Kreftmedisin kan drepe resistente bakterier Bakterier som ikke lar seg knekke av antibiotika truer global helse. De siste 50 årene har det kommet få nye antibiotika ut på markedet. Nå har NTNU Techno- logy Transfer AS fått midler til å utvikle og kommersialisere en ny medisin. DREPER BAKTERIER • Prosjektet Betatide springer ut fra Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. Under testing av medisiner på kreft- celler oppdaget professor Marit Otterlei og hennes gruppe ved en tilfeldighet at peptidene de brukte, også hindret bakterier i å vokse. Peptider består av aminosyrer som er byggesteiner i alle levende organismer. Etter hvert designet forskerne betatide. Den dreper bakterier, hindrer utvikling av resistens, men skader ikke friske celler. Å utvikle nye antibiotika er dyrt og tidkrevende, og det stilles strenge krav til testing og dokumentasjon. Ingen legemiddelfirma vil produsere medisinene før de vet det er bra for business. VELLYKKEDE TESTER • – Verden over jobbes det for å utvikle nye antibiotika. Vi kan allerede se små positive effekter i et økt antall nye antibiotika på vei, sier Siril Skaret Bakke, forretningsutvikler ved NTNU Technology Transfer AS. Våren 2024 fikk prosjektet 1 million kroner fra NTNU Discovery, og 5 millioner kroner i verifiseringsmidler fra Forskningsrådet. Midlene brukes til å få Betatide opp på et nivå der et legemiddelfirma tar det videre til markedet og gjør det tilgjengelig for pasientbehandling. I første omgang ser de for seg behandling av lungeinfeksjoner, før de utvider til andre infeksjoner. De har gjort flere vellykkede studier i dyr. Tester på de seks mest resistente, sykdomsfremkallende bakteriene har også gitt svært gode resultater. Kontaktinformasjon siril.s.bakke@ntnu.no | 942 76 444 ar dem Et legemiddel under utprøving mot kreft, kan trolig også brukes til å drepe bakterier som er resistente mot antibiotika. Av Sølvi W. Normannsen – Nøyaktig styrte bevegelser er blant hjernens viktigste oppgaver. Vi kan fremskynde norske spedbarns hjerneutvikling ved å gi dem ekstra tidlig sansemotorisk stimulering i form av babysvømming, baby- massasje eller å legge babyen på magen en stund, sier Van der Meer. – De minste kan sikkert lære mye bak en skjerm. Men små barn har rett og slett ikke råd til å bruke sin verdifulle tid stille- sittende bak en flat skjerm, for de skal lære så mye i løpet av de to-tre første årene. De minste, med sine små kropper og plastiske hjerner, er nødt til å oppleve den ekte verdenen, sier hun B OG D VANSKELIG • Barn som lærer å skrive på tastatur først, har oftere problemer med å skille mellom bokstaver som er speilbilder av hverandre, som «b» og «d». De har ikke følt på kroppen hvordan det kjennes å lage disse bokstavene, sier Ruud Van der Weel. Forskerne har helt klare råd. – Førskolebarn må få utføre aktiviteter som krever finmotorikk. Det kan være skriving, tegning, fargelegging, perling eller puslespill. Mange barn vet knapt hvordan de skal holde en penn eller blyant, sier Van der Weel. Dette må fortsette på skolen. FØRST FOR HÅND • – Barna må fra første klasse først lære å skrive for hånd, sånn at de kan danne de nevrale nettverkene som skaper et best mulig grunnlag for læring, sier Van der Meer. Dette er viktig for håndskrivingen, men også for å mestre nye teknologier senere. Ulike hjelpemidler passer til ulike situasjoner. – En del forskning viser at elever lærer best nye ting når de noterer opplysningene for hånd, men også at det kan være mer praktisk å skrive lengre tekster på en maskin, sier Van der Meer. Forskerne mener vi må utforme regler som sikrer at barna får et minimum av trening i å skrive for hånd. Kontaktinformasjon audrey.meer@ntnu.no | 918 97 522 NYHETER Innen 25 år kan 10 millioner mennesker dø årlig av infeksjoner som til nå er regnet som ufarlige. Årsaken er antibiotikaresistens. NYSKAPING Foto: Shutterstock 9 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=