Ikke begynn med sånne ting når du kjører, opp- fordrer seniorforsker Dagfinn Moe. Han og kollega Isabelle Roche-Cerasi har funnet ut hvor mye tid og oppmerksomhet den berøringsfølsomme skjermen på dashbordet egentlig tar. – Det mest utfordrende er navigasjon, forteller Roche-Cerasi. Hun har også målt hvor mye tid som går med til å bytte radiokanal og til å finne og spille favorittmusikken din. Minst tid går til å endre temperatur i bilen. – Det er stor forskjell mellom førerne, sier hun. Det er forskjeller på hvor mange ganger de må se på skjermen for å få til det de skal gjøre, og det er forskjeller i hvor lang tid de ser på den. ET HALVT SEKUND • Totalt har SINTEFforsker Roche-Cerasi sett på 44 førere og 3000 forskjellige registreringer på skjerm. I tre av fire tilfeller har førerne nøyd seg med å se på skjermen i under et halvt sekund. Noen få ganger har de konsentrert seg om skjermen i over to sekunder sammenhengende. To sekunder med oppmerksomheten rettet mot noe annet enn trafikken, dobler faren for et trafikkuhell. – Mye handler om førerens egen selvregulering, forståelsen av hvordan systemet fungerer og trafikksituasjonen. I det ligger det å ha hovedfokus på veien og forståelse for egen bil. Når bør jeg si til meg selv at dette må jeg stoppe å gjøre? spør Dagfinn Moe. – Det vi har avdekket, er at du får problemer når det begynner å bli for mye for deg, slår han fast. Men bør du holde deg helt unna skjermen mens du kjører? Ikke alltid, ifølge forskerne. – Vi vet at skjermsystemene lager problemer og øker risikoen, sier Moe. Roche-Cerasi slår fast at det er mange faktorer som kommer inn i bildet: Trafikksituasjonen, veien, farten, tiden som brukes på skjermen, ferdighetene til føreren og selvreguleringen. EN AV TRE ULYKKER • SINTEF og Nord universitet har gjort forskningen på oppdrag fra Trygg Trafikk og Fremtind Forsikring. – For vår del handler det om at uoppmerksomhet fører til mange ulykker. Undersøkelser viser at uoppmerksomhet er en medvirkende faktor i en av tre dødsulykker, sier spesialrådgiver Ann-Helen Hansen i Trygg Trafikk. Hansen peker på at det er forbudt å bruke mobiltelefon i bilen fordi den distraherer føreren. – Heller stemmestyring enn skj To sekunder med oppmerksomheten rettet mot noe annet enn trafikken, dobler faren for trafikkuhell. Navigasjon på skjerm utfordrer oss mest. Av Georg Mathisen Foto: SINTEF Når føreren må taste på skjermen, følger blikket med. Det betyr gjerne et halvt sekund borte fra trafikken. Den røde prikken viser hva føreren ser på. DETTE ER PROBLEMET NYHETER gemini • 2024 6
Håp om ny kur mot lungekreft Resultatene fra forskningen ble nylig publisert i European Journal of Pharmaseutical Sciences. Metoden er så lovende at SINTEF-forskerne som står bak har tatt ut patent. De har også inngått en lisensavtale med et farmasøytisk selskap. Forsøk med mus har vist at effekten av medisinen er stor. 30 dager etter behandling var kreftsvulsten drastisk redusert. – Vi har stor tro på at dette kan gi oss en ny kur mot lungekreft, fastslår forsker og prosjektleder Andreas Åslund. Han jobber i SINTEFs avdeling for bioteknologi og nanomedisin. SNUDDE ULEMPE TIL FORDEL • Opprinnelig arbeidet forskerteamet med å finne en metode som kan levere medisin til hjernen. Det er utfordrende fordi hjernen ligger bak en hinne som kalles blod-hjernebarrieren. Forskerne har løst problemet ved å lage en gassboble som inneholder nanokapsler med medisin. Gassboblen gjør det mulig å «detonere» medisinpakken ved hjelp av ultralyd, og tvinge medisinen gjennom blod-hjernebarrieren – i nanoformat. – Etter en stund oppdaget vi at disse gassboblene endte opp i lungene til pasienten. Det var noe vi i utgangs- punktet slett ikke ønsket. Men vi snudde opp ned på problemet – og i stedet utnytter vi nå dette til å nå kreftsvulster i lungene, forklarer forsker Åslund. ØRSMÅ • Den nye gassbobleteknologien er nemlig perfekt for lungemedisin. Blod- årene her er ørsmå, og nanoformatet gjør at medisinen kan deponeres effektivt inn i lungene til pasienten. – Nanomedisin har også den for- delen at den virker veldig lokalt. Det er i hovedsak det syke vevet som behandles. Dette hindrer mange bivirkninger, understreker Andreas Åslund. – Vi ser for oss at denne metoden også kan brukes til å behandle andre lungesykdommer, som cystisk fibrose, infeksjoner og lungeemfysem. Kontaktinformasjon [email protected] 453 90 137 erm Nanomedisin med gassbobler viser seg å transportere cellegift inn til lungene på unikt vis. Det gir håp om ny behandling mot dødelig lungekreft. Av Christina Benjaminsen – Moderne biler kommer med skjerm, men det er ingen begrens- ninger i bruken av berøringsskjerm i bilen. For oss har det vært viktig å finne ut litt mer om hvordan berøringsskjermen påvirker oppmerksomheten til føreren. Det er lite tilgjengelig forskning og kunnskap om dette, sier hun. STEMMESTYRING • Trygg Trafikk konkluderer ikke med at det bør bli helt eller delvis forbudt å bruke berøringsskjermen mens bilen er i fart. – Men resultatene viser at vi skal anbefale å bruke stemmestyring og begrense bruken av skjerm under kjøring. Du skal være veldig bevisst på omgivelsene du kjører i når du bruker skjerm. Hvis du har behov for å aktivere funksjonene under kjøring, bør du bruke stemmestyring i stedet for å trykke på skjermen, råder AnnHelen Hansen. Under forsøkene er det ferske studenter som skal bli trafikklærere som har kjørt bilene og tastet på skjermene. – Men de er ganske representative for folk flest. Denne gruppen har nettopp begynt på studiet, og de er ikke spesialister på å bruke skjermsystemer, understreker Dagfinn Moe. Førerne har kjørt veier med fartsgrenser fra 30 til 70 i Stjørdal sentrum og mot Trondheim. De har brukt opplæringsbiler med dobbelt pedalsett og har hatt en lærer ved siden av seg klar til å gripe inn hvis det skulle oppstå farlige situasjoner. KRAV TIL KNAPPER • Fra 2026 kommer det nye krav for at biler skal få toppkarakter for sikkerheten – det vil si fem stjerner fra den europeiske organisasjonen Euro NCAP. De som skal få fem stjerner, må legge opp til at du ikke trenger å bruke skjermen til alt. – En del kritiske funksjoner må være i bilen som fysiske knapper og hendler. Med en fysisk knapp har du ikke like stort behov for å ta blikket bort fra veien, sier Ann-Helen Hansen. Kontaktinformasjon [email protected] 926 19 414 NYHETER Det røde feltet viser svulsten før behandling, det blå viser etter. EFFEKTIV BEHANDLING Grafikk: SINTEF 7 gemini • 2024
Vi lærer mye bedre om vi noterer på gamlemåten for hånd. Nå vet vi mer om hvorfor det er sånn. – Når vi måler hjerneaktiviteten til folk som skriver for hånd, ser vi at de danner flere koblinger i hjernen enn når de skriver på en maskin, sier hjerneforsker Audrey van der Meer. Hun er professor i nevropsykologi ved NTNU. Selve utformingen av bokstavene for hånd ser altså ut til å aktivisere flere hjerneceller. Da sitter stoffet bedre. – I år gjeninnførte 20 delstater i USA håndskrivning på skolen, sier Van der Meer. Det skyldes nettopp forskning fra dette miljøet. Flere land jobber med saken. MER NERVEAKTIVITET • Forskerne har også tidligere sett på forskjellene i hjerne- aktivitet når folk skriver for hånd, på tastatur eller når de tegner. Men nå gikk de dypere inn i hvilke deler av hjernen vi aktiviserer, og hvordan. Resultatene er publisert i Frontiers in Psychology. – Når folk skriver for hånd, ser vi merkbart mer nerveaktivitet i deler av hjernen som har med hukommelse og tolking av ny informasjon å gjøre. Slik aktivitet er sentral når vi skal lære noe, forteller professor Van der Meer. Forskerne undersøkte studenter som skrev på et nettbrett, både med en digital penn og med digitalt tastatur. De antar at virkningen er lik om du bruker vanlig penn eller blyant. Det er utformingen av bokstavene som er det viktige. – Når vi skriver for hånd, bruker vi flere av sansene våre enn vi gjør når vi bruker et tastatur. På tastaturet gjentar vi de samme, enkle fingerbevegelsene uansett hvilket tegn vi vil skrive, sier kollega og professor Ruud van der Weel. MANGE TIMER DAGLIG • Vi vet ikke hvor mye tid barn i Norge bruker på skjermer. En studie av 19 land i 2020 viste at norske barn fra 9 til 16 år brukte mest tid av alle online, hele fire timer daglig. Norske 16-åringer er påkoblet seks timer daglig. Helsedirektoratet fraråder skjermbruk helt for barn under 2 år. Barn mellom 2 og 5 år bør greie seg med én time daglig. Store deler av hjerneutviklingen vår skjer svært tidlig. Foreldre må være oppmerksomme på risikoene. Bør skrive for hånd før paden t Du lærer mye bedre av å skrive for hånd enn på et tastatur. For barnas hjerneutvikling er det viktig å bruke finmotorikken. Av Steinar Brandslet Barna må først lære å skrive for hånd slik at de kan danne de nevrale nettverkene som skaper best mulig grunnlag for læring. GOD HJERNEUTVIKLING NYHETER Studenter deltok i undersøkelsen som sammenlignet skriving med penn og tastatur. Her følger professor Audrey van der Meer med på testingen. SKRIVE ELLER TASTE? Foto: NTNU Foto: Shutterstock gemini • 2024 8
Kreftmedisin kan drepe resistente bakterier Bakterier som ikke lar seg knekke av antibiotika truer global helse. De siste 50 årene har det kommet få nye antibiotika ut på markedet. Nå har NTNU Techno- logy Transfer AS fått midler til å utvikle og kommersialisere en ny medisin. DREPER BAKTERIER • Prosjektet Betatide springer ut fra Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. Under testing av medisiner på kreft- celler oppdaget professor Marit Otterlei og hennes gruppe ved en tilfeldighet at peptidene de brukte, også hindret bakterier i å vokse. Peptider består av aminosyrer som er byggesteiner i alle levende organismer. Etter hvert designet forskerne betatide. Den dreper bakterier, hindrer utvikling av resistens, men skader ikke friske celler. Å utvikle nye antibiotika er dyrt og tidkrevende, og det stilles strenge krav til testing og dokumentasjon. Ingen legemiddelfirma vil produsere medisinene før de vet det er bra for business. VELLYKKEDE TESTER • – Verden over jobbes det for å utvikle nye antibiotika. Vi kan allerede se små positive effekter i et økt antall nye antibiotika på vei, sier Siril Skaret Bakke, forretningsutvikler ved NTNU Technology Transfer AS. Våren 2024 fikk prosjektet 1 million kroner fra NTNU Discovery, og 5 millioner kroner i verifiseringsmidler fra Forskningsrådet. Midlene brukes til å få Betatide opp på et nivå der et legemiddelfirma tar det videre til markedet og gjør det tilgjengelig for pasientbehandling. I første omgang ser de for seg behandling av lungeinfeksjoner, før de utvider til andre infeksjoner. De har gjort flere vellykkede studier i dyr. Tester på de seks mest resistente, sykdomsfremkallende bakteriene har også gitt svært gode resultater. Kontaktinformasjon [email protected] | 942 76 444 ar dem Et legemiddel under utprøving mot kreft, kan trolig også brukes til å drepe bakterier som er resistente mot antibiotika. Av Sølvi W. Normannsen – Nøyaktig styrte bevegelser er blant hjernens viktigste oppgaver. Vi kan fremskynde norske spedbarns hjerneutvikling ved å gi dem ekstra tidlig sansemotorisk stimulering i form av babysvømming, baby- massasje eller å legge babyen på magen en stund, sier Van der Meer. – De minste kan sikkert lære mye bak en skjerm. Men små barn har rett og slett ikke råd til å bruke sin verdifulle tid stille- sittende bak en flat skjerm, for de skal lære så mye i løpet av de to-tre første årene. De minste, med sine små kropper og plastiske hjerner, er nødt til å oppleve den ekte verdenen, sier hun B OG D VANSKELIG • Barn som lærer å skrive på tastatur først, har oftere problemer med å skille mellom bokstaver som er speilbilder av hverandre, som «b» og «d». De har ikke følt på kroppen hvordan det kjennes å lage disse bokstavene, sier Ruud Van der Weel. Forskerne har helt klare råd. – Førskolebarn må få utføre aktiviteter som krever finmotorikk. Det kan være skriving, tegning, fargelegging, perling eller puslespill. Mange barn vet knapt hvordan de skal holde en penn eller blyant, sier Van der Weel. Dette må fortsette på skolen. FØRST FOR HÅND • – Barna må fra første klasse først lære å skrive for hånd, sånn at de kan danne de nevrale nettverkene som skaper et best mulig grunnlag for læring, sier Van der Meer. Dette er viktig for håndskrivingen, men også for å mestre nye teknologier senere. Ulike hjelpemidler passer til ulike situasjoner. – En del forskning viser at elever lærer best nye ting når de noterer opplysningene for hånd, men også at det kan være mer praktisk å skrive lengre tekster på en maskin, sier Van der Meer. Forskerne mener vi må utforme regler som sikrer at barna får et minimum av trening i å skrive for hånd. Kontaktinformasjon [email protected] | 918 97 522 NYHETER Innen 25 år kan 10 millioner mennesker dø årlig av infeksjoner som til nå er regnet som ufarlige. Årsaken er antibiotikaresistens. NYSKAPING Foto: Shutterstock 9 gemini • 2024
Nobelpris var ikke målet. Ikke bare å løse Alzheimergåten heller. Moser og Moser sikter høyere enn det. Av Anne Sliper Midling Moserekspedisjonen HJERNEFORSKNING | TI ÅR SIDEN NOBELPRISEN gemini • 2024 10
Foto: Geir Mogen The Nobel Prize medal is a registered trademark of the Nobel Foundation 11 gemini • 2024
et kunne ha vært en hvilken som helst fredag på en hvilken som helst jobb. Alt er så tilsynelatende hverdagslig. Et litt brunt bygg, rett etter en rundkjøring og med litt kaffesøl på kjøkkenet. Samtidig er det alt annet enn hverdagsliv. I samme bygg som det jobber to nobelprisvinnere jobber rotter som høyt verdsatte medarbeidere. Her finnes også Norges eneste virusfabrikk hvor det lages skreddersydde virus for en jobb i hjerneforskningens tjeneste. Nobelprisutdelingen for ti år siden er for lengst et historisk kapittel. Den blå kjolen er frosset i tid, og utstilt i glass som vaskepersonalet pusser støvet av. Det var heller aldri slik at nobelprisen var målstreken. Det var kun en svært inspirerende stopp på veien. En gigantisk døråpner, men likevel ble ikke døra større enn at hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser, på samme måte som andre forskere, må søke om finansiering. Forklare hva det skal forskes på, og hvorfor. Gang på gang. Søknad for søknad. – Funnet av stedsansen var et enormt paradigmeskifte, men vi kunne ikke hvile der, sier May-Britt Moser, professor ved NTNU. Til tross for at begge er forskere i den internasjonale eliten, er begge også folkets allemannseie, og det føles naturlig å bare kalle dem Edvard og May-Britt. SAMME KONTORER • Hun sitter på akkurat det samme kontoret som for ti år siden. Et bittelite et borti gangen. Det aller mest iøynefallende er ikke alle bøkene, men selve veggene som er tapetsert med fotografier av smilende mennesker med armen rundt hverandre. Gjensynsglede. Arbeidsglede. Noen er tatt i USA, andre i Asia eller Trondheim. Det er vanskelig å vite hvor mange stipendiater som har vært innom her, men hundrevis, ja. Som en internasjonal eliteskole for gryende hjerneforskere. Han sitter på akkurat det samme kontoret som for ti år siden. Et litt større et i den samme gangen. Tettpakket med bøker, men også mange PC-skjermer i ulike størrelser. Som en slags flygeleder for forskere. Som nobelprisvinnere reiser de endel, men det er her de er aller mest. På kontoret i Trondheim. Diskuterer med forskerne sine. Skriver forskningsartikler. Leter etter løsninger på spørsmål ingen har stilt før. Skritt for skritt. OVER HUNDRE ANSATTE • De startet med seg selv som de eneste ansatte. I dag teller instituttet over hundre personer. – Vi har flere motto vi prøver å lede etter. Vi skal gjøre fremragende forskning. Folka våre skal være glade. Dyra våre skal være glade. Vi skal i tillegg ha et mangfold av folk. Man kommer ikke videre hvis man kloner seg selv. Vi har kommet oss videre fordi vi har turt å ta inn briljante folk som kan noe helt annet enn oss selv, sier May-Britt. En gang var de ektefeller. Nå er de stolte besteforeldre og gode kolleger. Når han står fast med et faglig spørsmål, er det May-Britt han ringer. Når hun står fast med et faglig spørsmål, er det Edvard hun ringer. Ingen ring på fingeren, og hver sin adresse, men likevel livspartnere i vitenskap. Dagen begynner med en prat sammen på telefonen. I løpet av dagen er det ofte et møte hvor begge deltar. Etter jobb snakker de på telefonen igjen. Av og til, en felles middag. EN LIVSSTIL • – Det er en fryd å jobbe sammen med Edvard. Vi har gamblet hele veien, og mange ganger har det vært skummelt. Vi har lurt på om vi skulle klare å oppdra barna våre, skaffe oss et hus og hvordan vi skulle klare å få lønn. Det eneste sikre vi har gjort er å utdanne oss til kliniske psykologer. Alt annet har vært med høy risiko, men vi har blitt veldig belønnet med å få lov til å bruke livet vårt på det som betyr mest, sier May-Britt. – Å jobbe slik vi gjør er en livsstil, men det er mange yrker som er mer en livsstil enn en jobb. Da jeg startet som 20-åring drømte jeg bare om fast jobb som forsker. Jeg er privilegert som kan jobbe med det jeg brenner for, sier Edvard. BITTELITE MIKROSKOP • Det de har viet livet sitt til er rett og slett et gigantisk puslespill. Ingen vet hvor stort det er, hvor mange brikker som finnes eller hvor mange som mangler. Det finnes ikke et bilde på en eske som viser hvordan brikkene skal settes sammen. Det eneste som er sikkert er at hele puslespillet må legges. Brikke for brikke. Slik jobber alle grunnforskere. Hver oppdagelse er en brikke som man ikke vet helt hvor kan benyttes i det man finner den. I hjerneforskning var det svært få brikker på plass da May- Britt og Edvard startet på 1990-tallet. Det var akkurat derfor de synes det var så spennende. Nå har May-Britt og Edvard lagt ned mange brikker, men mange mangler fortsatt. – Vi går etter de store spørsmålene om hvordan hjernecellene kommuniserer. Det er et stort ansvar som tynger skuldrene våre med pengene, folkene og forskningen vi holder på med. Det hender at jeg våkner om natta og spør meg selv om vi har fulgt visjonen vår, men det er veldig gøy når det er gøy, sier May-Britt. Begge mener funnet av gittercellene er en av de største brikkene. Det var jo den de fikk nobelprisen for, men det har dukket opp flere milepæler på veien. Funnet av gittercellene må dele førsteplassen med funnet av hvordan store grupper av celler snakker sammen, slik at vi for eksempel kan finne frem når vi et inne i et hus. For å få til dette har de blant annet utviklet et bittelite mikroskop. Hele mikroskopet er så lite at det veier en halv teskje med hvetemel. Utviklingen av mikroskopet skjedde lenge etter at Kong Carl Gustav av Sverige delte ut nobelt gull under stor pomp og prakt i 2014. VINDU INN I HJERNEN • For å forklare, må vi bli med Edvard tilbake i tid og ut på en taxitur. Etter en konferanse et eller annet sted på jordkloden, skulle han besøke et laboratorium i Kina. Lederen for laboratoriet sendte sin beste student for å hente Edvard. Enhver rekrutterer skulle vel gjerne hatt samtalen i baksetet på taxien ord for ord. Fordi enden på visa var at Weijian Zong, som både er hjerneforsker og ingeniør, pakket med seg et helt liv med asiatisk disiplin og pugging innen matematikk og fysikk, og flyttet til D HJERNEFORSKNING | TI ÅR SIDEN NOBELPRISEN gemini • 2024 12
Illustrasjon: Helmet/Rita Elmkvist Nilsen/Kavli-instituttet May-Britt og Edvard Moser prøver å finne ut hvordan kommunikasjonen mellom nervecellene i hjernen gjør at vi for eksempel husker bursdagen til barndomsvennen vår. Et funn i 2022 viser at uansett om en rotte løper, drømmer eller sover, så beveger aktiviteten i gittercellene seg i en smultringform. Det viser at hjernen følger sine indre regler. Den er ikke styrt av sanseinntrykk. Foto: Provat 13 gemini • 2024
trønderhovedstaden. – Det vi ser etter er kreativitet. Og så må man selvfølgelig ha et engasjement for jobben, sier Edvard. Før Zong kom til Trondheim, måtte rottene ligge under et mikroskop som var like stort som en MR-skanner. Du vet, en sånn som du må ligge inni hvis du skal undersøke et kne eller en hofte. Nå har rottene selve mikroskopet på hodet. Som et vindu for å se direkte inn i hjernen. Med de gamle teknologiene som ble brukt frem til for noen år siden, kunne man finne én celle om gangen. Det var som å plukke blomst etter blomst når man er ute på en blomstereng. Med de nye instrumentene musene har på hodet, filmes det direkte i hjernen, fra tusenvis av celler om gangen. Forskerne kan plukke inn hele blomsterenga på en eneste gang. BLIR ALZHEIMER-LØSNING • Det blir en gigantisk bukett å holde styr på. Det trengs rett og slett kunstig intelligens og kraftige datamaskiner som kan håndtere og tolke havet av data som plukkes inn. Det finnes ikke ennå. Noen må lage det. Sånn holder de på. Brøyter vei for vei. Brikke for brikke. Ingen vet når puslespillet er ferdig eller hva som kan skje da, men et eller annet sted på veien så kommer utfordringene med Alzheimer og en rekke andre hjernesykdommer til å løses. En eller annen gang i fremtiden så vil mennesker slippe å miste seg selv i demenståka. En gang for alle. Men håpet om en gang i fremtiden hjelper ikke fortvilte på- rørende nå. Moser og Moser får jevnlig håndskrevne brev med et rop om hjelp. May-Britt var nødt til å få hemmelig telefonnummer. ALZHEIMER – ET AV MÅLENE • – Vi må bare jobbe langsiktig. Belønningen for det vi jobber med kommer langt frem i tid. Vi er ikke leger, og har ikke så mange råd å gi akkurat nå, sier Edvard. – Heldigvis forstår folk at for å finne løsninger så må vi først forstå hvordan hjernen virker. Det blir litt det samme som en ødelagt vaskemaskin. For å klare å reparere den, må man først for- stå hvordan den fungerer. Folk er så vennlige. Når jeg er på butikken kommer det ofte folk bort, klapper meg på skulderen og er genuint opptatt av det vi jobber med, forteller May-Britt. Men på samme måte som nobelprisen ikke var målet, er heller ikke å løse Alzheimer selve målet. Det er mye større enn det. Det som May-Britt og Edvard prøver å finne ut av, er hvordan kommunikasjonen mellom nervecellene i hjernen gjør at vi for eksempel husker bursdagen til barndomsvennen vår. Eller hvorfor lukten av pepperkake får frem helt bestemte minner om jul. – Helt siden jeg har vært liten har jeg lurt på hvorfor dyr og mennesker gjør som de gjør. Vi ønsker å forstå dette gjennom å finne oppskriften for hvordan mange tusen hjerneceller virker sammen, sier May-Britt. – Det vi kaller tankevirksomhet, hukommelse, planlegging og beslutnings- taking er ganske avanserte funksjoner som vi av og til kaller intelligens. Vi vil finne ut hva hjernecellene gjør for å oppnå disse funksjonene. Den forskinga vil forklare oss hva som skjer i den normale hjernen, men også hva som skjer i den ikke så normale hjernen, sier Edvard. SKREDDERSYDDE VIRUS • I tillegg til de nye instrumentene, er virus med på laget i jakten på hvordan hjernecellene kommuniserer. Noen etasjer over kontorene finner vi Norges eneste virusfabrikk. Her lager hjerneforskerne rett og slett skreddersydde virus. De er små hjelpere i jakten på hvordan hjernecellene snakker sammen. Med pandemien friskt i minnet høres det nesten for vilt ut til å være sant, men før May-Britt og Edvard laget sin egen virusfabrikk, så ble virusene de benytter i sin forskning importert fra USA. Disse virusene kan ikke smitte eller formere seg. Det de gjør er å være små lastebiler som frakter med seg et gen inn til hjernecellene. Rabies for eksempel, er ekspert i å hoppe baklengs og motstrøms opp gjennom nervene, fra celle til celle, og inn i hjernen. Når viruset har fraktet genet inn i hjernecellene, tas genet opp der og begynner å gjøre jobben sin: å slå av og på gener. På den måten kan forskerne studere hvilke celler som gjør hva inne i hjernen gjennom mikroskopet. En annen måte å studere hvilke celler som gjør hva, går ut på at hjernecellene til rottene fylles med et protein som er HJERNEFORSKNING | TI ÅR SIDEN NOBELPRISEN – Funnet av stedsansen var et enormt paradigmeskifte, men vi kunne ikke hvile der, sier May-Britt Moser. Her sammen med Edvard Moser under utdelingen av nobelprisen i Stockholm. Foto: Henrik Montgomery / NTB gemini • 2024 14
fluoriserende. Det får rett og slett hjernecellene til å lyse opp når de er aktive. Som en refleks i mørket. – Det gjør ingenting for dyrene at de ulike genene lyser opp. Du kan tenke deg at du ser ned på ei hjerneflate, og i den flata er det flere hundre celler. Det kan være flere nivå, og hver celle er en dott som lyser opp. Da kan du se aktiviteten til nervecellene, sier Edvard. LAB OG HUND • Selv for nobelprisvinnere som brenner for å løse hjernens mysterier, finnes det et liv utenfor laboratoriet. Det må nesten være sånn. Begge bor ved sjøen. Begge liker konserter og kultur. Begge slapper av med å være i naturen. I tillegg er Edvard fasinert av vulkaner. Helst vil han stå på kanten av en aktiv vulkan, og kikke ned i den rødglødende og boblende lavaen. – Det er spenningen med aktive vulkaner jeg liker. Jeg har vært på ganske mange av de aktive vulkanene i verden, sier Edvard. For ni år siden kom det en ny mann inn i livet til May-Britt. Han heter Fado, og er en ekte pelskling av rasen Springer spaniel. – Døgnet skulle hatt flere timer. Regnestykket om det å ha en hund, bo alene og ha en travel jobb går ikke opp, men man må bare ta et valg om hva som er viktigst. For meg er det lab og hund. Fado må på tur, og forskningen må gå sin gang. Det er det viktigste. Man kan snu på det også. Hvordan hadde jeg overlevd uten hund? sier May-Britt. n Kontaktinformasjon [email protected] | 907 68 686 – Det er spenningen med aktive vulkaner jeg liker. Jeg har vært på ganske mange av de aktive vulkanene i verden, sier Edvard Moser. Det ser ut som en smykkesten, men er et bilde fra en rottehjerne. Slik ser området som jobber med å lage stedsans, tidssans og minner ut. Med de nye instrumentene kan forskerne hente data fra mange tusen hjerneceller. Her er et opptak av 300 gitterceller i en enkelt mus. – Jeg er så glad i livet jeg har nå, men jeg vet at hvis jeg en dag gjør noe annet, så blir jeg glad i det livet også, sier May-Britt Moser. – For å prestere er det viktig at folk senker skuldrene, og føler seg trygge. Det er viktig å dele gleden over vitenskapen, og et godt fellesskap, sier May-Britt Moser. Her fra en feiring om finansiering av et nytt senter for fremragende forskning. May-Britt og Edvard Moser med besøk i laboratoriet av Hans Majestet Kong Harald V. Foto: Emre Yaksi/ Kavli-instituttet Foto: Privat Foto: Privat Foto: Weijian Zong/Kavli-instituttet Foto: Rita Elmkvist Nilsen/Kavli-instituttet Foto: Giulia Quattrocolo/Kavli-instituttet 15 gemini • 2024
AI, OK? Inga Strümke tror ikke kunstig intelligens tar over verden med drapsroboter. Men kanskje kan AI drepe gnisten din. Av Steinar Brandslet ontoret er ikke direkte kjedelig, men cella innenfor glassdøra på NTNU avslører ikke akkurat at dette er basen til en av landets mest kjente forskere heller. For førsteamanuensis Inga Strümke er blitt en slags guru for folk som er interessert i kunstig intelligens i Norge, litt på grunn av boka «Maskiner som tenker». Litt mer fordi hun liker å dele det hun kan med resten av oss. Nå skal EU innføre nye og strengere regler for bruken av kunstig intelligens, den såkalte AI Act. Som EØS-medlem henger Norge seg antakelig på med nøyaktig de samme reglene. – Jeg er ingen tilhenger av regulering for reguleringens skyld, sier Strümke. Men hun ser flere grunner til at Norge skal være med på akkurat dette. – Norge er en del av Europa og verden. Det er politisk viktig at vi fort- satt samarbeider tett med EU om disse spørsmålene. Men utover det rent politiske, er AI Act viktig for deg og meg også. – Vi skal ikke ha AI som utnytter folks svakheter, sier hun. Bruk av AI som kan være farlig eller urettferdig, får mye strengere regler enn bruk som tilsynelatende er mer uskyldig. Noen bruksområder blir rett og slett forbudt i EØS og EU. Du får ta en kikk på faktaboksen et sted på sidene her. – Reglene skal beskytte oss forbrukere. De skal bidra til at vi er trygge og kan ha tillit til bruken av AI, oppsummerer hun. HVA OM VI IKKE FÅR REGLER? • Men. Er det nå så farlig om vi ikke får sånne regler, da? Alle vet jo at regler ofte er irriterende. – Vi kan jo gi blaffen i trafikkreglene også, sier Strümke. – Da kan alle kjøre mye fortere. En kort stund. Til det smeller. – AI er en så sterk kommersiell kraft. Da Chat GPT åpnet, tok det fem dager før de hadde 1 million brukere, sier hun. Chat GPT er i hvert fall foreløpig den mest berømte chatboten. Elever og studenter i hopetall har allerede tatt snarveier ved å bruke den. – Vi er ennå ikke ferdige med å håndtere bruken av AI i utdanningssektoren, sier hun. For når du lar AI gjøre nesten alt arbeidet, er det neppe stort du lærer heller. FLERE HAR REGLER • Nå heter det visst KI på norsk, for «kunstig intelligens», og på norsk får da EU-reglene også navnet «KI-forordningen». Men Strümke bruker mer eller mindre konsekvent den inter- nasjonale betegnelsen AI for «artificial intelligence», og så får det vel heller vanke kjeft fra språkfolket. Men. Det er jo ikke sånn at resten av verden nødvendigvis vil forholde seg til de samme, strenge reglene som EU og Norge. Hva skal hindre for eksempel Kina eller USA i å ha et slappere regel- verk og dermed kanskje gi dem en konkurransefordel? – Ingenting. VI kan ikke hindre andre land i å ha andre regler. Men det er en myte at bare EU regulerer bruken av kunstig intelligens. Tidligere i år hadde USA allerede 58 ulike regelverk for bruk av kunstig intelligens, rett nok fordelt på flere ulike delstater. Men det er altså ikke fritt frem andre steder heller. – Vi må velge hvilket samfunn vi ønsker å ha. EU har hatt en tendens til å sette en presedens for andre, sier hun. EU GÅR OFTE FORAN • Der EU går, følger nemlig andre deler av verden gjerne etter. Strümke illustrerer det ved å vise frem en USB-C-kabel, den nye standarden for ladekabler i store deler av verden. Den ble nylig innført tross mye skrål og skrik fra teknologiselskaper i starten. Men snart kan du altså slippe å ha hauger av forskjellige ladekabler liggende, det skal holde med én type. Som ekstra for- deler overfører USB-C både mest data og K KUNSTIG INTELLIGENS | INGA STRÜMKE gemini • 2024 16
Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes / AI-generert (openart.ai) Bildet er laget ved hjelp av kunstig intelligens. Utgangspunktet er det lille bildet av Inga Strümke. Legg merke til at hånden har minst seks fingre, foreløpig en typisk feil når vi tar AI til hjelp. Foto: Mona Hauglid 17 gemini • 2024
strøm, i tillegg til at ledningen kan brukes begge veier. At USB-C er standard, kan du altså takke EU for. På samme måte har store deler av verden fulgt etter EUs personvernforordning, den med det mystiske navnet GDPR, som altså skal gi deg større makt og rett til å kontrollere hva slags opplysninger selskaper kan samle inn om deg. Hun tror det kan gå den veien med regler for kunstig intelligens også. MASKINER SOM TENKER • At en ekspert på kunstig intelligens skulle bli en slags forskerkjendis, ville nok ikke selv den mest avanserte AI sett for seg for et par år siden. Det har ikke gitt henne primadonnanykker heller, og det er vel kanskje også noe av hemmeligheten. Inga Strümke snakker så tydelig at du nesten tror du skjønner det hun jobber med. Nå skal det ikke mer enn ett gløtt bort på pc-skjermen hennes før du forstår at hun ikke akkurat deler alt hun vet med oss. Den er full av programmeringsspråk. Egentlig er hun fysiker, med doktorgrad innenfor partikkelfysikk, men de siste årene har hun konsentrert seg om kunstig intelligens. Spesialiteten er maskinlæring, altså hvordan du trener opp den kunstige intelligensen, og forklarbar kunstig intelligens. Det siste området tar for seg hva den kunstige intelligensen egentlig har skjønt, og hvor denne kunnskapen kommer fra. Men det er altså ikke det hun er mest kjent for. I det siste skal du ha sovet tungt om du ikke har sett henne på tv eller i en eller annen avis. Hun har bestemt seg for å prioritere folkeopplysning tungt, samtidig som hun ennå bruker mye tid på forskningen. Allerede i vår passerte boka hennes, «Maskiner som tenker», ett år på Bokhandlerforeningens bestselgerliste. Men å skrive den kom hun ikke på helt selv. Noen på Kagge Forlag var smarte nok til å spørre henne, og etter noen garantier om at dette ikke skulle være bortkastet tid, satte hun seg til. – Jeg så det som en mulighet for å få ordentlig oversikt over området kunstig intelligens, sier hun, men den ble mer enn en privat øvelse. Boka var ferdig etter seks måneders skriving og tre måneders forlagsmikkmakk. Gemini-redaksjonens eksemplar er 10. opplag. «Maskiner som tenker» er blitt en introduksjon til emnet for titusenvis av lesere, og Strümke har for lengst gitt opp å delta på alt som folk vil ha henne med på. INGEN TERMINATOR, MEN… • Inga Strümke er ikke bekymret for at draps- roboter med kunstig intelligens skal ta over verden med det aller første. Men de enorme, raske fremskrittene innen AI byr likevel på problemer. For hun er redd for at vi skal miste gnisten. – Tidligere kunne vi også dumpe ned foran tv-en og la oss underholde. Men det var ikke det samme som nå. Nå kan vi bli sittende hele dagen. For ulike underholdningstjenester og sosiale medier lærer ganske raskt hva vi liker, og fôrer oss med nettopp det. Plutselig har du sittet mye lenger med TikTok eller YouTube enn du hadde tenkt. – Dette er verre enn tvang. Disse tjenestene kommer med så gode anbefalinger, de kjenner deg så godt at du rett og slett ikke greier å stå imot, sier Strümke. Dette kan tjenestene gjøre fordi de samler inn opplysninger om deg. Nesten alle av oss har trykket på knappene som tillater dem å gjøre det også, og da blir det lovlig. Med de nye EU-reglene kan denne datainnsamlingen bli mer vrien, i hvert fall det å bruke opplysningene til å hekte Boka «Maskiner som tenker» ble en skikkelig bestselger. KUNSTIG INTELLIGENS | INGA STRÜMKE AI-loven deler AI-bruksområder i forskjellige risikokategorier: 1. Uakseptabel risiko: Denne bruken blir forbudt i EU. Dette inkluderer AI som manipulerer menneskelig atferd, biometrisk fjernidentifikasjon i sanntid, for eksempel ansiktsgjenkjenning i offentlige rom, eller bidrar til å gi folk en slags oppførselskarakter som kan gi dem fordeler eller ulemper i samfunnet. 2. Høyrisiko: Dette er AI-systemer som truer helse, sikkerhet eller grunnleggende rettigheter, for eksempel de som brukes innen helsevesenet, utdanning, rekruttering, styring av kritisk infrastruktur, håndhevelse av lover og regler eller rettsvesenet. Disse får svært strenge regler. 3. General-purpose AI (GPAI): Dette inkluderer programmer som Chat GPT. Disse må oppfylle visse krav til åpenhet. De må evalueres grundig. 4. Begrenset risiko: AI-systemer som er underlagt krav til åpenhet, inkludert de som frembringer eller manipulerer bilder, lyd eller videoer. Kildekode-modeller som er gratis og åpne, med offentlig tilgjengelige parametere, er generelt ikke regulert. 5. Minimal risiko: Inkluderer for eksempel stavekontroller og AI-systemer for videospill eller spamfiltre. Ikke regulert på EU-nivå. Informasjonen i denne faktaboksen er hentet fra engelsk Wikipedia. Deretter ble den forkortet av Chat GPT, før den ble oversatt av Google Translate. Til sist er den gjennomgått av mennesker. DETTE ER EUS AI ACT gemini • 2024 18
oss foran skjermen i timevis. Selv bruker Strümke knapt nok sosiale medier lenger. Vel, unntatt Instagram. Hun har det vel for travelt uansett. Men AI truer ikke bare fritida vår. Den truer også demokratiet. HVEM FÅR STEMMEN DIN? • Politiske valg blir også påvirket ved hjelp av kunstig intelligens. Den mest underholdende politikeren kan få mest oppmerksomhet. Det er ikke nytt. Men desinformasjon blir spredd gjennom deep fakes, bildemanipulering og målrettede falske nyheter. Budskapene kan altså spesialtil- passes for den enkelte eller for grupper ved hjelp av kunstig intelligens og sosiale medier. Da ligger vi tynnere an. Nå har jo løgn og fordeler for de attraktive alltid vært en del av politikken. Under presidentvalget i USA i 1960 tapte Richard Nixon for John F. Kennedy, og det hjalp i hvert fall ikke Nixons sak at han stilte stotrende, klønete og uten sminke mot den sjarmerende rivalen. – Jeg er uenig med meg selv om det vi ser nå er noe helt nytt. Men det er annerledes nå enn før. Nå trenger du ikke lenger et stort apparat med mange folk for å påvirke en valgkamp. Det du trenger er nok datamaskiner, sier førsteamanuensen. En typisk russisk propaganda- strategi er for eksempel ikke nød- vendigvis å lyve direkte hele tida. Isteden bombarderes folk med mot- stridende opplysninger til de går lei. – Folk rammes av en «digital fatigue». De blir utslitte av det. Sånt kan også virke pasifiserende, sier Strümke. Strategien åpner også for populister. Folk med enkle budskap som trenger gjennom kaoset, akkurat det budskapet du vil høre, gjerne tett i tett med et budskap om en eller annen minoritet som har skylda, eller et annet, passende fiendebilde. SÅ. DA GÅR VEL ALT GALT? • Bruken av kunstig intelligens byr altså på mange farer og feller. Verden er i endring, og langt fra alt ser ut til å være i god retning. Hvordan skal nå dette gå? – Folk spør ofte om jeg er optimist eller pessimist. Det jeg kan si er at jeg aldri er midt imellom. Dette kan gå til helvete. Og det kan gå skikkelig bra, sier Strümke. På den ene siden har vi alle problemene i verden. Vi mennesker ødelegger planeten, utrydder arter, ødelegger arealer, kjøper mengder av greier vi ikke trenger som er fraktet langt borte fra, og over det hele lurer et klima som endrer seg. Vi har fått mindre demokrati og mer uro de siste årene. Hver for oss er ikke vi mennesker dumme. Men systemene våre, organiseringen vår av samfunnene våre, de er ikke alltid så smarte. Av og til er kunstig intelligens en del av problemet. Men på den andre siden har vi mulighetene. Og løsningene kan like gjerne få hjelp av kunstig intelligens, om vi bruker den smart. – Jeg kan ikke komme på et eneste område som ikke kan få bruk for AI, sier Inga Strümke. n Kontaktinformasjon [email protected] Foto: Mona Hauglid Jeg kan ikke komme på et eneste område som ikke kan få bruk for AI. Reglene skal beskytte oss forbrukere. De skal bidra til at vi er trygge og kan ha tillit til bruken av AI, sier Inga Strümke. 19 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=