alt av lagring av CO2 i hele Europa siden 1996, da vi begynte å lagre på Sleipner, sier Røkke og tilføyer: – Denne teknologien er et premiss for at vi skal nå klimamålene, men jobben er ikke gjort med Langskip. Vi trenger mange flere slike prosjekter om det skal monne. På den lyse siden har vi nok lagringsplass å ta av under havbunnen. Vi har hele Nordsjøen og Norskehavet; det største CO2-lagringspotensialet i hele Europa. Men å kvalifisere et lager for CO2 tar fort fem til ti år. Så vi har veldig dårlig tid. EN VINN-VIND-SITUASJON Så er det vinden, den vi kan fange og som folk med greie på tall og CO2regnskap liker godt. Den er jo både lønnsom, effektiv og teknologien er kjent og på plass. Men, som vi vet nå, er det mye motstand knyttet til naturinngrep. I framtida skal vi til havs, med ute av syne, ute av sinn. Politikerne mener i alle fall det. Målet er å tildele areal for å bygge ut 30 gigawatt havvindkapasitet innen 2040. Ferdig utbygd vil det gi om lag 150 TWh i årlig energiproduksjon. Til sammenlikning: I 2021 brukte hele Norge rundt 140 TWh, ifølge tall fra SSB. – Verdens første flytende hav- vindturbin ble installert i Norge alle- rede i 2009, sier forskningsleder John Olav Giæver-Bie Tande ved SINTEF Energi. Tande fikk i 2019 en internasjonal pris, Mission Innovation Champion, for sin forskning på havvind, en pris som for øvrig ble etablert av Bill Gates og Barack Obama. Det var SINTEFs forskning som gjorde det mulig for Equinor å bygge verdens første kommersielle vindkraftanlegg til havs, Hywind, som ligger tre mil utenfor småbyen Peterhead i Skottland. – Norge står ved en unik korsvei, der havvindutvikling ikke bare kan møte økt etterspørsel etter ren energi, men også danne grunnlaget for en stor og konkurransedyktig leverandørindustri. SINTEF leder også forskningssenteret NorthWind, som skal bidra til lønnsom eksport av havvind, kutte kostnader og sørge for at miljøpåvirkningene blir så små som mulig. Men hvor stort areal av Nordsjøen må tas i bruk for å dekke energibehovet? – Det kommer an på hvor tett turbinene blir plassert, men et rimelig anslag er et areal på om lag 6000 kvadratkilometer. For ordens skyld: Det er fire promille av arealet vi har til rådighet der ute i havet, fordelt på Norske- havet og Nordsjøen. – Flere flytende turbinkonsept er under utvikling og testing i Norge. Generelt trengs flytende turbiner for havdyp som er større enn 60-70 meter, mens bunnfaste turbiner brukes for grunnere områder, sier Tande. Men det er dyrt å bygge ut havvind. Kort sagt trengs tre ting for å kutte kostnader: utbygging, forskning og innovasjon, ifølge forskeren. KUNSTEN Å BALANSERE Vannkraft dekker 87 prosent av behovet Norge har for elektrisk kraft. Dette er rundt halvparten av all energi-bruk her til lands. Det kan kanskje virke litt merkelig å mene at vi bør tyne ut enda mer. Men det er mye å hente. Tjue prosent mer, faktisk. Den store fordelen med vannkraft er at det er mulig å åpne slusene når behovet for strøm er der. Og tar vi i bruk pumpekraftverk, blir det mulig å balansere tilgangen til kraft. – Vannkraft kan ta hele balansen mellom de rene energikildene i Norge. Dette sier Ole Gunnar Dahlhaug, som holder til på Vannkraftlabora- toriet, et bygg som forresten kalles for NTNUs mest lønnsomme bygg. Professor Dahlhaug forteller at når strømprisene er lave, er en lur løsning å pumpe vann fra en dam til et annet reservoar som befinner seg høyere i terrenget. Og – når strømprisene er høye: slippe kreftene løs og produsere mer energi. I en rapport fra 2023 er nettopp denne løsningen skissert når forskerne på Gløshaugen i Trondheim har analysert energisituasjonen, og selvsagt også gitt rådene videre til våre politikere. – Ta analogien med biler: Du kjører en liten bil med en tung campingvogn på slep, og du skal opp en bratt bakke. Da holder det ikke bare å ha nok batterikapasitet eller bensin på tanken. Du må også ha nok effekt til å dra alt opp, sier professoren. Dahlhaug sier at mediene ofte blir forvirret. – Når vi sier at vi vil doble effekten på vannkraftverk, så handler det ikke om energi i det hele tatt – men kun større turbiner slik at vi kan få nok effekt tilgjengelig den dagen det ikke blåser, sier han og tilføyer: – Det billigste batteriet i verden PROBLEM, MEN OGSÅ LØSNING Oljebransjen har bidratt stort til verdens klimaproblem – men sitter også på en mulig løsning: Forskernes budskap er klart. Uten CO2-fangst og lagring, klarer vi ikke å stagge klimaendringene. I den undersjøiske Utsiraformasjonen har vi lagret CO2 siden 1996. Vi vet det er trygt, og vi vet hvordan vi kan gjøre det. Men volumet må opp i svært stor skala. Foto: Øyvind Gravås og Bo B. Randulff/Equinor gemini • 2024 26
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=