TEMA: KLIMALØSNINGENE vennlig. Derfor må politikerne bli bedre på å fjerne den tvilen ut- byggerne kan ha om det er verdt den ekstra investeringskostnaden. Da må vi øke ambisjonsnivået og bygge flere energipositive bygg som blir lønnsomme på lang sikt, sier Tomasgard. Det må legges til rette for at man ser på totaliteten i driftskostnader og investeringer over livsløpet. STRØMNETT EN FLASKEHALS Mye av energien forsvinner på veien til forbrukeren. Opp mot ti prosent av strømmen som produseres i Norge, går til spille. Tapet i strømnettet øker med avstanden. – I dag er rett og slett distribusjonsnettet blitt en flaskehals, men vi har teknologier som kan gjøre strømnettet fleksibelt. I tillegg kan vi styre strømbruken på alt fra varmtvannstanker, elbil-lading og annet energiforbruk, sånn at vi bruker strømmen når den er billigst, sier Tomasgard. Det er enkel logikk: Når vi redu- serer toppbelastningen i strømnettet, blir det plass til flere. – Å gjøre nettet fleksibelt handler igjen om strømpris. Hvis det lønner seg å utsette oppvarmingen av huset eller ladingen av bilen et kvarter eller en time, så vil forbrukerne gjøre det. Men vi må også legge til rette for at bedrifter og andre kan handle strøm med hverandre. Rett og slett etablere et fleksibelt strømmarked som gjør at de som har mest bruk for kapasiteten kan få tilgang til den i perioder med knapphet. Den gode nyheten er at verdens første kjøp og salg av overskuddsstrøm mellom bygg alt er godt i gang. I Trondheim. DET SMARTE NABOLAGET På Brattøra i Trondheim, kloss ved der hurtigbåten legger til kai, står noen svære bygg som har inngått et unikt kompaniskap. Alle byggene produ- serer mer strøm enn det de for- bruker. Med utsikt til Munkholmen står kongresshotellelt Clarion, vegg i vegg med badeanlegget Pirbadet. Powerhouse pryder den andre siden av gata. Dette er et høyteknologisk smartbygg med overflaten dekket av solceller. Like ved holder campusen til BI til. Byggenes overskuddstrøm blir lagret i enorme batterier som andre bygg i nabolaget kan kjøpe strøm fra når behovet melder seg. Dermed kan museet Rockheim, Trondheim kjøle- og fryselager og den oppvarmede gangbroa som forbinder Brattøra med midtbyen i Trondheim, bruke overskuddsstrøm. I tillegg kan elbussene lade fra det samme, svære batteriet som står mellom byggene på Brattøra. På Sluppen sør i byen er utbyggere også i gang med å utvikle et bolig- og industriområde med smarte energiløsninger. Men å rulle ut denne løsningen landet over, ser ut til å bli stoppet av noe så prosaisk som norsk lov. Dagens regelverk krever nemlig en konsesjon for kjøp og salg av strøm. I Trondheim har politikerne kjempet i flere år for å få dispensasjon fra reglene, og endelig fått grønt lys. EU ATTER BEST Løsningene på Brattøra og Sluppen ble mulig på grunn av støtte fra EU-prosjektet + CityxChange. Dette har ikke bare gitt større budsjetter, men også politisk synlighet, forteller NTNU-professor Annemie Wyckmans, som leder dette prosjektet. – Vi gjør det fordi byer og tett- steder kan spille en mye større rolle i klimaomstillingen, sier Wyckmans. NTNU-professoren mener at det for eksempel kan bygges under- jordiske parkeringsplasser og kombinere dem med geotermiske varmepumper eller termisk energilagring. Resultatet blir mindre kostnader og mindre behov for plass, samtidig som klimagassutslippene reduseres. – Nye tekniske løsninger gjør det mulig å bruke elektriske kjøretøyer som mobile batterier. De er altså ikke kun transportmidler lenger. Det er mulig å utnytte elbiler til å drive bygninger og støtte ladeinfrastrukturen for elektriske busser og godstransport. – I mange europeiske land er kjøp og deling av energi i nabolag allerede vanlig. Dette støttes av et omfattende lovverk. VARMEPUMPE PÅ STØRRELSEN MED EN BIL Det vi gjør i dag har konsekvenser ikke bare for oss, men våre barnebarn og barna deres igjen, og kanskje for 30-40 generasjoner framover. I 2030 blir det forbudt med fossilt brensel i industrien. Da må energien være fornybar. Rundt en firedel av landets energi- produksjon skjer i prosessindustrien. Her er temperaturene ofte svært høye, og det går ofte som det GJERRIG LØSNING Denne nærbutikken ligger i Trondheim og klarer seg med nær to tredeler av strømmen som går med i andre kolonialer. Det gjør den takket være teknologi som utnytter spillvarme og strøm smart. Teknologiene som bidrar til smart energibruk har etterhvert blitt mange. Her tar forsker Armin Hafner en titt i det energigjerrige butikk-kjøleskapet. Foto: Thor Nielsen / SINTEF 23 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=