TEMA: KLIMALØSNINGENE er faktisk vannreservoaret. Dersom Norge skal bygge ut offshore vindkraft slik ambisjonene til regjeringen er, så må vannkraftverkene våre bygges ut med mer effekt. SOL, OGSÅ I NORD Selv så langt nord som hos oss, er det lønnsomt med sol. Solceller koster ikke all verden å produsere, og det er ingen som står på barrikadene og protesterer. I tillegg gir produksjonen grønne arbeidsplasser. – Solenergi vil, om noen tiår, ta over som hovedkilde til verdens energiproduksjon sammen med vind, sier Steve Völler, elkraftingeniøren på NTNU som i årevis har jobbet med solenergi og energilagring. – Det er en uendelig ressurs. Solcellene er enkle i bruk og lever lenge, mellom tjue og førti år uten å miste særlig av effektiviteten. Solceller krever nesten ingen vedlikehold og kan settes på alt oppsatt tak, fasader og annen infrastruktur. Solceller kan også erstattes i takplater og fasadematerialer. De kan dessuten resirkuleres. Det vil spare både materialer og arbeidskraft – og gi en langt snillere strømregning. Forskerne ved NTNU og SINTEF har også gått i bresjen for å lage solcellepaneler som både lager strøm og varme – samt øke effekten ved å gi det et eget kjølesystem. Det er vannkraften som gjør den norske produksjonen av solcelle- råstoffet silisium til den mest miljøvennlige i verden. Nå har forskerne fra SINTEF og NTNU attpåtil tatt patent på en industriell prosess der det er mulig å fjerne direkte utslipp av CO2 og NOx. Prosessen, SiSAI, bruker aluminium istedenfor karbon som såkalt reduksjonsmiddel. I tillegg kreves bare en tredel av energiforbruket. ET BIOLOGISK «BATTERI» I NULLHUSET Sola skinner og vinden blåser, men hvor skal vi gjøre av energien når vi produserer mer kraft enn vi bruker? I ZEB-laben til SINTEF og NTNU, der navnet står for Zero Emission Building, står noe som kan minne om en skipskonteiner. Inn og ut av innretningen går det flere rør. Gjennom dette systemet fraktes varme inn – og etter hvert – ut igjen. Denne «konteineren» gjør det mulig å lagre energi på varme, solrike eller vindfulle dager – og hente den ut igjen på kalde. Teknologien bak løsningen baserer seg på det som kalles faseendringsmaterialer i kombinasjon med varmepumper. Faseendringsmaterialer har det til felles at det har et smeltepunkt som er høyere enn null. I dette tilfellet er det en biovoks, basert på vegetabilsk olje som ikke egner seg til mat. I likhet med vann som blir til is, går voksen over til fast krystallliknende form når den blir kaldt nok. I ZEB-laboratoriet kommer energien som lagres i boksen fra solceller. Men energikilden kan være hva som helst; spillvarme fra en fabrikk eller overskuddsenergi fra en vindturbin. Løsningen er ikke noe for privatpersoner fordi den krever en del plass, men for borettslag, industri- eller kontorbygg er den ideell. SINTEFforskerne som står bak ideen, har dannet selskapet Cardesian og har en plan om å ta løsningen ut i verden. HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER Energibæreren som står fremst i NATURENS EGEN GEOENGINEERING Ved å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet, kan et stort vulkanutbrudd føre til en nedkjøling av jorden på 0,2 til 0,4 grader i ett til tre år, avhengig av hvordan røykskyen stiger opp, ifølge Cicero. Fordi temperaturen på jorda øker mer enn forskerne har trodd, mener stadig flere at vi må kjøpe oss tid. Med andre ord: ta i bruk menneskeskapte løsninger som kan skjerme oss for solinnstråling. Foto: AdobeStock 27 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=