forskningsråd, jobber forskere fra flere land. De gjør kjemisk analyse av farge- stoffet som vikingene brukte, og de undersøker tekstilkonserveringen. Fargelaboratoriet ved NTNU i Gjøvik, arkeologer fra Kulturhistorisk museum og tekstilkonservatorer fra Universitetsmuseet i Bergen samarbeider når fragmentene nå skal settes sammen i en helhetlig historie. – Bitene er ekstremt skjøre, og arkeologer kan ikke fritt flytte på dem. Derfor utvikler vi en programvare der de kan laste opp fotografier av fragmentene for å flytte dem rundt. Vi kan også øke kontrasten i bildene for å gjøre mønstre mer synlige for det menneskelige øyet. Slik kan puslespillet løses digitalt. Det sier Davit Gigilashvili. Han er postdoktor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU i Gjøvik. Gigilashvili synes det er et eventyr å være med i arbeidet. – Det er et puslespill som blir ekstra spennende å løse fordi ingen i verden kjenner svarene ennå, sier han. SEKS METER UNDER BAKKEN • Når du legger et vanlig puslespill, har du fasiten på lokket til esken med biter. Men hva når motivet og biter mangler, farger er falmet og mange av bitene er ødelagt etter å ha ligget seks meter under bakken og vært herjet med av gravplyndrere? – Vi vet heller ikke om det var flere kunstverk der før motivene begynte å gå i oppløsning. Når vi sammenligner to fragmenter, har vi med andre ord ikke en garanti for at de tilhørte det samme tekstilet, sier Gigilashvili. De har derfor latt en datamaskin foreslå puslespilløsninger ved hjelp av kunstig intelligens. Algoritmer skal altså identifisere hver enkelt bit med gammelt stoff og motiv og se denne i sammenheng med andre fragmenter. UERSTATTELIGE MENNESKER • Maskin- læringsmodeller har imidlertid ikke kunnet gi svært gode svar. De har sett millioner av bilder av katter og hunder, busser og sykler, og har lært å skille mellom dem. Men de har aldri sett tekstiler fra vikingetiden. Derfor gjør de ofte feil. I en forskningsartikkel argumenterer Gigilashvili og medfor- fatterne for at det trengs store datasett med bilder for å trene modellene. Men hva er da løsningen når datamaskin og programvare ikke alltid er til hjelp? Da må datateknologi koordineres med kunnskapen til arkeologer. De antar hvilke fragmenter som er like og kan kommentere om resultatene gir mening. – Arkeologene kan oppdage likheter i stil og produksjonsteknikker som kan indikere om fragmentene hører sammen. Maskiner bør så ta inspirasjon fra dette og etterligne arkeologenes atferd. Selv om datamaskiner kan gi interessante forslag og verdifull hjelp, er menneskelig ekspertise i denne jobben uerstattelig. Og vil være det i overskuelig fremtid, mener Gigilashvili. VIKINGVITEN PÅ NY MÅTE • Å pusle sammen 1200 år gamle biter av billedvev kan gi ny kunnskap om vikingenes liv. Og i tillegg til å hjelpe arkeologer kan programvaren også tas i bruk i dataspill og undervisning om kulturarv og om vikingenes liv, tror Gigilashvili. ■ Kontaktinformasjon davit.gigilashvili@ntnu.no Foto: George Alexis Pantos Arkeologer fant over 80 fragmenter fra en eller flere billedvever i Osebergskipet. Davit Gigilashvili ved Fargelaboratoriet, NTNU Gjøvik. 61 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=