mikroplast er bare noen av de mest åpenbare eksemplene på det. Det gjør innsjøen til et utmerket utgangspunkt for å forstå hvordan vi kan sikre bærekraftig forvaltning av vannressursene våre – ikke bare i Innlandet, men også globalt, mener NTNU-professor i sosiologi, Terje Andreas Eikemo. – Mjøsa har alle ingrediensene. Ved å forstå dette konkrete økosystemet får vi langt på vei byggesteinene for å ta vare på ferskvannssystemer også andre steder i verden fremover, sier han. ALT HENGER SAMMEN MED ALT • Når Eikemo snakker om økosystemet Mjøsa, er det ikke bare dyrelivet i området og livsmiljøet deres han har i tankene. Som sosiolog er hans rolle i Oppdrag Mjøsa først og fremst knyttet til menneskene som bor rundt og bruker innsjøen. Og de kan ikke forstås separat fra miljøet, mener Eikemo. – Vi påvirker omgivelsene våre, og omgivelsene våre påvirker oss. Det blir bare tydeligere og tydeligere. Oppgaven vår nå er å finne ut hvordan vi kan leve gode liv samtidig som vi tar vare på miljøet rundt oss, sier han. Det skal den nært forestående Mjøsundersøkelsen bidra til: – Målet er i første omgang å forstå hvordan lokalbefolkningen bruker DET SÅRBARE ØKOSYSTEMET Høsten 2022 dukket det som kan være Mjøsas hittil eldste kjente skipsvrak opp på sonarbildene. Vraket lå på 400 meters dyp og antas å være 700 år gammelt. Med undervannsrobot er det funnet ammunisjon og eksplosiver som er dumpet i Mjøsa. Også på steder man ikke kjente til. Den selvkjørende ubåten Hugin deltar i det store prosjektet. Denne typen avansert havforskningsteknologi har aldri vært brukt i ferskvann tidligere. Foto: NTNU Foto: NTNU Foto: Merete Nyheim / NTNU gemini • 2024 64
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=