matsektoren. Ingen matvarer ble forbudt, men usunne og miljøskadelige matvarer ble dyrere, mens sunn og miljøvennlig mat ble billigere. Nøkkelvalgene som ga lavere karbonfotavtrykk, var fornybar elektrisitet og oppvarming, elektriske kjøretøy, vegetarisk eller vegansk kosthold, og å unngå flyreiser. KARBONET FORBLIR I MYRA Hans Kristen Stenøien Professor, ekspert på moser og myr. Direktør NTNU Vitenskapsmuseet. 1: Vi har fått til en riktig balanse mellom menneskers forbruk og naturvern. Det gjør det mulig å opprettholde det unike artsmang- foldet vi har i Norge. Karbon forblir trygt lagret der det hører hjemme: nede i myra og ikke oppe i lufta. Slik hindret vi store klimagassutslipp, og sikret at utrydningstruede, karbon- lagrende torvmoser er levedyktige. Vi har fått tilbake de opprinnelige økologiske funksjonene på en del av de ti tusen kvadratkilometerne med myr vi tidligere har ødelagt. Det meste av dette var kalkrik myr i lavlandet. Ved å restaurere disse arealene har vi fått tilbake levedyktige bestander av tidligere sterkt truet stakevanemose og kritisk truet striglegulmose. Vi har ivaretatt en naturtype som både hindrer flom og spredning av skogbranner. Vern og restaurering har hjulpet mange arter, ikke minst mennesket selv. 2: Vi innså at å ødelegge myr både er uheldig og fornuftsstridig. Derfor ble det innført et forbud mot nedbygging og drenering av myr. Viktigst var at vi fikk slutt på etterspørselen etter å drenere myr til mer eller mindre gode formål. Det samlede myrarealet som var avsatt til utbygging i norske kommuner i 2024 kunne gitt klimagassutslipp på nivå med, eller høyere enn, de årlige norske utslippene. Vi innså at klimagassene måtte forbli i bakken. Vi passet på å balansere mellom det vi forbruker av myr, og det som blir restaurert. Med andre ord, vi fikk til et stort, systematisk skifte i måten å tenke på: naturen må utnyttes på dens egne premisser. RYDDER OPP PÅ KLODEN Kam Sripada Forsker, nevroviter. Leder Senter for digitalt liv Norge. 1: Innen 2050 har mange år med samarbeid mellom forskere og andre interessenter gitt oss en solid kunnskapsbase. Vi vet hvilke tiltak vi kan gjøre for å stoppe forurensning og rydde kloden for kommende generasjoner. Luft- og plastforurensning er blitt så synlig at ingen, hverken politikere, myndigheter, industri eller privatpersoner lenger ser bort. Politisk vilje til regulering av kjemikalier er endelig blitt satt ut i livet. 2: Industri og myndigheter tok det ansvaret de har, for å regulere inntak av miljøgifter hos barn. Etter mange tiår uten tilstrekkelig handling, nådde vi et vendepunkt hvor vi investerte i strengere regulering, håndheving og omfattende oppryddingsarbeid globalt. Både den globale plastavtalen og vitenskapspanelet om kjemikalier, avfall og forurensning begynte å virke fra 2025. Begge gjorde en positiv forskjell fordi de var så ambisiøse, bidro til samarbeid mellom alle land og en sakte, men sikker kursendring. Alle barn har rett til et rent, sunt og bærekraftig miljø. Vi anerkjente barns rett til å demonstrere, protestere og klage. Ett eksempel på dette, var da unge klimaaktivister, med Greta Tun- berg i spissen, klaget flere land inn for FNs barnekomité for brudd på barnekonvensjonen i 2019. FORTSATT PÅ ET VIPPEPUNKT Bernt-Erik Sæther Professor, populasjons- økolog, direktør NTNU Senter for biodiversitets- dynamikk. Leder Gjærevollsenteret NTNU. 1: Vi er fortsatt på et vippepunkt. Vi har trolig snudd en negativ utvikling for det biologiske mangfoldet. Vi hadde allerede satt mange arter på dødskorridor, før vi bestemte oss for å gi plass for naturen igjen. Perioden mot 2050 ble raskere kritisk for langt flere arter en forutsatt, og mange er fortsatt sårbare. For eksempel har fugl og insekter som lever i og rundt kulturlandskap formet av jordbruk, skogbruk, og marin utbygging gått sterkt tilbake. Mye er fortsatt usikkert. Lyden av naturen har endret seg dramatisk, det er blitt stillere rundt oss. Med varmere klima, har malariamyggen spredd seg til Norge. Villsvinet har også etablert seg i store bestander og endret mange øko- systemer spesielt på Sør- og Østlandet. 2: Den globale naturavtalen satte natur på dagsorden. Vi innså at vi ikke kan snu klimaendringene uten å ta vare på naturen. Det skjedde en dramatisk holdningsendring, politikere og myndigheter innså at man ikke kunne vente med å ta store grep. Vi fikk på plass en overordnet plan for norsk natur, og inntok et naturperspektiv på ulike inngrep og utbygginger. Bestemmelser for hva som er akseptable måter å drive både skogbruk og landbruk på ble innført og håndhevet. Det ekstreme klimaet vårt har til alle tider stoppet oss fra å utvikle et ødeleggende industrielt landbruk. Det ble et fortrinn, og vi bygde videre på solide tradisjoner for å bruke naturen på en bærekraftig måte. Vi sluttet å bygge ned høyfjellsområder, og gjorde det mulig for kuldekjære arter å bevege seg nordover og få tilgang på større områder for å overleve. ■ Avtalen skal redde og bevare verdens natur- og biomangfold. 196 land er med, USA er eneste FN-land som ikke har signert. Noen av målene som skal nås innen 2030: • 30 prosent av all natur på land skal vernes • 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver skal vernes eller bevares • 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert • Utryddelsen av arter skal stanse • Det globale matsvinnet skal halveres • Avfallsmengder og forbruk skal drastisk ned • Land skal kutte subsidier til prosjekter som ødelegger naturen FNS NATURAVTALE (2022): 55 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=