Håp om ny kur mot lungekreft Resultatene fra forskningen ble nylig publisert i European Journal of Pharmaseutical Sciences. Metoden er så lovende at SINTEF-forskerne som står bak har tatt ut patent. De har også inngått en lisensavtale med et farmasøytisk selskap. Forsøk med mus har vist at effekten av medisinen er stor. 30 dager etter behandling var kreftsvulsten drastisk redusert. – Vi har stor tro på at dette kan gi oss en ny kur mot lungekreft, fastslår forsker og prosjektleder Andreas Åslund. Han jobber i SINTEFs avdeling for bioteknologi og nanomedisin. SNUDDE ULEMPE TIL FORDEL • Opprinnelig arbeidet forskerteamet med å finne en metode som kan levere medisin til hjernen. Det er utfordrende fordi hjernen ligger bak en hinne som kalles blod-hjernebarrieren. Forskerne har løst problemet ved å lage en gassboble som inneholder nanokapsler med medisin. Gassboblen gjør det mulig å «detonere» medisinpakken ved hjelp av ultralyd, og tvinge medisinen gjennom blod-hjernebarrieren – i nanoformat. – Etter en stund oppdaget vi at disse gassboblene endte opp i lungene til pasienten. Det var noe vi i utgangs- punktet slett ikke ønsket. Men vi snudde opp ned på problemet – og i stedet utnytter vi nå dette til å nå kreftsvulster i lungene, forklarer forsker Åslund. ØRSMÅ • Den nye gassbobleteknologien er nemlig perfekt for lungemedisin. Blod- årene her er ørsmå, og nanoformatet gjør at medisinen kan deponeres effektivt inn i lungene til pasienten. – Nanomedisin har også den for- delen at den virker veldig lokalt. Det er i hovedsak det syke vevet som behandles. Dette hindrer mange bivirkninger, understreker Andreas Åslund. – Vi ser for oss at denne metoden også kan brukes til å behandle andre lungesykdommer, som cystisk fibrose, infeksjoner og lungeemfysem. Kontaktinformasjon andreas.aaslund@sintef.no 453 90 137 erm Nanomedisin med gassbobler viser seg å transportere cellegift inn til lungene på unikt vis. Det gir håp om ny behandling mot dødelig lungekreft. Av Christina Benjaminsen – Moderne biler kommer med skjerm, men det er ingen begrens- ninger i bruken av berøringsskjerm i bilen. For oss har det vært viktig å finne ut litt mer om hvordan berøringsskjermen påvirker oppmerksomheten til føreren. Det er lite tilgjengelig forskning og kunnskap om dette, sier hun. STEMMESTYRING • Trygg Trafikk konkluderer ikke med at det bør bli helt eller delvis forbudt å bruke berøringsskjermen mens bilen er i fart. – Men resultatene viser at vi skal anbefale å bruke stemmestyring og begrense bruken av skjerm under kjøring. Du skal være veldig bevisst på omgivelsene du kjører i når du bruker skjerm. Hvis du har behov for å aktivere funksjonene under kjøring, bør du bruke stemmestyring i stedet for å trykke på skjermen, råder AnnHelen Hansen. Under forsøkene er det ferske studenter som skal bli trafikklærere som har kjørt bilene og tastet på skjermene. – Men de er ganske representative for folk flest. Denne gruppen har nettopp begynt på studiet, og de er ikke spesialister på å bruke skjermsystemer, understreker Dagfinn Moe. Førerne har kjørt veier med fartsgrenser fra 30 til 70 i Stjørdal sentrum og mot Trondheim. De har brukt opplæringsbiler med dobbelt pedalsett og har hatt en lærer ved siden av seg klar til å gripe inn hvis det skulle oppstå farlige situasjoner. KRAV TIL KNAPPER • Fra 2026 kommer det nye krav for at biler skal få toppkarakter for sikkerheten – det vil si fem stjerner fra den europeiske organisasjonen Euro NCAP. De som skal få fem stjerner, må legge opp til at du ikke trenger å bruke skjermen til alt. – En del kritiske funksjoner må være i bilen som fysiske knapper og hendler. Med en fysisk knapp har du ikke like stort behov for å ta blikket bort fra veien, sier Ann-Helen Hansen. Kontaktinformasjon dagfinn.moe@sintef.no 926 19 414 NYHETER Det røde feltet viser svulsten før behandling, det blå viser etter. EFFEKTIV BEHANDLING Grafikk: SINTEF 7 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=