– For å si det enkelt, så slutter konflikter på tre ulike måter, sier fredsforsker Karin Dyrstad. Av Idun Haugan elv om det ikke oppleves slik nå, har det har vært stor nedgang i antall konflikter de siste tiårene. Fram til Syria-krigen i 2016 var verden i ferd med å bli fredeligere. – For 15 år siden snakket vi forskere om hvordan de siste, gamle konfliktene kunne løses, altså de som blusser opp med jevne mellomrom. Som for eksempel i Palestina-Israel. Den er kroneksempelet på en konflikt som er fryktelig vanskelig å løse, sier Karin Dyrstad, professor i statsvitenskap ved NTNU. Hun forsker blant annet på strategier for å bygge fred, hvordan folks politiske holdninger påvirkes av å oppleve væpnet konflikt, og hva de synes om ulike strategier for å skape fred og forsoning. BORGERKRIGER • Flertallet av konflikter i verden de siste tiårene har vært og er borgerkriger, ikke konflikter mellom stater. Det er også borgerkriger som det er forsket mest på de siste 20 årene. – Mye konfliktforskning handler om det vi kaller for «conflict recurrence», altså gjentagende konflikter, sier Dyrstad. Slike konflikter finner vi blant annet i Sør-Sudan, Mali, Yemen og Øst-Kongo. LØSNINGER • Uppsala universitet har samlet data om konflikter fra 1946 og fram til i dag. The Uppsala Conflict Data Program (UCDP) er bakgrunnen for nesten alt av kvantitativ konfliktforskning. UCDP-data viser at antallet konflikter og antall drepte i konflikt var relativt lavt fra årtusenskiftet og fram til Russlands annektering av Krim i 2014, og eskalerende uro i Midtøsten og Afrika. Hva skal til for å finne løsninger på konflikter? – For å si det enkelt, så slutter konflikter på tre ulike måter, sier Karin Dyrstad. 1) Gjennom en fredsavtale, eventuelt med en våpenhvile som blir stående permanent. 2) Gjennom militær seier. 3) Konflikten fryses. Det er ikke kommet fram til en løsning, men det foregår ikke krigshandlinger og fysisk vold. FREDSAVTALER • I flere langvarige borgerkriger ble det på 1990-tallet og tidlig 2000-tall jobbet fram fredsavtaler som er blitt iverksatt litt etter litt. – De siste tiårene har vi sett at de fleste konflikter ender i fredsavtaler eller våpenhviler, understreker Karin Dyrstad. Noen eksempler på land som har inngått fredsavtaler etter langvarige og blodige konflikter: Guatemala: Fredsavtale i 1996 mellom opprørsbevegelsene og regjeringen etter 36 år med borgerkrig. Forhandlingene gikk over flere år, og underveis i prosessen fikk menneskerettsaktivisten Rigoberta Menchú Nobels fredspris (1992) for sitt arbeid med fattige urfolks rettigheter. Nord-Irland: Langfredagsavtalen i 1998 mellom unionistene og republikanske Sinn Féin/IRA etter 30 år med konflikt, terror og vold. Perioden kalles «The Troubles», og innebar en eskalering av flere hundre års britisk undertrykkelse av Irland. Nepal: Fredsavtale i 2006 mellom maoistiske opprørsstyrker og regjeringen etter ti år med borgerkrig. Nepal var tidligere et hindukongedømme, hvor hinduer av høy kaste satt med store økonomiske og politiske ressurser, mens store deler av de øvrige 120 ulike kastene og etniske gruppene var svært fattige. S – De siste tiårene har vi sett at de fleste konflikter ender i fredsavtaler eller våpenhvile, sier professor Karin Dyrstad. Foto: Thor Nielsen / NTNU 43 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=