Denne teknikken er brukt i tre tusen år, kanskje enda lenger. Bindemiddelet har vært ymse gjennom tiden. En har tatt det man har hatt for hånden så å si. Det vi vet er at egypterne brukte gips som bindemiddel når de bygde pyramidene sine. Dette til tross for at gips løses opp i vann, men så regnet det heller ikke all verden der nede. Grekerne og romerne brente kalk, og fikk et pulver som herdet ved hjelp av vann og CO2. – Romerne blandet aske fra vul- kanen Vesuv, og fant ut at betongen ble mye hardere. Så skal det gå lenge, helt til 1800-tallet, før britene fant ut at det var mulig å brenne leire og kalk som blir sement. Deretter fant smarte hoder ut at det er smart å bruke armering, særlig hvis en vil bygge stort og høyt. Betongen tåler et høyt trykk, men strekkstyrken er det så som så med. Faktisk er strekkstyrken kun rundt en tiendedel av trykkstyrken. Det er derfor stålet brukes i betongen. Det store spørsmålet for Justnes denne sommerdagen for snart ti år siden, var om stålets tid kunne være omme og en grønnere betong overhodet kunne lages. Kunne det være en start på aluminiumets æra i byggebransjen? SEMENT OG KAFFE • Dagen etter spaserturen med ingenting, og siden blåleiretankene i hodet, var Justnes atter tilbake på jobb. Han sølte ikke bort tiden, og hentet tre kopper. En som ble fylt med sement og vann, en annen der 55 prosent av sementen var brent blåleire og kanskje viktigst av alt denne morgen – en kopp kaffe til seg selv. Så duppet han to biter aluminium i de to førstnevnte koppene, og stirret nedi. I koppen der det bare var sement, begynte det raskt å boble hydrogengass. Det var som forventet. Aluminium liker jo ikke høy pH. – I den andre koppen var det helt stille, sier Justnes. En oppsiktsvekkende stillstand. – Jeg tok bilde av de to koppene, og avtalte et møte med Hydro. Etter sju år med diskusjoner som i rettferdighetens navn kalles for forskning, riktignok uten midler til doktorgradstipendiater på grunn av prosjektets høyst usikre utfall og nytte, sto ei lita bro over elva Grødøla i Sunndal fiks ferdig i fjor sommer. Den var ikke all verden å se til ved øyekast. Knapt tjue, maks tretti meter, med vekten fordelt på fire betongpåler. Den nye betongen på oversiden, aluminium under. Og litt aluminium på oversiden, av estetiske grunner. Helt utenkelig med stål slik oppe i dagen. En sensasjon, rett og slett. – Aluminum tåler både CO2 og klorid. Det har derfor uendelig levetid i forhold til stål. En hel del hundreår, kanskje til og med tusen, anslår Justnes. Blåleire finnes over alt. Det er bare å spa det opp og hive det i ovnen. En annen fordel med å bruke leire, er at betongen rett og slett ikke behøver å være like massiv som før, for å hindre at CO2 og klorider trenger inn til armeringen. Og med mindre betong, jo mindre klimautslipp. Summen av det hele er kortreist blåleire, som pozzolan, som kun trenger å spas opp, og som kun må varmes opp til 800 grader, i stedet for 1450. Legg til aluminium, som krever halvparten så mye varme som stål, og det totale CO2-utslippet raser ned med mellom 60 og 80 prosent. Og enda mer hvis en tar med så å si uendelig levetid og null vedlikehold. Men det er flere som er i ferd med å gjøre betongindustrien grønnere på verdensbasis. En av de mest sentrale er en annen SINTEF-forsker. KUNSTEN Å BYTTE UT KULL • Én ting er blåleiren, reduksjon av pH, bruk av aluminium, en kjemisk prosess med halvert temperatur og alt det Justnes har drevet med: det er mer å hente, selvsagt er det det. Skal betongen bli enda mer miljøvennlig, er det én viktig faktor til som må med i beregningen: Energi. SINTEF-forsker Kåre Helge Karstensens er på den ballen. Jobben hans er ikke i laben, slik tilfellet er hos Justnes, men ute i felt – og langt utenfor Norges grenser: – Kull er brukt i tusenvis av år, sier sjefforsker Karstensen. – I 1972 fikk vi den første store oljekrisen. Når prisen skyrocket på grunn av politiske forhold, begynte sementindustrien i USA å erstatte fossilt brensel ved å ta avfall som uansett måtte behandles. Det er dette samprosessering går ut på, forteller han. Siden midten av 1980-tallet har SINTEF-forskeren jobbet i hundre land med å ta i bruk og tilrettelegge for samprosessering. Karstensen startet her hjemme, hos landets eneste sement- produsent Norcem, som fra scratch begynte med å stappe inn alt fra papir, trevirke, kjøttben fra høns og plast inn i en høytemperatur-sementovn. Inn i ovnen også med farlig avfall, samt lakk, oljer, maling og andre kjemikalier. Et nybrottsarbeid som har gitt resultater. Ståa her på berget nå er at sement- industrien har erstattet mer enn 75 prosent av kullet sitt med avfall. – Dette er en vinn-vinn-situasjon både for samfunnet og sementindustrien. Basically for alle, sier Karstensen om samprosessering. KLIMAVENNLIG BETONG Den aller første skyskraperen dukket opp i Chicago på slutten av 1800- tallet, et resultat av fusjonen mellom kapitalisme og stålindustri. Den første skyskraperen, Home Insurance Building, ble reist i 1885. Opprinnelig bygd i ti etasjer, siden bygd på med to etasjer til, og strakk seg 55 meter over bakken. I dag ville bygget vært en lilleputt, knapt noe å bry seg om. En bygning må være over 150 meter høy for å kalles en skyskraper. I skrivende stund må en bygning ruve 338 meter over bakken for å komme på listen blant de hundre høyeste bygningene i verden, ifølge Council on Tall Buildings and Urban Habitat (CTBUH). Den høyeste bygningen, bør du kunne navnet på, siden spørsmålet dukker ofte opp i quiz: Det er Burj Khalifa i Dubai. Da den sto ferdig i 2010, strakk den seg 828 meter til værs. Kilde: snl.no og skyscapercenter.com FAKTA gemini • 2024 50
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=