Det som kjennetegner Oppdrag Mjøsa, er et ønske om å gjøre noe som kommer samfunnet i sin helhet til gode. og forholder seg til innsjøen. Ved hjelp av en omfattende spørreundersøkelse skal vi finne ut alt fra hvordan folk opplever vannkvaliteten i Mjøsa, til om de fisker eller bader i innsjøen, forklarer Eikemo. Spørsmålene deltakerne i Mjøsundersøkelsen blir stilt overfor er ikke bare forskernes egne. De er nemlig utformet med hjelp fra representanter fra lokal- befolkningen. Det bidrar til å gjøre forsk- ningen mer treffsikker, mener Eikemo. GIR FORSKNINGEN LEGITIMITET • Det brukes enorme summer på forskning i Europa i dag. Bare i Norge ligger bevilgningene til forskning og utvikling på omkring fire prosent av det totale statsbudsjettet. Det vil si nærmere 50 milliarder kroner. Når man investerer slike samfunns- ressurser er det også viktig å bygge legitimitet rundt forskningen, mener Siri Granum Carson. – Samfunnsnytten av månelandingen kan nok diskuteres. Det som kjennetegner mer målrettede samfunnsoppdrag som Oppdrag Mjøsa, er et ønske om å gjøre noe som det er bred enighet om at kommer samfunnet i sin helhet til gode. Borgerinvolvering er en måte å sørge for det på, sier Carson. Det å inkludere vanlige borgere i forskningen har dessuten vist seg å ha andre fordeler. FÅR HJELP AV LOKALE FISKERE • Jan Grimsrud Davidsen er biolog ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han leder blant annet en forskningsgruppe som kartlegger sjørøyas liv på Grønland. Nå har han tatt med seg en ny gruppe forskere for å gjøre det samme med ørreten i Mjøsa. – Målet er blant annet å finne ut om ørreten bruker hele innsjøen som et felles matfat, eller om den kun holder seg til visse deler, forklarer Davidsen. På grunn av høye verdier av miljøgifter som PCB og kvikksølv har nemlig gravide og ammende lenge blitt advart mot å spise fisk fra Mjøsa. Ved å utstyre fisken med elektroniske sendere og sette ut lyttebøyer som registrerer når den svømmer forbi, vil man kunne danne seg en oversikt over hvordan fisken vandrer. Denne innsikten vil i sin tur kunne gi oss mer detaljert kunnskap om mjøsørretens helsetilstand, forteller Davidsen. Men for at fisken i det hele tatt skal kunne merkes, må den først fanges. – Vi har fått god hjelp fra lokale fiskerforeninger. Her er det mye kunnskap og erfaringer å dra veksler på. Mjøsa er ikke vår innsjø, og vi er helt avhengig av hjelp fra de lokale. Vi kjenner ikke innsjøen slik de gjør, sier Davidsen. Han har ledet prosjekter som involverer medlemmer av lokalbefolkningen tidligere og mener at effekten ikke bare er klar, men også et lyspunkt i en tid hvor klimafornektelse, vaksinemotstand og vitenskapsskepsis brer om seg: – Vi ser at det å delta i slike prosjekter gir en eierskapsfølelse. Deltakerne får en aksje i forskningen. Det gjør det i sin tur langt lettere å akseptere resultatene, forklarer Davidsen. ØKT VITENSKAPSFORSTÅELSE • Også barn og ungdom skal forske på fisken i Mjøsa. Og de er ikke bare invitert med for å bedrive «liksom-forskning», forteller Davidsen. Innsatsen deres vil nemlig munne ut i reelle viten- skapelige bidrag. – Vi samarbeider med Vitensenteret Innlandet og Mjøsmuseet om å ta med flere skoleklasser ut på tokt. Elevene skal blant annet samle inn og studere fisk og bunndyr. Funnene deres vil inkluderes i NTNUs vitenskapelige samlinger, hvor de vil være tilgjengelig for forskere i frem- tiden, sier Davidsen. Slike og liknende folkeforskningstil- tak har man erfaringer med fra andre sammenhenger, som FNs tiår for hav- forskning, forteller Carson. Oppdraget består av seks forskningsløp som sammen skal bidra til en bred og tverrfaglig tilnærming til de sammensatte problemstillingene Mjøsa står overfor. Forskningen skal blant annet munne ut i en «digital tvilling» som vil vise innsjøens tilstand på ulike tidspunkt og simulere hvordan den kan bli. – Selve utgangspunktet i Oppdrag Mjøsa er at vi har å gjøre med et øko- system som er blitt til over tid og i samspill med en rekke naturlige og menneskeskapte forhold i verden. Deltakerne vil derfor kunne sitte igjen med kunnskap om alt fra klimaendringer og artsmangfold til historie og teknologi. Ikke minst kan det gi dem en dypere forståelse for hvordan forskning foregår og det arbeidet som ligger bak kunn- skapen som en gang kan bli til politikk som berører dem, forklarer Carson. Og kanskje er det nettopp denne typen forståelse fremtidens måne- landinger vil kreve av oss. ■ Kontaktinformasjon siri.granum.carson@ntnu.no 922 54 704 joern.wroldsen@ntnu.no 918 79 443 65 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=