TEMA: KLIMALØSNINGENE slikt anlegg kan blir flere MW, eller flere tonn damp per time, sier professoren. KAN SPARE 40 VINDKRAFTVERK Forskere ved NTNU og SINTEF mener det er fullt mulig å halvere energiforbruket i bygg vi allerede har. Det betyr at vi kan spare naturen for cirka 40 vindkraftverk a la Storheia på Fosen i Trøndelag, innen 2050. Ser vi kun fem-seks år fram i tid, til 2030, er kuttet på 13 TWh. Dette tilsvarer produksjonen fra 1000 vindmøller, eller det årlige strømforbruket til innbyggerne i Bergen og Trondheim til sammen. Energisparingen i bygg kan vi se på som et skjult kraftverk, et vi ikke bygger, men som er det største noen- sinne her til lands. Alt dette vet SINTEFs forskningsleder Lars Gullbrekken en hel del om. Han har jobbet med saken i 14 år. – De mest kostnadseffektive tiltakene er etterisolering av kalde loft, samt installering av luft til luftvarmepumper, forteller Gullbrekken. Det er nesten alltid mer miljøvennlig å energioppgradere og finne smarte løsninger, enn å rive bygg. Men må vi rive, bør vi også tenke på gjenbruk. For eksempel om murstein kan brukes på ny. Et av de aller viktigste materialene, betong, er også svært viktig å få så miljøvennlig som mulig. I dette nummeret er det en reportasje om nettopp det; i dag kan betong produseres med 80 prosent lavere klimaavtrykk, og samtidig ha nesten ubegrenset levetid. UTEN CO2-FANGST GÅR DET IKKE Smarte løsninger for smart ressursbruk er ikke nok. Vi må rett og slett fange og permanent lagre CO2. – Vi kommer ikke utenom karbonfangst- og lagring (CCS), sier bærekraftdirektøren i SINTEF, Nils Røkke. For det er grovt sett tre måter å få redusert klimagassutslippene på: Å redusere utslipp, å fjerne CO2 fra atmosfæren eller kjøpe oss tid ved hjelp av såkalt geoengineering. Det siste er kontroversielt, fordi det innebærer å hindre solinnstråling til jordkloden. – Det er ikke mulig å elektrifisere absolutt alt. Derfor må ta i bruk CO2fangst og CO2-transport og -lagring, sier Røkke, som har vært en pådriver for CCS i over tjue år. FNs klimapanel, en samling av de beste forskerne i verden, sier det samme. Røkke forteller at EU har gått fra å være skeptisk til CCS til å ha et mål om 50 millioner tonn lagret per år i 2030. Det er like mye som Norge slapp ut i fjor. Dette skal øke til 280 millioner tonn i 2040 og 450 i 2050. Hvert år. – CO2-håndtering har fått en renessanse med det nye regelverket og lovene som nå lages i EU. Systemet gir ansvaret tilbake til de som produserer klimagassutslipp. Det blir som en returflaskeordning, sier Røkke. Her på berget henger vi etter. Men noe skjer, og det skjer allerede til neste år: Myndighetenes plan om å ta hånd om CO2 på en trygg måte, skal settes ut i live: CO2 skal fanges fra industrien, som i dette tilfellet er fra sementfabrikken til Heidelbergs Materials i Breivik og Hafslund Oslo Celsios forbrenningsanlegg. Først gjøres CO2-en flytende, før den fraktes til mellomlagring på Øygarden utenfor Bergen. Derfra skal klimagassen pumpes gjennom rør, ned til 2600 meters dyp. Der skal den lagres. Langskip, som prosjektet kalles, er Europas største fullskala CO2-håndteringsprosjekt. Aldri før har norske myndigheter investert så mye i ett enkelt klimaprosjekt; 20 milliarder kroner av en totalkostnad på 30. – Det er Norge som har stått for 25 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=