AI, OK? Inga Strümke tror ikke kunstig intelligens tar over verden med drapsroboter. Men kanskje kan AI drepe gnisten din. Av Steinar Brandslet ontoret er ikke direkte kjedelig, men cella innenfor glassdøra på NTNU avslører ikke akkurat at dette er basen til en av landets mest kjente forskere heller. For førsteamanuensis Inga Strümke er blitt en slags guru for folk som er interessert i kunstig intelligens i Norge, litt på grunn av boka «Maskiner som tenker». Litt mer fordi hun liker å dele det hun kan med resten av oss. Nå skal EU innføre nye og strengere regler for bruken av kunstig intelligens, den såkalte AI Act. Som EØS-medlem henger Norge seg antakelig på med nøyaktig de samme reglene. – Jeg er ingen tilhenger av regulering for reguleringens skyld, sier Strümke. Men hun ser flere grunner til at Norge skal være med på akkurat dette. – Norge er en del av Europa og verden. Det er politisk viktig at vi fort- satt samarbeider tett med EU om disse spørsmålene. Men utover det rent politiske, er AI Act viktig for deg og meg også. – Vi skal ikke ha AI som utnytter folks svakheter, sier hun. Bruk av AI som kan være farlig eller urettferdig, får mye strengere regler enn bruk som tilsynelatende er mer uskyldig. Noen bruksområder blir rett og slett forbudt i EØS og EU. Du får ta en kikk på faktaboksen et sted på sidene her. – Reglene skal beskytte oss forbrukere. De skal bidra til at vi er trygge og kan ha tillit til bruken av AI, oppsummerer hun. HVA OM VI IKKE FÅR REGLER? • Men. Er det nå så farlig om vi ikke får sånne regler, da? Alle vet jo at regler ofte er irriterende. – Vi kan jo gi blaffen i trafikkreglene også, sier Strümke. – Da kan alle kjøre mye fortere. En kort stund. Til det smeller. – AI er en så sterk kommersiell kraft. Da Chat GPT åpnet, tok det fem dager før de hadde 1 million brukere, sier hun. Chat GPT er i hvert fall foreløpig den mest berømte chatboten. Elever og studenter i hopetall har allerede tatt snarveier ved å bruke den. – Vi er ennå ikke ferdige med å håndtere bruken av AI i utdanningssektoren, sier hun. For når du lar AI gjøre nesten alt arbeidet, er det neppe stort du lærer heller. FLERE HAR REGLER • Nå heter det visst KI på norsk, for «kunstig intelligens», og på norsk får da EU-reglene også navnet «KI-forordningen». Men Strümke bruker mer eller mindre konsekvent den inter- nasjonale betegnelsen AI for «artificial intelligence», og så får det vel heller vanke kjeft fra språkfolket. Men. Det er jo ikke sånn at resten av verden nødvendigvis vil forholde seg til de samme, strenge reglene som EU og Norge. Hva skal hindre for eksempel Kina eller USA i å ha et slappere regel- verk og dermed kanskje gi dem en konkurransefordel? – Ingenting. VI kan ikke hindre andre land i å ha andre regler. Men det er en myte at bare EU regulerer bruken av kunstig intelligens. Tidligere i år hadde USA allerede 58 ulike regelverk for bruk av kunstig intelligens, rett nok fordelt på flere ulike delstater. Men det er altså ikke fritt frem andre steder heller. – Vi må velge hvilket samfunn vi ønsker å ha. EU har hatt en tendens til å sette en presedens for andre, sier hun. EU GÅR OFTE FORAN • Der EU går, følger nemlig andre deler av verden gjerne etter. Strümke illustrerer det ved å vise frem en USB-C-kabel, den nye standarden for ladekabler i store deler av verden. Den ble nylig innført tross mye skrål og skrik fra teknologiselskaper i starten. Men snart kan du altså slippe å ha hauger av forskjellige ladekabler liggende, det skal holde med én type. Som ekstra for- deler overfører USB-C både mest data og K KUNSTIG INTELLIGENS | INGA STRÜMKE gemini • 2024 16
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=